Ann Helen Moen

Jeg er stolt av å bo i denne kroppen

  • Publisert: 27.05.2016, 00:08
  • Kategori: Trening
  • Så var det gått enda nye 6 uker. 

    Da jeg skrev forrige blogginnlegg virket det som enden av visa var så ufattelig langt borte. Da jeg startet dette treningsprogrammet så jeg for meg hvor sent tiden kom til å gå. Jeg var jo så spent på hvordan det skulle gå. Ville jeg holde ut? Ville jeg se noe forandring? Ville jeg holde treningsguiden? 

    Ett lite øyeblikk så det mørkt ut da jeg begynte i jobb igjen, og ikke minst fingeren fikk seg en real omgang. På ett tidspunkt var jeg konstant sliten, og jeg orket ikke stort mer en arbeid og trening. Dagene endte med at jeg la meg i 21-tiden, og min kjære ble sittende igjen for seg selv i stuen. Ikke at han ble så veldig lei seg for at han kunne se og spille hva han ville, men vi mistet tid sammen som vi tidligere hadde. I tillegg så har jeg en ganske sporty kar som sykler mye, og som annen hver dag setter seg på sykkelsetet og blir bort i mange timer enkelte dager. 
    Heldigvis ble arbeidstidene mine bedre, og sakte men sikkert kom jeg inn i en grei rutine. Gjennom alt er jeg veldig glad for at jeg klarte å holde meg til treningen. Det var tider jeg bare ville drite i det, og andre dager hvor jeg ærlig skal si at det ble halvhjerta gjennomført. Men, det er bedre at det er gjort i 50% gass enn ikke gjort i det hele tatt. 

    Heldigvis ble ting bedre, og jeg hadde mer energi og overskudd til både barn og kjæreste. Det ble også lettere og trene, og faktisk yte mer en bare 50%. 



    Så før jeg viste ordet av det hadde jeg faktisk gjennomført min siste økt i det 12 uker lange treningsprogrammet til Sophie Gray. Det var veldig rart å være ferdig, men likevel var det spennende å se at jeg ikke bare hadde klart å gjennomføre det, men det viste seg også at det var en del forandring. Når du gir så mye for å forbedre helsen din, så er det uten tvil utrolig kjekt å se forskjell. Min hovedgrunn for å begynne og gjennomføre dette var for å bli sunnere, ta mer bevisste valg og ikke minst oppnå en sunn og sterk kropp. Hvilket tall som viste seg på vekten hadde aldri noe betydning, selv om jeg skal si at det var kjekt å se ett godt og gammelt (pre-pregnancy) tall lyse opp mot meg. For å understreke så har jeg ikke gått ned mange kiloene, men igjen, det var aldri poenget heller. Jeg ville se forandring i fysikk, utholdenhet, styrke, kosthold og centimeter. Det var viktigere for meg å se at det forsvant centimetere på de rette plassene enn at vekten viste ett tall jeg kun hadde hatt før graviditeten med Naomi. 

    Å det er så FORBANNA kjekt å se at det funker! 

    Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er så forbanna stolt over at jeg har vært så streng med meg selv når det kommer til treningen, og at jeg har gjennomført programmet når det skulle være ferdig. Også er jeg så sinnsykt stolt over hva min kropp kan. Ikke kan den bare lage og bære nydelige barn, men den kan gjøre dette. Jeg er så stolt av å bo i akkurat denne kroppen! 

    All ære til kroppen min for å være den forbanna gode maskinen den er, men også mye av æren skal gå til Sophie Gray for ett fantastisk treningsprogram som ikke koster skjorta, som ikke krever masse dyrt utstyr og som er gjennomførbart for en travel firebarnsmor i en litt krevende jobb!  

    FØR bilder finner dere i tidligere innlegg som du kan lese HER!

    Jeg tenker å komme tilbake med litt info om hvordan kostholdet har vært, og hvordan jeg har klart å motivere meg selv til å fortsette.
    FØLG MED! :)

  • Publisert: 27.05.2016, 00:08
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • Halvveis i treningsprogrammet - Slik ser kroppen ut nå

  • Publisert: 14.04.2016, 21:52
  • Kategori: Trening
  • For de av dere som har følger meg på Instagram har sikkert fått med dere bildene jeg delte i går. Det var inget annet enn kroppen dagen jeg begynte på treningsprogrammet, og kroppen i går. Da var jeg begynt på andre halvdel og jeg må si at forandringen er stor. 
    Ikke nødvendigvis -20kg og superkropp, men det ligger så mye mer bak. Kroppen min er 20 hakk sunnere, og det skal mye til for å ikke se at kroppen er forandret. 

    Jeg begynte reisen etter ett ønske om å bare kickstarte kroppen litt før jeg skulle ut i jobb igjen. Etter måneder på sofaen og en hverdag bestående av hva enn jeg måtte ønske på tallerkenen, innså jeg at det kanskje ville være litt greit å få beveget kroppen igjen. Vekten viste fremdeles ett par kilo over vekt før siste graviditet, men dette var ikke noe jeg hang meg opp i. Jeg begynte ikke å trene fordi jeg syntes jeg var tykk eller fordi jeg ikke var fornøyd med kroppen. Jeg var bare ikke lenger fornøyd med å være så slakk, usunn og ha for lite energi til å gjøre annet enn å slappe av hele dagene. 

    Ettersom at det er 6 munner å fø i denne familien, skal jeg ikke skryte på meg noe spesielt vid og god økonomi, så den eneste muligheten jeg hadde for å være aktiv ville være i min egen stue. Jeg vurderte første og starte med å bare saumfare youtube etter noen kanaler som hadde noen korte og gode økter, slik at jeg fikk trent mens Naomi hadde den lange hvilen sin. Med utrolig (utrolig!) dårlig kondis og anstrengelsesastma som sitter igjen fra ungdomsskolen, kunne jeg bare se langt etter en frisk løpetur etter ungene var i seng, eller å løpe opp og ned bakker med noe barnevogn. Her er det mer styrke som faller i smak, og det er greit å begynne med noe en kan mestre, enn å ville gi opp allerede første dagen. 

    Som jeg har nevnt i tidligere innlegg så falt valget på Sophie Gray's trenings-guide og aldri før har jeg vært så fornøyd med et treningsprogram. Her trengte jeg ikke noe ekstra utstyr utenom min egen kropp, og det var overkommelige øvelser som likevel utfordret kroppen. 

    I Sophie's trenings-guide stod det i begynnelsen at det ville være kjekt å ta bilder av kroppen underveis. Ikke bare ville det være kjekt å se forandringene, men også kunne gi en ekstra motivasjon fremover når du så at kroppen ble bedre trent. Så første dagen stilte jeg meg stolt opp foran kamera med selvutløser og smilte bredt. Jeg var usikker på hvor mye forandring det ville være, og var spent på om jeg ville se forandringen fort eller om det ville ta uker. 

    For å si det slik, jeg var ikke mye fornøyd når jeg så de første bildene etter jeg tok dem. Foran meg på skjermen så jeg ikke en overvektig ung kvinne, men en svært usunn en. Jeg skal ikke lyge, jeg har vært stolt av å si at denne kroppen hadde båret og født fire friske og fantastiske barn. Så når folk ga meg komplementer for kroppen tok jeg i mot med et halv-kleint smil om munnen. Jeg syntes det er viktig å være stolt av seg selv, uansett hvordan du ser ut. 

    Tonen var en annen når jeg så disse bildene. Jeg var alt annet en stolt. Denne flotte kroppen min som har båret frem fire perfekte barn falmet bort foran øynene mine og jeg var for blind til å se. Det som møtte meg var noe annet. 
    I dag ser jeg på denne kroppen med annet enn stolthet. Ikke fordi jeg så på meg selv som tykk, eller at den ikke hadde gjort jobben sin som rugemaskin, men fordi personen inni den kroppen ikke tok vare på den! Jeg tok den for gitt!

    Jeg ser på disse bildene av meg selv og vil unnskylde den for alt det usunne jeg dro den gjennom. Alt denne kroppen hadde gitt meg, og jeg tok den for inget annet enn et etui. 
    Denne kroppen har ikke bare gitt meg 4 fantastiske barn, men også gitt meg muligheten til å være aktiv, gå og løpe. Med og uten barna. Nå ser jeg på denne kroppen og er så glad for at jeg ikke lenger tar den for gitt!  Denne kroppen har gjerne båret de fire mest fantasiske ungene i verden, men den skal bære meg resten av livet, og den skal settes pris på! 
    Ja, selvfølgelig med sjokolade og kaker innimellom, men viktigst av alt skal den beveges på!

    Så du kan si at jeg satte kroppen i sjette gir og satte i gang. Ikke bare med trening, men også med å tenke på hva jeg pyttet i munnen. Snop og andre godsaker er forbeholdt helgen, og dagen skulle pakkes på med sunne og gode frukter og grønnsaker. Jeg starter ALLTID dagen med en smoothie, og plutselig så jeg alle muligheten i stedet for begrensningene som kom med sunt kosthold.

    Noen uker inn i treningen bestemte vi oss også for å prøve vegeterianer/veganer-livsstilen. Ungene spiser fremdeles vanlig pålegg og de får spise det de har og vil i barnehagen. Vi har bare tatt bort kjøttet i fra middagen eller lagt vanlig mat til dem, og uten kjøtt til oss. Så her hjemme har vi snudd sjokolade-livsstilen helt om og har funnet så mye glede i alt det gode som finnes der ute. 

    Dermed kan jeg nå se på gårsdagens bilder med et STORT smil om munnen. Ikke fordi jeg har gått ned 20 kilo (for det har jeg ikke), men fordi den kroppen som nå er avbildet er en sunn kropp. En kropp som blir beveget, spiser sunn mat, men også en kropp som vet å sette pris på lørdagen <3
    Denne kroppen er jeg stolt av, fordi den er fortjent og den er min. Jeg tar endelig vare på kroppen min igjen, etter nesten to år uten trening har jeg igjen satt i gang spakene og det er så uendelig deilig å bruke kroppen på en god måte igjen!



    JEG TRENER FORDI JEG ELSKER KROPPEN MIN, IKKE FORDI JEG HATER DEN! <3

  • Publisert: 14.04.2016, 21:52
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • Når du blir satt litt tilbake

  • Publisert: 05.04.2016, 11:44
  • Kategori: Trening


  • I går var jeg så uheldig å kutte meg ganske alvorlig på lillefingeren mens jeg var på jobb. 
    Vi holdt på med å gjøre klart til stenging, med å vaske alt utstyr. Uheldigvis imens jeg stod med oppvasken, så klarte jeg å spyle sjokolade sirup over hele veggen, og skulle bare vaske av veggen for å få det gjort med en gang. Jeg er opptatt av å få gjort mest mulig ting på en gang, slik at jeg blir fortere ferdig. Jeg liker å holde ett visst tempo igjennom min arbeidsdag, og i går var intet unntak. På den veggen jeg skulle vaske har vi slike tunge stål-hyller, hvor selve opphenget til hyllene er hule, slik at du kan justere hyllene etter ønsket høyde. Så mens jeg så flittig vasket meg bortover veggen har ikke tanken slått meg at jeg burde være mer forsiktig. Så før jeg viste ordet av det hadde jeg klart å kjøre lillefingeren opp i det hule opphenget. Jeg skal ærlig si at jeg ikke syntes det var så utrolig vondt, jeg tenkte at jeg muligens hadde trengt ett lite plaster fordi jeg hadde skrapet meg opp litt, men det viste seg fort å være en del verre enn ett overflate-skrubbsår. Det gikk ganske tydelig dypt inn mot benet og det silblødde. Jeg listet meg bort til hun ene og spurte pent om et litt stort plaster, men vi innså vell ganske fort at det muligens måtte sys. 

    Det hele var faktisk ganske komisk. Her kommer jeg etter bare en liten uke i ny jobb, og det hele ender med en liten "arbeidsulykke".
    Jeg dæver.
    Det er så min flaks å få til noe slik. Heldigvis så så det 100ganger verre ut en det var, men for sikkerhetsskyld satte jeg meg i bilen for å sjekke om det måtte sys. Det er jeg glad for at jeg gjorde for det endte med 4-5 sting. Ikke akkurat dødskult å sy, men det gikk fort for seg.

    Så hjem kom jeg i går kveld fem sting rikere. Så i dag blir nok opplæringen tilpasset slik at jeg slipper å bruke lillefingeren mest mulig. Det er rart hvor utrolig mye du bruker den lille fingeren der uten å være klar over det. Prøv å tegn på den øyenbryn uten å bruke den. 



    Så når jeg våknet i dag og innså at jeg hadde treningsdag på planen begynte jeg å tenke om jeg heller burde ta med treningsfri ett par dager, ihvertfall til fingen har fått roet seg litt ned. Den er faktisk nesten dobbel størrelse (okey, jeg overdriver litt, men den er tykk), og for å kunne beskrive det mest mulig, så er den i en konstant "Britisk te-fing"-vinkel. 
    Men så innså jeg at jeg skulle dra på meg treningsklærne og bare hive meg i det. Jeg kunne heller ta det rolig, og bytte ut de trinnene som ikke var forenelig med en "ødelagt" fing. Armhevinger gikk overraskende bra, men når det ble mye hopping og slik så tilpasset jeg det til andre trinn som ikke gjorde at fingen pulserte i takt med hjertet! haha. Så isteden for jumping-jacks gjorde jeg heller calf-rise, og byttet ut hele dead mans burpees med armhevinger med stopp. Altså armhevinger hvor du tar hendene av gulvet når du er nede på matten. Mye hopping og veiving med armene er ikke en god idé innså jeg kjapt. Å når jeg følte at fingeren pulserte litt ekstra, tok jeg det heller roligere og lot fingen "bestemme" tempoet. 

    Det er utrolig viktig å høre på kroppen. Enten det er hodet, hele kroppen eller bare en liten finger som verker. Jeg vil tross alt kunne bruke fingeren normalt etterpå, og vil helst ikke se at jeg må sy såret på nytt eller får infeksjon pga overbelastning! 



    Så ellers vil dagen forløpe som vanlig! Akkurat slik jeg liker det!

    Ha en fantastisk tirsdag videre <3 

  • Publisert: 05.04.2016, 11:44
  • Kategori: Trening
  • 3 kommentarer
  • HOW SHE DOES IT

  • Publisert: 31.03.2016, 12:00
  • Kategori: Trening


  • Det er mange som har lurt, derav venner og familie, på hvordan jeg klarer og sjonglere alt. 

    Barn, kjæreste, jobb og trening. Først skal man på jobb, for å ikke snakke om at man skal ha barna ut av døra og i barnehagen. Så står jeg opp ned hele dagen på jobb, hvor det er travelt og du først får slappe skikkelig av når du setter deg i bilen på vei hjem. Vell hjemme skal du stelle i stand middag, om du ikke først må plukke ungene opp i fra barnehagen. Så skal du ha hodet med for å se at alle fire ungene har fått i seg dagens kvanta av middag, før du enten må sette barn i badekaret, rydde og støvsuge etter middagen eller gjøre minstemor klar for senga. For før du vet ordet av det er klokken bikket 17.00, og her hjemme blir det fort travelt når Naomi innser at hun begynner å bli trøtt. Da må man fort hive seg i grøtskålen og flaska med melk, før reaksjonstiden din er gått ut, og det blir fullstendig kaos. Du ser det at om Naomi må sutre litt for lenge (etter hennes egen måleskala så klart), så kan du bare drite i den skålen med grøt. Da har hun funnet ut at hun er for trøtt og bare vil ha flaska. så du hiver deg rundt på kjøkkenet mens du prøver å ikke snuble i oppvaskmaskinen som Per driver og tar ut og inn av, mens du prøver å snakke både rolig til en trøtt og sulten Naomi, og skrike til guttene som har trødd seg i ett badekar og krangler om hvem sin tur det er til å sitte i midten. Du kan si at mellom 17.00-17.20 så har jeg brukt hele stemme-registeret. Prøve å snakke rolig til Naomi, mens jeg går fra å le til å kjefte på tre trollunger som aldri blir enig om noe som helst. Å kjenner jeg dem best, så skriker de om at de er ferdig i badekaret akkurat når jeg har fått roet lillemor med en skje grøt. Per hører så klart veldig lite, ettersom at han er dypt konsentrert om å få støvsuget opp alt under middagsbordet. 

    Men så blir heldigvis Naomi ferdig og spise. Hun får ny bleie, og pysj på før det blir sovetid. Hun kapitulerer så regel rundt 17.30. Da ligger hun bare her i stua og sutrer og gnir seg febrilsk i øynene. Nå skal det sies at med en gang vi legger henne i senga så snur humøret. Da kan hun fort ligge og ralle i opp til en time før hun endelig sovner. Men, det er mye bedre (for alle parter) at hun ligger å raller for seg selv i senga enn at hun liger og tuter med snørr og krokodilletårer i stua med oss. Vil hun i senga, så skal hun få lov å gå i seng. Rundt 18.00 er det sovetid for gutta. YES, her er alle i seng til senest 18.30. Bruker vi lenger tid en det så kan du si farvel til kveldsro. Da er hele gjengen apekatt inne på rommet og de kan holde det gående i noe som føles hundre år. 

    Som regel er det stilt i hele huset en plass mellom 18.30-19.00. DA er det mamma-og pappatid. Enten hver for oss eller sammen. 
    Nå skal det sies at Per er over gjennomsnittet sprek for en familiefar. Så når jeg har mitt treningsprogram, så spinner han seg en tur ut på sykkelen, eller spinner nede på rulla. Da har vi hver vår tid til trening før vi dør litt på sofaen. 

    Det er viktig å ikke plante seg for godt ned i sofaen. Hold det gående hele dagen, tren og så kan du smelte den velfortjent ned i sofaen eller sengen etterpå. YOU EARNED IT BABY!



    Nå skal det sies at jeg forstår om du ble stresset bare av å lese teksten ovenfor. Jeg skal innrømme at det til tider er ganske krevende å holde motet oppe til å klare alt. Men så må jeg huske at selv om det kan virke der og da som om treningen bare vil ta mer energi av meg, så er det også den treningen som vil gi meg meg energi i morgen. Energi til å komme meg opp av senga kl. 05.30 for tidligvakt på jobb og for å holde tempoet oppe hele dagen. Det gir også en ekstra god følelse når jeg med viten og vilje kan si at jeg fortjener å smelte sammen i sofaen. 



    Et jævla stort pluss er at jeg ALDRI trenger å forlate min egen stue. Jeg trenger dermed ikke å investere i dyre treningsavtaler, treningsutstyr eller treningstøy. Jeg har ikke kjøpt inn noe nytt annet enn usle 230,- for 3 måneders treningsvideo inkl. oppskrifter, gode ord og et helt fantastisk oppsett som jeg forelsker meg mer og mer i, for hver dag som går. Det skal sies at treningen er bedre med en trenings-/yogamatte, men dette hadde jeg allerede fra før. 

    Jeg startet på tirsdag med min andre måned i treningsprogrammet og jeg elsker det. Eller jeg hater at det er så forbanna tungt, men øvelsene er jævlige på en god og kjekk måte. Jeg står å rekker fing til videoen mens jeg ler av meg selv. Det er også noe spesielt med akkurat denne treningsguiden. Jeg koser meg, og ler av eg selv over hvor tungt jeg syntes noe er. 

    Ha det moro med treningen!

    Jeg trener heller ikke hver dag! Jeg trener fire dager i uken, og har tre hviledager. Det er uhyre viktig å la kroppen få hvile innimellom også. Ihvertfall om du har ett så hektisk liv som meg. Det aller viktigste er å lytte til kroppen. Vil du først bare begynne med å trene en gang i uken, så gjør det! En dag i uken, 20 min, er HELE 20 minutter lenger enn før du begynte. Det er også like viktig å lytte til kroppen når den trenger mosjon, som når den trenger hvile. Utfordr deg selv til å bli en bedre versjon av deg selv.

    I know you can do it!

    Om jeg kan motivere deg til å ta et steg til å komme deg opp av sofaen, så er jeg i ekstase, men jeg er også svært glad om jeg bare har fått deg til å tenke på det. En plass må man begynne, å det viktigste steget er i hodet!

  • Publisert: 31.03.2016, 12:00
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • STOR FORSKJELL PÅ KUN 3 UKER!

  • Publisert: 25.03.2016, 19:02
  • Kategori: Trening
  • Som jeg nevnte i tidligere innlegg så har jeg nå satt i gang med treningen. Jeg har endelig funnet ett treningsprogram jeg har ett fantastisk hat/elsk-forhold til, og som attpåtil kan gjøres hjemme, og krever ingenting dyrt treningsutstyr!

    Jeg har også denne gangen valgt å ta før-bilder, og tar bilder en gang i uken, slik at jeg kan se fremgangen. Slik at det skaper ekstra motivasjon, og at jeg faktisk kan se at det går fremover.

    Jeg har også, som kanskje noen av dere som følger meg på instagram, fått meg et treningskorsett. Dette er pga min diastasis recti, og jeg har nå fått prøvd det ut i over 3 uker, og er i ekstase over hvilken fremgang det er allerede! Jeg vil trolig aldri bli helt kvitt diastasisen uten en operasjon, men jeg syntes det er deilig å se at den er blitt så mye bedre allerede!

    Diastasis recti er en tilstand som ofte oppstår etter flerling-eller annengangsgravid. Jeg som både har gått med tvillinger og vært gravid 3 ganger, har dermed nesten vært påkrevd en diastasis! Diastasis recti er når magemusklene deler seg under ett svangerskap, og ved endt graviditet, ikke går tilbake slik de var før. Det gjør at innvoller har en tendens til å bli "presset" ut gjennom buken når magemusklene strammes. Det er ikke farlig, men det har gjort hos meg at mye annet har reagert. Jeg har utrolig dårlig holdning, og når du ikke har en sterk core som støtter opp ryggen, har det også ført til at jeg har slitt med mye vondt i rygg/skuldre. For å kunne trene opp en god og sterk rygg er du avhengig av å også trene core/mage, men kan risikere at du gjør diastasisen verre. Det finnes "triks" for å trene denne trygt opp igjen, men det tar tid og disiplin. Små øvelser som over tid er tunge!

    Jeg har nok vært heldig å hatt diastasis siden svangerskapet med tvillingene, men jeg var da uviten hva dette innebar, og når Felix ble født ble trolig diastasisen verre også. At jeg begynte å trene crossfit når Felix var 6 mnd gammel, og ikke hadde tatt noen forhåndsregler i forhold til diastasis, har jeg nok også her trolig trent den verre. Det var ikke før jeg var gravid med Naomi at jeg kom over fenomenet, og leste meg side opp og side ned om hvilke triks som en burde gjøre og hva en burde holde seg borte fra.

    Når Naomi ble født og var blitt 6 uker gammel prøvde jeg å kjenne etter hvordan det lå an med magemusklene for å kunne tenke litt fremover hva jeg kunne gjøre for å få fart på kroppen igjen.

    Jeg ble rett å slett lamslått og syntes det var ekkelt å se at jeg klarte å få plass til tre fingre i mellom magemusklene. Jeg tenkte jeg aldri kom til å få det fikset, og tenkte jeg mest sannsynlig måtte legge meg under kniven om de skulle samles igjen.

    Så kom jeg over en instagram-profil som solgte treningskorsett, eller waisttrainer. Etter å ha gått rundt meg selv ett par ganger og innsett at den vanligste "treningsmåten" ikke fungerte for meg, fant jeg ett billig på ebay. Jeg var så klart klar over at det muligens ikke ville fungere, men at jeg nå var klar for å prøve hva som helst.

    Jeg har nå trent med treningskorsettet i snart 1 måned og jeg kan me glede si at diastasisen nå er kun på en liten fing. En liten fing er det jeg får mellom magemusklene, og jeg kjenner jeg er såå glad! 🙌

    Kanskje det finnes ett lite håp om at de en dag i fremtiden skal kunne gjenforenes av egen fri vilje og ikke under tvang av operasjonstråd eller stifter 🙈

    Så det er ikke bare på bildene du ser en fremgang, men også på energi og viktigst av alt for meg, diastasisen! Det gr meg nå mulighet til å trene opp en sterkere rygg, slik at jeg muligens kan bli kvitt litt av ryggsmertene som plager meg daglig!

    Slik så kroppen ut første treningsdag, og det er ikke til å skyve under en stein at jeg er svært bred over magen. At magemusklene driver og legger seg ut til sidene hjelper ikke akkuratt på 🙈

    Her er bare en uke og fire treningsdager, etter jeg begynte på Sophie Gray's treningguide! Å jeg kan umulig være den eneste som ser en stor forskjell allerede da på magen!

    Beklager de semi-nakne bildene av meg, men når forskjellen gir meg motivasjon, kanskje det gir det litt også?!

    Her er det siste bildet som bare er tatt for 3 dager siden! Det er 3 uker med trening, fire dager i uken og ett renere kosthold! Det er mulig! Til og med med dårlige dager og en ekstra "cheat-day" 🙊

    Kan jeg, så kan du!!

  • Publisert: 25.03.2016, 19:02
  • Kategori: Trening
  • 1 kommentarer
  • ACAI BERRY BOWL - A great way to start the day

  • Publisert: 25.03.2016, 10:00
  • Kategori: Trening
  •  

     

    Andre gode smoothier <3

  • Publisert: 25.03.2016, 10:00
  • Kategori: Trening
  • 1 kommentarer
  • WAY OF GRAY - MY WAY

  • Publisert: 23.03.2016, 21:48
  • Kategori: Trening
  • 01. Mars 2016 - Dagen jeg ante fred og ingen fare. 

    Det er merkelig hvor mye jeg har tenkt over kroppen min etter den siste graviditeten, men hvor lite jeg viste. Jeg har alltid vist at jeg aldeles ikke er en av de tynneste i "klassen", men jeg har vært tilfreds med meg selv, og har ikke ofret kroppen en tanke når jeg har trødd i meg en halv pose chips, en halv melkesjokolade og en halv skål med smågodt. Yupp, i en sitting. Jeg har aldri løyet til meg selv og sagt jeg er sunn, for det er ikke noe du kan kalle meg, men kroppen og vekten har i grunnen stått stilt etter baby og innhold var ute, og vannet ikke lenger herjet i kroppen. Jeg gikk ned nesten alle kiloene jeg hadde gått opp, og dvelte ikke særlig over det. Jeg er tross alt mamma til fire, så litt valker her og der når man sitter eller bøyer seg brydde jeg meg ikke særlig over. Jeg gikk og tenkte at det forsvinner viss det forsvinner. 

    Jeg hadde ett dårlig forhold til mat. Jeg var svært sjeldent sulten om morningene, og det er ikke løgn når jeg sier at jeg 90% av tiden kom på at jeg ikke hadde spist i det hele tatt når jeg stod halv 4 og begynte på middagen til guttene kom hjem fra barnehagen. 

    Jeg har i grunnen alltid spist det jeg har lyst på, når jeg har lyst på. Så om det er en skillingsbolle på butikken, eller om det er ett eple har ikke hatt så stor betydning. Jeg har alltid vært glad i frukt, bær og grønnsaker, og skyr ikke bort i fra det, men jeg er lat. Jeg er utrolig lat, og viss jeg står mellom å kutte opp frukt og lage med en fruktsalat/smoothie eller å klatte på nugatti på en ferdig-oppskåret brødskive, så er sjansen veldig stor for at det var skiven jeg trykka i meg. Det skal sies at mitt forhold til mat er veldig annerledes nå når jeg går hjemme enn når jeg er ute i jobb. Jeg klarer så klart IKKE å gå en hel dag uten mat frem til middag, som jeg fort klarer når jeg er hjemme. Men det betyr ikke at jeg ikke hiver med den snickersen på butikkbåndet, som skyren med musli og eplet jeg hev på. 

    Jeg elsker havregrøt med banan på, men jeg elsker også den kebaben som jeg slipper å lage selv. Det er det som er farlig. Når det kommer til det å lage mat til meg selv er jeg skikkelig dårlig, og jeg er lat. Tanken, "Shit au, jeg legger ikke på meg 5kg på en New Energy sjokolade", har kontrollert meg.

    Det er det slutt på!

    Så var det denne treningen da. Etter at jeg begynte å jobbe på H&M etter påsken 2014 sluttet jeg å trene crossfit. Det ble nedprioritert, og etter en arbeidsdag var jeg helt skutt og fant ingen motivasjon eller styrke til å komme meg på trening. Sakte men sikkert fortalte jeg meg selv at siden jeg nå hadde en jobb hvor jeg konstant løp fra en ende av butikken til en annen, så gikk det litt opp i opp. Jeg lot meg selv slutte å trene, og før jeg viste ordet av det var jeg gravid. Da hadde jeg jo en enda bedre unnskyldning, bekkenløsning. Som i de to andre svangerskapene var jeg dårlig/spiste lite, og vekten raste nedover. Jeg var på mitt tynneste da jeg var 12 uker på vei, og det var god nok grunn til ikke å trene. 

    I svangerskapet med Naomi kom jeg over Diastasis Recti, og det var ikke akkuratt vanskelig å innse at jeg kom i den kategorien. Når Naomi ble født var jeg derfor veldig forsiktig med hva jeg gjorde, som igjen resulterte i at jeg ikke trente. Jeg ville ikke gjøre diastasisen verre, og lot dermed være å trene noe som helst. 

    Diastasis Recti er når magemusklene ikke vokser sammen igjen etter en gravidtet. Det er vanligst hos kvinner over 35, svangerskap med flerlinger eller etter flerne svangerskap. Dette kan bli verre ved å trene magemusklene for raskt eller på feil måte etter en graviditet. 

    Så du kan se at jeg fyller to av tre kriterier. Jeg har plass til nesten 3 fingre i mellom mine magemuskler, som gjør at magemusklene "sklir" ut til siden, som får meg til å virke bred, stort midjemål og en mage som fort kan se ut som er 12 eller mer uker på vei. Midt på magen er det altså ingen muskler som "holder" innvollene på plass, annet enn fett og hud, så klart! Så det gjør at jeg får en bulkende mage. Nå er jeg ikke særlig stor til å begynne med, men dette medvirker til at jeg ser større ut en jeg hadde gjort om magemusklene var på "plass", noe som gjør at å finne klær som passer, vanskelig. Passer de rundt lårene, er de for smale rundt magen, og passer de rundt magen blir de store og pøsete rundt lår og rumpe. 

    Så etter mange måneder med tanker om hva jeg burde gjøre endte jeg opp med å kjøpe ett treningskorsett og se om jeg kunne trene dem tilbake. Usikker på hva jeg skulle gjøre ble korsettet liggende i skapet, og treningsskoene stående på hylla. Jeg manglet motivasjon, og sofaen var jo bare så god å ha når ungene endelig var i seng. 

    Om jeg bare lot tiden gå så ville jeg nok etterhvert finne motivasjonen en eller annen plass. Jeg kunne bare vente på at den skulle banke på døra, og si at diastasisen var borte, så kom deg på crossfit igjen.

    Jeg er som mange andre, obsessed med instagram og alle dens perfekte verdner. Jeg er også fryktelig klar over at ens instagram verden ikke er den virkelige verden. Jeg er ikke dum, jeg er en av dem. Om livet bare var så fredfult som instagram bildene mine. Nei, det er det ikke. 

    Etter jeg begynte å følge wayofgray på insta for noen år tilbake, så har jeg alltid likt bildene og tekstene hun deler, og hun har snik-inspirert meg siden. Det var bare helt tilfeldig hvilket humør jeg var i sist tirsdag da ett av hennes bilder poppet opp på feeden min, men plutselig stod jeg der. Klar i treningskorsett, treningssko og vannflaska klar. 

    Ja jeg kunne nok bare valgt en random treningsvideo på youtube, og jeg har jo nok vitenskap til å vite hva sunn og god mat er, men jeg det var hos henne jeg fant motivasjonen. Hun virket sikker på seg selv, og sine metoder og selv om hun er veldig opptatt av å være sunn, så forstår hun veldig godt hvor godt det er å unne seg en sjokolade. 

    For ca. 240,- fikk jeg 4 måneder med treningsrutiner. Her har jeg fått det både i skrevet form og videoer hvor du følger alle trinnene. Også egen måltids-guide hvor hun har listet opp oppskrifter på både smoothies, middager og sjokolade! Jeg har ikke vært så veldig strict med måltids-planen, men har vært veldig forsiktig med å ha mye frukt og grønt i hverdagen, også unne meg noe godt i helgene. Denne helgen så feiret jeg og samboeren bursdagen vår i lag, noe som betyr alkohol, pizza, snacks og godteri. Jeg lar meg selv ha helg, men prøver å holde det "gode" til kveld og ikke over en hel dag eller helg. Jeg holder treningsplanen også spiser jeg sunt og godt på dagtid. 

    Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en slik treningsplan ettersom at jeg var redd for at jeg skulle sitte der etter bare noen dager og ikke like det, og føle at jeg har kastet bort penger. Men jeg kan ærlig si at etter en uke på programmet er jeg solgt. Jeg har ingen planer om å gi opp (enda), og jeg elsker hvor svett og jævlig jeg er etter en økt! 

    Alle har sin måte å gjøre ting på, og akkuratt nå er det dette som passer meg og min hektiske hverdag! 

    Jeg vil anbefale alle om å ta en titt inn på både Sophie's instagramnettside og youtube-kanal.

     

    Så selv om jeg bare på en uke har trent 4 dager og latt meg selv både drikke litt alkohol og spise litt godteri i helga, så må jeg si at jeg ser forskjell. Ikke bare på kroppen, men jeg har mer energi, Jeg går på do oftere og jeg sover bedre (bortsett fra når tuppen og lillemor holder det gående hele natta. Da er jeg monster). 

    Se bort fra det trøtte trynet mitt - Lillemor holdt det gående i natt!



    Dette er så klart HELT ute av min komfortsone, så dette syntes jeg er dødskleint. Grunnen til at jeg gjør dette er fordi det motiverer MEG til å bli en bedre versjon av meg selv. Denne kroppen skal bære meg resten av livet, og jeg kan ikke "gi opp" allerede i en alder av 26 år. Livet har jo så vidt begynt! Så for å gi meg selv en push, og muligens også motivere deg også litt, så trør jeg ut av komfortsonen og viser meg, hele meg!

    Å jeg vil bare få understreket at jeg på ingen måte syntes jeg er overvektig, hverken BMI'en eller noe annet tilsier dette, men jeg var ikke sunn, og det kunne du se og jeg kjenne på kroppen. Vekten min er likegyldig, og for å være ærlig så har jeg ikke veid meg på over 1 måned, og har ingen hastverk i å veie meg heller. Eller for vår del, kjøpe nytt knappe-batteri siden batteriet er tomt! haha. 

    Jeg har lyst å bry meg om kroppen min igjen. Gi kroppen min den respekten den trenger og fortjener. Den har tross alt gitt meg de fire flotteste barna i hele (min) verden. FOR en kropp jeg har! Nå skal den få det den fortjener! Å det skal gjøres skikkelig. Ingen snarveier, ingen kjempe dietter og ingen tull. Kroppen min skal få nok og ikke for lite. Den har levd på for lite alt for lenge. Nå skal den skjemmes bort med den selv-kjærligheten den trenger <3

  • Publisert: 23.03.2016, 21:48
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • En ny treningsdag

  • Publisert: 14.01.2014, 23:00
  • Kategori: Trening
  • Tirsdagskveld er min treningsdag, å i dag var inget unntak. Da barna var lagt, å klokken nærmet seg 19.00, satte jeg snuten mot Forus. Bagen var pakket og klar, å jeg hadde hoppet i treningstøyet. 
    I dag hadde vi en helt sinnsyk økt. Med min kondisjon (som er på bånn) i tillegg til astmaen (anstrengelsesastma), gikk altså dagens økt, PÅ RÆVA! Meen, det var like kjekt i dag som alle andre dager. Så nå er nok en treningsøkt gjennomført, å jeg kjenner at kroppen har veldig godt av det. Deilig!

    Gameface - ON 

    Dagens økt:

    Begynte med å varme opp;

    300m row
    10 lungees
    10 sit-ups
    10 air squats
    300m row
    10 air squats
    10 jumping jacks
    10 burpees

    Så hadde vi oppvarming når timen begynte:

    lungees
    air squats

    Del A:

    5 Sets of back-squats 5 reps
    2-3 min. break

    Rep 1 - 20kg (stang)
    Rep 2 - 30kg
    Rep 3 - 35kg
    Rep 4 - 40kg
    Rep 5 - 43kg
    Rep 6 - 45kg

    Del B: 

    3 sets on time -

    30 walking lungees
    30 ab matt sit-ups
    400m run (500m row for me)

    Fullførte på ca. 17 min! Å ja, jeg skylder desidert den dårlige tiden på astma og dritdårlig kondis! haha
    Enest esom er skikkelig kjipt med astma. Tar så mye lengre tid å trene opp kondisjonen! Lucky me ;)

    Etter dagens økt strakk vi godt ut, jeg spiste en deilig proteinbar, satte meg i bilen hjem og tok musikken på FULL GUFFE! Åh, deilig ;)


    Har DU fått trent i dag? 

     

  • Publisert: 14.01.2014, 23:00
  • Kategori: Trening
  • 3 kommentarer
  • This sh*t sucks.. What time tomorrow?

  • Publisert: 10.01.2014, 11:15
  • Kategori: Trening
  • I går hadde jeg tidenes tungste workout på Crossfit Centrum. Den svakeste delen av meg er uten tvil armene mine, å i løpet av mine 23 (snart 24) år, har jeg nærmest ALDRI trent armer. Jeg har alltid syntes at det ser så "mannlig" og "kroppsbygger-aktig. I tillegg at jeg alltid har vært veldig svak i armene, å syntes det så dødsteit ut å løfte på et halvt kilo på hver arm, mens jeg puster og peser som en illsint okse. 
    Jeg kom litt tidlig i går, så jeg hadde en god oppvarming, noe som virkelig trengtes etter tirsdagens treningsøkt, å dermed gårsdagens massive gangsperr.

    For de av dere som ikke vet hva crossfit er, så kan jeg skrive litt om hva som er spesielt med det. (info hentet fra crossfitcentrum.no)

    Med konstant variert mener vi at en treningsøkt sjelden er lik. Kropp og sjel utfordres på hver økt, og dette gjør at kroppen alltid får nye utfordringer og vil fortsette å skape resultater, isteden for at man faller inn i en rutine hvor man ikke får den progresjonen man forventer. Dette gir en sterk og allsidig veltrent kropp.

    Vi bruker kun funksjonelle øvelser. Dette betyr at vi gjør øvelser og bevegelser som faller naturlig for kroppen, eller forbedrer naturlige bevegelser som f.eks. å sette seg ned, å løfte noe opp fra bakken, å skyve, å trekke osv. Alle er bevegelser vi som mennesker gjør hele tiden. Det å bli sterkere og mer utholden innen disse naturlige bevegelsene vil gjøre hverdagslige ting lettere, og det vil enkelt kunne føre til økt prestasjon innen alle typer idrett.

    Høy intensitet betyr mer arbeid utført på kortere tid, og øker dermed effekten av treningen. Høy intensitet er veldig positivt for produksjonen av de hormonene i kroppen vår som styrer alt fra forbrenning til muskelvekst, og økning av styrke.

    I går hadde jeg som sagt en ganske lang og god oppvarming. Jeg var der en stund før timen begynte, så da var det bare hive seg i treningstøyet, (ta et sporty bilde og legge ut på instagram,) og begynne å varme opp. Oppvarmingen bestod av: 

    ♥ 500m. row
    ♥ 10 armswings x 4
    ♥ 10 sit-ups 
    ♥ 10 back ext. 
    ♥ 400m. row
    ♥ 10 lunges
    ♥ 10 burpees 
    ♥ 10 push-ups 
    300m. row 

    Så fortsatte jeg selv med: 

    ♥ 50 KB swings (12kg)
    ♥ 200m. run 

    Så hadde vi også oppvarming når timen begynte. Da gjorde vi forskjellige øvelser i grupper som treneren ropte ut. Alt fra sprang, rabbit-jumps, air-squats etc.
    Selve workouten bestod av to oppgaver. Først hadde vi 20-25 min hvor vi skulle:

    ♥ Bench-press 4-6 reps
    ♥ 60 sec break


    ♥ Side-plank 60 sec on each side
    ♥ 60 sec break

    Dette skulle gjøres 4 ganger. Vi var en gruppe på 3 stk, så vi fikk kun gjort det 3 ganger før tiden var gått ut, men veldig god trening. 
    På benkpressen hadde jeg på det meste 30 kg. Ikke serlig mye armmuskler å gå på her desverre! Når minuttene var over var det bare å gjøre seg klar til økten med høy intensitet. 

    12 min AMRAP* (*as many rounds as possible)
    ♥ 10 Dips
    ♥ 10 Burpees
    ♥ 10 Push-ups with arm-release

    Poenger er som dere sikkert ser, å gjøre denne runden, så mange ganger du klarer på 12 min. Å får å si det mildt, så har jeg en del å forbedre meg på. Stakkars armene mine klarte bare 3 runder. Så skal det sies at jeg er i grunnen ganske fornøyd med det for denne gang. For jeg hadde rett å slett ikke mer krefter igjen tilslutt, å endte med å skjelve etter hver enkelte ting jeg gjorde.

    Noen av dere tenker sikkert at dette må være enkelt. Tro om igjen, det er mye vanskeligere enn du tror. Å de av dere som tenker at det ser jævlig ut, så har du rett, men fy for en mestringsfølelse du sitter igjen med. Helt magisk, å for en god trening. Jeg enbefaler ihvertfall crossfit på det sterkeste til alle jeg kjenner. Jeg er ihvertfall sjeleglad for at min kjære tvang meg til å prøve det ut! 

    Spør gjerne om det er noe du lurer på, så svarer jeg så godt jeg kan! (:

  • Publisert: 10.01.2014, 11:15
  • Kategori: Trening
  • 3 kommentarer
  • Train like you've been picked for the hunger games

  • Publisert: 09.01.2014, 19:01
  • Kategori: Trening
  • Da er det dags for trening. Hver tirsdag og torsdag er det min tur til å trene. Å når Mamma Moen skal trene, jo da gjøres det riktig; CrossFit! ;)
    Jeg er ferdig på jobb, så nå er det bare å kaste seg i bilen å sette snuten mot Forus. Selve timen begynner kl. 20.00. Jeg kjenner jeg har mye gangsperr etter tirsdagstimen, så det skal bli godt å få varmet musklene opp igjen. 

    Jeg må innrømme at jeg har hatt en litt laang juleferie uten trening, så det var godt å få begynt igjen. Selv med lite søvn på øyenlokkene den siste tiden er det godt å få beveget kroppen litt også. Ihvertfall når det blir mye innetider med Felix nå når været ikke er på topp. (Jeg er anti-ute mennesk, desverre).

    Get it trained!

     

    Trener du?
    Har du prøvd crossfit? 

  • Publisert: 09.01.2014, 19:01
  • Kategori: Trening
  • 2 kommentarer
  • Jeg har så utrolig vondt

  • Publisert: 08.04.2013, 19:45
  • Kategori: Trening
  • .. men til slutt så er denne smerten så verdt det. 

    Dag to av den forferdelig tunge "Jillian Michaels 30 day's shred" er over, og jeg overlevde enda en dag. I går etter treningen var jeg som jeg nevnte, helt utrolig støl, og det var ikke ett hakk bedre i dag. Jeg vil faktisk påstå å si at det var verre. Gangsperren likte seg godt i kroppen min rett å slett. Så da jeg innså at det var kommet nok en dag, og at denne dagen også skulle bestå av trening, angret jeg på kunngjøringen i går. Ja, jeg skal helt ærlig innrømme at jeg angret på at jeg gjorde hele dette "en sunnere Ann Helen" offentlig på bloggen.

    Så tok jeg meg sammen å så det positive i det. Det får denne støle og litt vell sløve kroppen til å reise seg opp av sofaen. For ja, jeg fikk rumpa opp av sofaen og i treningsklærne.
    Aldri har jeg vært så støl og stolt noen gang. Nå gruer jeg me bare til morgendagen, for jeg sitter nå 2 timer etterpå, stølere enn jeg var i går.
    Jeg har også siden i går klart å holde meg borte fra brødmat, selv om det var utrolig hardt å stå i mot da Per og guttene kom hjem med boller. BOLLER!!

    HALLELUJAH! Ann Helen klarte si nei til boller. Boller er virkelig mitt kryptonitt. Jeg er såå svak for boller. Bare å skrive det nå får meg til å få en syk cravings på boller atm.
    slutt.

    Men jeg kom meg igjennom det. Både bolle-cravingsen og dag to av treningsprogrammet. Det var utrolig tungt, og jeg har en helt utrolig gangsperr, men det er så verdt det. For en dag blir jeg fin, flott, sunn og spenstig! haha. Få det trent og frem med musklene. Blir spennende å se hvordan jeg ser ut om 28 dager! Skal faktisk bite det i meg og dele med dere et bilde fra i dag, og dermed ett "før"-bilde. Nei, jeg er ikke tykk, men vil veldig gjerne få mer markerte muskler, også er hovedfokuset for meg å bli sunn. Jeg har ikke vært flink tidligere og har latt meg selv nermest bo i snopeskålen. Nå er det slutt, for denne kroppen skal klare å springe etter 3 viltre gutter og en vilter mann ;) 

    Trener du?
    Spiser du sunt? 






     

  • Publisert: 08.04.2013, 19:45
  • Kategori: Trening
  • 4 kommentarer
  • #TeamKristinaAndersen

  • Publisert: 07.04.2013, 14:37
  • Kategori: Trening
  • Ja, da har jeg som veldig mange andre hevet med på Kristina Andersens 30 day's challenge. Nå kommer jeg til å ta dette i mitt eget tempo, men det er en utrolig motivasjon å gjøre det offentlig. Det får ihvertfall meg til å ville gjøre mer av det, for å vise at jeg ikke gir meg. Så blir det spennende å se om jeg faktisk fullfører, eller om jeg, som jeg som regel gjør, gir opp til slutt. haha. Jeg vet at Kristina har noen "regler" å gå etter, men jeg har valgt å gå etter mine egne. 



    I dag var min første dag. Så da Per tok med seg Mathias og Oliver ut på sykkeltur tok jeg på meg treningsko, frem med camelbak'en og satte på Jillian Michaels 30 day's shred. Allerede da det var gått ca. 184 sekunder var kroppen nær bristepunktet og jeg var så klar for å gi opp. Så så jeg bare på de tre flotte damene som trente i sports-bh og six-pack, for så å se ned på min egen slafsete mage (hud, hud, hud!!), og fant mer en nok motivasjon til å fortsette. De neste 1616 sekundene virket som en hel evighet, men når de endelig var over og jeg bannet høyt, var så utrolig fornøyd med meg selv. Satte meg ned i sofaen i 3 minutter for å få pusten tilbake mens jeg gulpet under på vann. Så kom tiden jeg skulle reise meg stolt opp av sofaen for å ta en velfortjent dysj. For å si det slik, så følte jeg meg ikke 20kg lettere etter en god treningsøkt. Kroppen hadde plutselig lagt på seg 20kg, og bena mine kunne ikke lenger bære meg. Geleben sier du? Det er nå jeg innser at det begynner å nærme seg 10 måneder siden sist jeg hadde på meg treningsko, og svettet som en gris. Kjente jeg angret et lite sekund, meen så hadde jeg glemt å skru av tv'n, og jeg så bort på den flotte magen til Jillian Michaels atter en gang. 

    I CAN DO IT!!

    Så blir det spennende å se når jeg kommer meg opp av denne sofaen igjen. Jeg har mine tvil om et jeg klarer å bevege meg mer i dag. GO ANN HELEN! haha

     Bærre lekker

    Så da hiver jeg meg på treningsbølgen. Må komme i form etter fødselen, godt å få kroppen i gang igjen! Nå har jeg vært hjemme i 7 uker, og bare godtet meg. Her har det ikke vært noe forskjell på lørdag og tirsdag, og jeg har spist akkuratt det som har passet meg. 
    Nå har sambo vært utrolig flink, og sykler hver dag til jobb, leverer og henter guttene i barnehagen. Han har begynt på Crossfit og har vært kjempeflink og ikke spist snop på flerne uker. Så nå måtte bare jeg også finne motivasjonen som gjemte seg godt inni denne skrotten å få treningen i gang! Bikinikroppen 2013 - Here I come!! :D

    Har du begynt å trene for å få sommerkroppen på plass?
    Følger du #teamkristinaandersen på instagram? 

     

  • Publisert: 07.04.2013, 14:37
  • Kategori: Trening
  • 1 kommentarer
  • hits