Ann Helen Moen

I'm an introvert, not an asshole.

  • Publisert: 28.09.2016, 13:42
  • Kategori: Tanker
  •  


     

    Noen ganger liker jeg bruke lang tid foran speilet, et stort glass hvitvin og kjre musikken p full guffe. Alt for gire meg selv opp til en flott kveld ute med venninner. Eller lage masse god mat for en stor gjeng med vennepar hvor vi snakker om alt mellom himmel og jord. Jeg liker vre blant venner, og koser meg ekstra godt nr vi samles og har spillekveld. Eller nr vi samles sammen med ungene og finner p noe kjekt.

    Andre ganger er jeg helt motsatt. Jeg vil bare vre alene, og graver meg mer en gjerne ned i en bok, eller sitter p youtube og ser rare videoer hele kvelden. Jeg  elsker skru lyset helt ned, pakke meg selv inn i teppet og sette p en av seriene mine. 

    I det siste har det siste alternativet vrt mer fristende enn det frste. Jeg tar hver en mulighet for vre alene, og ser frem til de kveldene hvor jeg ikke trenger sosialisere meg annet enn gjemt bak dataskjermen. Jeg har vrt s utrolig sliten og trett i det siste, og har dermed tatt hver alenekveld som en premie. 

    Jeg tror det er en av tingene som gjr at jeg elsker hsten s mye som jeg gjr. Vi kler oss i tykkere klr, som gjr at jeg som er en frost-pinne, ikke lenger ser gal ut. Sola str opp senere og gr ned tidligere. Det er akseptabelt ligge i hjrnet p sofaen, innrullet i ett godt teppe mens du drikker te. En god rstid for slike som meg. 

    Jeg er hun som later som om hun leser noe interessant p telefonen nr noen jeg ser bekjente p gata, som jeg ikke vil snakke med. Ikke fordi jeg ikke liker deg, men jeg har ingen krefter til fre en samtale om vret eller andre uinteressante ting som bare foregr fordi vi ikke vil fremst som frekke. Jeg er hun som ikke tar telefonen med vilje, for s sende melding etterp fordi jeg foretrekker all annen kommunikasjon enn ringe. ringer jeg deg, da er det ett godt tegn p at jeg er komfortabel rundt deg. Igjen, jeg er ikke en drittsekk, jeg liker ikke sette meg selv i potensielt pinlige situasjoner. Jeg liker ikke holde yekontakt med mennesker jeg ikke er komfortable med. 

    Bortsett fra jobb, p jobb trer den utadvendte Ann Helen ut, og jeg er hylytt og elsker dra en spk og to. Jeg fler meg komfortabel med ukjente mennesker, og det kommer naturlig. Jeg elsker jobbe i service bransjen, og jeg trives rundt andre mennesker.

    Men s fort jeg er ferdig p jobb eller venninne-kvelden er ferdig, det er da jeg kjenner litt ekstra p det. Da er jeg litt ekstra utmattet og sliten, og jeg trenger litt ekstra tid for hente meg selv inn. Jeg blir til tider sett p som lat, men det er vanskelig forklare med ord hvilken tyngde som setter seg p meg, og gjr det til tider veldig vanskelig reise seg fra sofaen eller senga eller godstolen. En tygde som det til tider gjr det vanskelig f hvilt godt nok til bare hoppe i salen med en gang. Noen ganger krever jeg dager for kunne hente meg inn, mens andre ganger er jeg i full sving rett etterp. 

    S kjre venner og bekjente. Ikke ta det til deg om jeg glemmer svare deg, glemmer ringe deg opp, eller ikke stopper for snakke med deg p butikken. Noen ganger m jeg trekke meg tilbake for vre der andre dager. Andre dager sender jeg utallige meldinger og ringer deg hundre ganger fordi jeg er oppspilt over en liten ting. Noen ganger har jeg lange samtaler med personer jeg ikke har sett p mange r, og koser meg. S du kan si at jeg er litt av en berg-og dalbane. 

     



    S, ett litt rlig innlegg av en litt til tider sliten, men veldig heldig firebarnsmamma!



     

  • Publisert: 28.09.2016, 13:42
  • Kategori: Tanker
  • 3 kommentarer
  • Til deg som ikke kan fordra Anna - MammaTilMichelle

  • Publisert: 25.03.2016, 20:48
  • Kategori: Tanker
  • Kjre Anonym.

    Du peiser p hvor drlig mor du syntes Anna er, og kan ikke f si nok stygge ord. Du slenger ut ufine kommentarer som ikke br se dagslys. Du mener Anna feiler som mamma fordi hun falt p trynet og forelska seg i feil person, som atter en gang knuste hjerte hennes. Du lar ikke kommentarene ligge om hvor fl du syntes hun er n nr hun endelig er lykkelig. For det fortjener hun ikke. Du trr over i andre sin personlige boble, og du stiller deg rett i trynet p folk, med maske s klart. For ingen m vite hvem du er. 

    Elendig mamma. Anna er en elendig mamma som burde vrt fratatt sine barn.

    Jeg kan ikke komme over hvordan jeg selv fr vondt i magen nr jeg leser dette brevet. Du pnet ynene mine, du kjre anonym. Du pnet ynene mine for hvilke normer, moraler og verdier det tydeligvis er uhyre viktig at jeg lrer mine barn. Hvor streng jeg som mamma kommer til vre nr det kommer til drit-slenging, mobbing og baksnakk. Om det delegge noens dag for at du skal f ut en frustrasjon som tydeligvis sitter dypt inne hos deg. 

    Jeg har innsett her HVOR ufattelig viktig det er lre sine sm folkeskikk! 

    Jeg er kanskje litt vell streng, men du prver f frem poeng hvor du mener Anna har sviktet som mamma, nr alt jeg ser i din tekst, er hvor jeg tydeligvis ikke m svikte som mamma til mine barn. Jeg hper s klart at dette kun er drlig dmmekraft fra din side, og at du er lrt opp til bedre, men prv husk at det er en helt virkelig person som sitter p andre siden av det brevet du nettopp skrev deg gjennom. 

    Kjre anonym. Vis verden og fremtidens barn at dette ikke er mten samhandle med andre mennesker p. Uansett om du liker dem eller ikke. 

    Med vennlig hilsen
    Ann Helen Moen​
    Firebarnsmor med to forskjellige fedre

    Anna - MammaTilMichelle



     

  • Publisert: 25.03.2016, 20:48
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • ER JEG TILBAKE?

  • Publisert: 23.03.2016, 22:08
  • Kategori: Tanker




  • Kanskje, kanskje ikke.. 

  • Publisert: 23.03.2016, 22:08
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Du tror du slipper springe etter to, men du sitter egentlig igjen med en halv!

  • Publisert: 19.02.2016, 17:07
  • Kategori: Tanker
  • Du tror du tar bort en av to, men det du virkelig gjr er dele en i to!
    Du tror du slipper springe etter to, men du sitter egentlig kun igjen med en halv!

    Foreldre fr abortere bort frisk tvilling - For en flott overskrift vkne til i dag. 

    Jeg har aldri vrt i mot abort nr grunnlaget er godt nok. Det kan s klart vre mange grunner, men at det blir brukt som et prevensjonsmiddel ser ikke jeg p som en god nok grunn. ikke vre konomisk eller mentalt sterk nok, eller barnet har s store avvik at det ikke er levedyktig utenfor livmoren, det er sterke nok grunner. Du har blitt voldtatt eller seksuelt mishandlet - DET er en grunn.
    Du orker ikke g p prevensjon fordi det er dyrt, du gidde ikke stresse med kondom fordi det er bedre uten - DET er ingen god grunn. 

    f barn er ingen dans p roser. Men det viste du vell? Du som har planlagt f barn i lang tid. Du og din kjre har gledet dere lenge til dere skal sitte der med en liten i armene. Dere vet at det medflger vkenetter, utallige bleieskift, melkespreng og for mannen, mindre sex. Men alt det gode veier opp, gleden, smilene, frste skrittene, babylukten og den store stoltheten som oser av deg hver gang du ser p den lille bylten som dere har klart lage sammen. for en kjrlighet! 

    S fr dere p frste ultralyd, eller kanskje tredje, vite at det gjemmer seg en liten til der bak. Kanskje gjemmer det seg faktisk to til bak der. Du fler verden raser sammen, fordi det var ikke det du s for deg. Plutselig virker vkenettene, bleieskiftene, melkesprengen og mangel p sex, dobbelt s mye tyngre. Hodet gr i surr, og du ser for deg livets slutt. Nesten. 

    For du har valget. Du kan faktisk velge. Elle, melle, deg fortelle - tvilling 1. Det var jo lett. 

    Vi har alle hrt skrekkhistoriene. Kvinner som dr under fdsel. Kvinner som m for resten av livet gjre fra seg p pose som henger p magen. Neon revner fra ene enden til den andre. Kvinner som tisser p seg selv, og aldri kommer til f kontroll igjen. De veldig uheldige som dessverre mister sine sm enten under fdsel, eller rett etterp. Kvinner som m ta haste-keisersnitt hvor bedvelsen ikke rekker virke fr de M g inn hente babyen. Men vi velger allikevel f barn. Vi velger trosse skrekkhistoriene for sjansen er liten for at det skjer deg. For det vi fr igjen ved enden er verdt det, UANSETT!

    Det samme har vi med hvordan det er f tvillinger. De historiene om hvor slitsomt det er, hvor lite svn du fr og ikke minst nr de begynner springe og det er hver deres vei og du str i midten har mistet mot og mle. Er du stor med enling flyr kommentarene om du er sikker p at det ikke er to. Stakkar deg. Det er vanskelig ikke hre etter, f tvillinger s kan du ogs drite i f kroppen tilbake igjen etter svangerskapet. Du kommer jo til bli s stor at du ikke en gang klarer se fttene om du sitter med bena strekt ut. du som hadde tenkt yte etter samfunnets regler og amme ihvertfall til barnet er 6-12 mneder. Det er jo umulig med to.


    Alle vil jo forst hvor redd du er. Hvor slitsomt det vil bli. de f du forteller at det er to slenger en halv ekkel kommentar fr du nrmest har ftt sagt hele setningen. Eller det er kanskje det du tenker at de tenker mens du prver forklare hvorfor du har tatt det valget du har. Muligens sier du ikke at det er to en gang, fordi du ikke nsker hre hva de har si. Kanskje du faktisk ikke bryr deg!

    Men jeg skal si deg noe som kanskje kan virke litt hardt. For hva vet vell jeg om hva dine grunner er, eller kanskje jeg har nevnt de, men det ikke virker som om jeg forstr deg. 

    Du har vell gjerne forsttt det p bildene, men jeg har vrt der. Jeg har vrt p det underskelsesbordet med trer i ynene. Jeg har hatt tusen tanker kjrende hardt gjennom hodet, og alt bare virker som om det gr i slow-motion. Allikevel slo ALDRI tanken meg at jeg skulle kvitte meg med hverken den ene eller den andre. Hvordan skulle jeg kunne valgt? Hvem hadde jeg endt opp med? Mathias? Oliver? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde nok ikke hatt noen av de her. Ihvertfall ikke den Mathias eller Oliver som jeg kjenner den dag i dag. Jeg hadde ikke hatt to blide gutter som bde er hverandres bestevenn og strste fiende. Jeg hadde hatt en halv gutt her hjemme. DET er jeg sikker p. 

    Jeg har aldri mtt ett tvillingpar som ikke har hatt et spesielt bnd seg i mellom. Historier om tvillinger som mister noe av seg selv om den ene dr, enten som ung eller gammel. Tvillinger som er blitt skilt ved fdsel og hele livet frem til de blir gjenforent, flt at de har manglet noe. 

    Jeg kan fortelle deg at myten om f tvillinger er usann. Jeg har fire sm, hvor Mathias og Oliver som er tvillinger, er mine frste barn. Jeg har aldri vrt borti mer rolige, bedagelige og enkle barn ha med gjre. Jeg var alene med dem, bare jeg og guttaboys for oss selv. Jeg var nesten 21 r, og hadde flyttet hjemmefra 3 uker fr de ble fdt. De ble fdt fr termin, og vi tilbragte noen dager p nyfdtintensiven. Vi fikk sttte og hjelp. Jeg fikk svar p ALT jeg lurte p, og jeg flte meg trygg! 

    De spiste godt, de sov godt. Det var alltid rutine, og det var veldig lett vedlikeholde den rutinen nr vi kom hjem. De var matglade og de var lykkelige! De hadde hverandre. Fra dag en sov de i samme seng, og de fant en trygghet i hverandre. De kjente hverandre sine lukter og lyder. De har fra dag en vrt hverandre sin sttte. 

    De heiet p hverandre nr de lrte seg nye ting. De hadde hverandre for oppmerksomhet, og de lo av hverandre. De var og er hverandres sttte i barnehagen. Innkjring i barnehagen med tvillingene var en lek. vet du hva? Ammingen gikk SUPERT! 

    Jeg har s lyst vise deg en film. Filmen av hverdagen vr de siste fem rene. Vise deg hva du gr glipp av, og hva du aldri mtte bekymre deg for igjen. Vise deg at gleden med tvillinger aldri kan beskrives med ord, og at du ikke har noe bekymre deg for. Vise deg hvilket bnd de to har mellom seg, bde p godt og vondt. For du kommer aldri til forst nr jeg prver beskrive. Du kommer aldri til forst hverken enling, tvilling eller trilling fr du sitter der. Du kan se for deg, og du kan prve forestille deg, men du har ingen anelse fr du er der. 

    Jeg har lyst gi deg alle mine betryggende ord, og jeg har lyst ta fra deg bekymringene dine. De bekymringene som driver deg til tanken om velge bort den ene. Jeg vil gjre deg s trygg som Mathias gjr Oliver (og omvendt). For jeg kan ikke gi deg flelsen som jeg satt med da jeg la en nyfdt, grtkvalt Oliver vedsiden av tvillingbroren sin igjen etter en time i solen (gulsot), og s hvor fort han roet seg. Hvordan Oliver holdt hnden til Mathias mens jeg ammet dem begge, eller hvor fort de fant roen nr de l helt tett oppi hverandre nr de skulle sove.

    Kjre kommende/tvilende tvillingmamma! Det kommer til g fint!
    For de har hverandre. Vr s snill, ikke del en hel i to fordi du er redd.




    ​Ja, jeg har nok blitt revet med, og tatt denne debatten veldig personlig. Men hvordan skal jeg la vre!? Noen kan kanskje til og med si at jeg har vrt svrt hard, men jeg tror ikke jeg kan f poengtert nok hva du velger bort!

    (Skrevet i gr (torsdag 18.02.16) p min nvrende blogg: WildLittleCubs, men anser det s viktig tema at det m UT.)

  • Publisert: 19.02.2016, 17:07
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Naked (a): To be without clothes or to be exposed

  • Publisert: 05.12.2015, 19:31
  • Kategori: Tanker
  • Noen ganger kan jeg st i dusjen og kjempe mot blgen av tanker og flelser som slr meg. Jeg velger lede tankene bort for slippe muligens knekke. Jeg vet ikke en gang om tankene og flelsene jeg prver unng er s fle som jeg er redd dem skal vre, men det skremmer meg mer enn nok til la vre.

    Jeg m rlig si at skrive om det her har allerede gjort at jeg sitter med klump i halsen, men likevel har jeg ikke helt krysset over den vrste streken. Jeg kjenner at jo mer jeg skrive, jo mer jeg lar tankene flyte, jo strre blir klumpen i magen. Pulsen stiger, og jeg tar meg selv i puste muligens dobbelt s fort.

    Det har tatt flere minutter skrive disse f setningene enn det muligens ser ut. Mellom hvert punktum m jeg trekke pusten litt ekstra bare for dobbelsjekke at jeg fremdeles klarer trekke meg selv tilbake. Isolere meg selv - passe p meg selv.

    Jeg har lrt at jeg til en grad klarer tenke tankene som skremmer meg, men jeg lar meg ikke fle for mye p dem. Som om de er noen andres ord..

    For lese resten av innlegg trykk HER for komme til den nye bloggen min! Dette er uten tvil mitt mest nakne innlegg noen gang, og det er veldig skremmende!

  • Publisert: 05.12.2015, 19:31
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Clinomania (.n)

  • Publisert: 09.03.2014, 11:23
  • Kategori: Tanker
  • - excessive desire to stay in bed.

    Det har vrt mitt mantra de siste ukene, til dels fles det stort sett slik enda. De siste ukene har vrt tunge og krevende. Jeg har nrmest selv vrt en berg-og dalbane av flelser, det har tatt p.

    Det ene sekundet nyter jeg fred ro, med det kan hverdagslivet virke idyllisk og nesten p kanten, klisj. bare sekunder etter fler jeg livet raser forbi meg mens jeg panisk prver lpe for ta det igjen. Som en evigvarende tredemlle. ( jeg som hater jogge da!)

    De siste ukene har vrt preget av utrolig mye stolthet ogs. Mathias og Oliver har feiret sine 3(!) fantastiske r og vr lille hjertesten Felix Vilhelm har rrende nok allerede blitt 1 r! #hvorfaenblirtidenav

    De siste ukene har vrt veldig krevende. Ikke bare p familiefronten, men ogs arbeidslivet. Permisjonen er over for denne gangen, men med barnehagestart i august, mtte vi lete etter dagmamma. Det er fullstendig umulig for meg vre hjemme med Felix i ulnnet permisjon. Vi er totalt avhengig av to stabile inntekter. Det har det ikke vrt de siste mnedene. Dagmamma lot seg vente p, dagene fltes tunge og ikke minst dyre. Jeg vil veldig gjerne hres mye mindre materalistisk, men i den verden vi lever i n er penger roten til ALT! I tillegg topper det seg litt ekstra nr jeg ikke er sikret 100% stilling nr jeg kommer tilbake i jobb. Jeg er dermed p leting etter ny. det er heller ikke bare bare. Det har dermed ftt hele hverdagslivet n til bli ett stort rot.

    Heldigvis har v n ftt dagmamma, men jeg sitter fremdeles uten 100% stilling. En uke fles plutselig ut som en hel mned, presset bare stiger med hver eneste dag. Jeg har jo som alle andre mdre ett stort nske om gi mine barn alt de mtte trenge og enda mer. Bde nr det kommer til kjrlighet, tlmodighet og ikke minst klr og leker. Akkurat n fler jeg meg tappet for alt. I og med at fremtidsplanene for tiden er veldig usikre, sitter vi tviholder p det vi kan. Prver holde oss flytende p det som for tiden kan minnes litt om et synkende skip.

    Misforst meg rett, vi har det veldig bra sammen. vi prver la stresset pvirke barna p tilnrmet lik null. Men for meg blir det til tider litt mye. Jeg prver ikke la det knekke meg, men kjenner at det tar p. Jeg sover drligere, er mye trttere hele dagen, orker ikke trene og tlmodigheten min er svrt lav. Hjelper ikke srdeles mye at Felix for tiden kan sl seg totalt vrang p natten, holde det gende i noe som virker evigheten. I tillegg str han opp umennesklig tidlig. Klokken 5 er IKKE morgen for ett B-menneske som meg. Det er midt p natten! Hedligvis er Per en fantastisk hjelp. Han tar ungene om morgenen s jeg kan sove litt lenger. S lenge jeg tar Felix p natta. En fin balanse, men alikevel, krevende.

    S nei, det er ikke BARE rosenrdt vre Mamma Moen. Det er til tider svrt tungt, jeg kan ta meg i grte av utmattelse s fort ungene har sovnet for kvelden! For opp i alt mamma er jeg ogs en individuell person. Jeg trenger seile p rolig sj innimellom ogs. Jeg skulle mer en gjerne sett at denne stormen la seg for n. For dette er for tungt.



  • Publisert: 09.03.2014, 11:23
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Mine tanker om fdsel

  • Publisert: 28.11.2012, 12:00
  • Kategori: Tanker
  • Det er mange som lurer p det samme sprsmlet; hva jeg tenker ang. fdsel.

    Jeg m rlig si at jeg gleder meg.

    Jeg ble sist gang frarvet retten til arbeide for f ut tvillingene p egen hnd. Tvilling 1 - Mathias l i seteleie da fdselen startet. Han hadde ogs festet seg, noe som gjorde at det var umulig prve snu han. Jeg hadde ftt beskjed allerede p ordinr ultralyd, at om han fremdeles l i seteleie ved fdsel, at de ville ta en evaluering om jeg kunne fde vaginalt.
    Da fdselen startet og jeg kom meg p sykehuset, kunne overlegen tydelig kjenne at han l festet med rumpa ned. Vi fikk beskjed om at jeg var satt opp til rngten tidlig neste morgen, for se om jeg hadde bredt nok bekken til kunne fde et setebarn. Fr vi viste ordet av det gikk vannet, og vi ble hastet ned p rngten. Ikke en god ting gjre med rier! Det var makabert vondt!
    Etter vi kom oss opp p rommet igjen, fikk jeg konstantert 3 cm, og epidrualen kunne settes. JIPPI! nei, der kommer overlegen springene inn med henda nesten veivene i vret for stoppe anestesisykepleieren som satt klar bak meg. Her skulle ingen epidural settes, men spinalbedvelse. Jeg hadde desverre ikke bredt nok bekken til fde et setebarn normalt. Det ville vre en for stor risiko for bde meg og barna. Mest sannsynlig hadde Tvilling 2 - Oliver glidd ned med hodet nr det var hans tur, men det hjalp ikke s mye.

    S da bar det over p operasjonsbordet, og spinalbedvelsen ble satt. Bare f minutter etterp var bde Mathias og Oliver fdt. To nydelige keisere! Jeg fikk sett dem fort begge to fr jeg ble trillet bort p observasjon, og guttene ble tatt ned p 3D for evaluering (ble fdt prematurt, 34 + 4).
    Tror det gikk nrmere halvannen time fr en stolt pappa og sykepleier kom trillende p guttene mine. Ettersom at jeg hadde ftt spinalbedvelse, mtte jeg ligge nede p obs. en stund fr jeg fikk komme opp p fdsel, og dermed kom heller guttene ned til meg nr de var klar.

    Jeg var s smart ta en sovetablett bare halvannet minutt fr vannet mitt gikk, noe som gjorde at jeg var en smule forfjamset og fnisete av meg. Dette hadde bare smlig begynt dabbe av nr guttene var komt ned, s jeg husker ikke serlig masse av hva som ble sagt eller gjort. Men noe jeg husker var at det var utrolig merkelig. Der l jeg plutselig uten mage, og med to gutter i armene. To nydelig gutter, men var de virkelig mine? Jeg husker jeg lurte p om de var sikker p at de ikke ga meg feil unger n, eller at mine fremdeles ikke l i magen. Det var rart g fra vre gravid til ligge bak et forheng mens noen viser deg en baby og sier det er din. Jeg klarte ikke helt forst at de virkelig var mine.
    Ikke misforst meg, morsflelsen var p plass med en gang, og jeg led ikke av noe fdselsdepresjoner, men det var forvirrende for meg.
    Jeg klarte ikke helt sl meg til ro med at det skulle vre s "enkelt". Bare f ungene sine servert i armene. N var jobben gjort, liksom.

    Hvor hadde jeg trdd til?
    Hvilken jobb gjorde jeg?
    Hvorfor fr jeg en s stor gave for en jobb jeg ikke gjorde?

    Jeg flte jeg ikke hadde jobbet for gaven. Jeg ble frarvet muligheten til jobbe og slite for f to nyfdte gutter klaska p brystet. Jeg ble frarvet den s srbare tiden rett etter de kom ut av den trygge livmoren min. Jeg ble frarvet rettigheten til vre den andre, om ikke frste, til holde ungene mine. Ikke en serlig kjekk flelse sitte med, tenke at fr meg, s var det gjerne titalls forskjellige personer som fikk holde og beundre guttene mine. Det er enda srt tenke p den dag i dag.

    Dere m ikke misfort hva jeg mener. Jeg er glad de ble tatt med keisersnitt, i forhold til hva som kunne skjedd om vi hadde prvd fdt vaginalt. Det kunne endt gale for bde Mathias og meg, og gjerne Oliver ogs. Jeg er glad den rette besluttningen ble tatt, og at de den dag i dag er to friske gutter.

    Det er bare at denne opplevelsen har ftt meg til forst hvor viktig det er for meg kunne fde vaginalt neste gang, alts n nr lillebror kommer. Jeg har snakket med min jordmor og jordmoren jeg fikk p ord.ul, og jeg fr fde vaginalt neste gang. S sant lillebror ikke bestemme seg for ta en "Mathias". Det er ingenting i veien for at om Felix legger seg med hode ned, at jeg skal f fde normalt. Jeg har mange tanker og ideer om hvordan min neste fdsel skal vre. Jeg husker at jeg var veldig usikker p hvordan jeg ville det sko foreg sist gang, men denne gangen er jeg bestemt p sette opp nsker om hvordan ting skal g. Er litt usikker p om jeg fr fde p fdeloftet her i Stavanger i og med at jeg en gang har tatt keisersnitt. skulle det vre mulig s vil jeg absolutt det. Jeg har lyst fde i badekar, ihvertfall bruke det som smertelindring. Jeg vil ha dempet belysning, minst mulig folk rundt meg, min kjre ved min side, og sist men ikke minst, jeg vil ta i mot selv.
    Om noe skulle gjre at disse kriteriene ikke kan oppflges, s tar vi ting litt som det kommer. Sikkerhet kommer frst, absolutt!

    Jeg vil bare si til de av dere som syntes at keisersnitt br vre valgfritt, at nei, jeg er ikke enig! Da tenker jeg absolutt ikke p smertene av et keisersnitt i etterkant, men for det beste for deg som er mor. Du blir frarvet den frste tiden med babyen din. Den fr du aldri tilbake. Du blir frarvet stoltheten av ha arbeidet for babyen din. Det s utrolig mange flelser og babyen frste ting du blir frarvet, som ikke er verdt det. Det er ikke en god flelse og sitte igjen med etterp. Heldigvis for meg, s har jeg muligheten til f oppleve f arbeide selv. Jobbe for mte mirakelet som har gjemt seg i magen. Det er gjerne urkvinnen i meg som snakker n, men jeg vil fde normalt. Jeg vil jobbe for det!

    Er jeg den eneste som fler det slik?

    Jeg forstr at folk lider av skikkelig fdselsangst, men tenk igjennom det. Vil du virkelig bli frarvet disse tingene fordi du er redd for at det skal gjre vondt, eller at du skal revne? Det vil gjre vondt! Det skal gjre vondt. Du skal ha et barn p gjennomsnittlig 3,5kg ut av et lite hull. Selflgelig vil det gjre vondt. sannsynligheten for at du vil revne eller bli klippet er relativt stor, men det gror igjen etterhvert. Du vil etterhvert klare sitte igjen. Du vil etterhvert klare g normalt. Du vil ogs etterhvert gjerne nske deg flerne barn, og du er villig til g igjennom det samme igjen.
    S vil du virkelig satse noe s dyrebart som den frste tiden med din nyfdte? Ikke la redselen ta overhnd, og skremme deg fra en opplevelse med den nyfdte som du kun fr en gang. Jeg fr oppleve den tiden med Felix, men jeg kan aldri f den tiden med Mathias og Oliver. for si det slik, det er helt jvlig etter et keisersnitt ogs, over lengre tid! S de av dere som er redd fpr at det skal gjre vndt under en fdsel, det er ikke serlig godt nr morfinen gr ut etter operasjonen. S er det sagt! haha.

    Det er ikke bare dette som gjr at jeg personlig ihvertfall, syntes det er best fde vaginalt. Det er s utrolig mange flerne fordeler for barnet, og mten den mter verden. Det er medisinske grunner til at et barn har best av bli fdt vaginalt. Alt i fra at fostervannet i lungene kommer best ut ved fdes vaginalt, da selve fdselen bidrar til "dra" vannet ut av lungene til barnet. Til at en vaginal fdsel er mye mindre traumatiserende for barnet. Blodgjennomstrmningen i navlestrengen fr jobbet seg ferdig (ferdigere ihvertfall) ved en vaginal fdsel, enn nr en m haste barnet ut av mors mage ved keisersnitt. Det er ogs store fordeler for mor. Det er mye mindre risikabelt fde enn g igjennom en hel operasjon. sist men ikke minst, arret! Det er ikke serlig fint g med et skjevt, stort arr p magen. Om du m sy etter en vaginal fdsel, s er det vell ingen som glor deg oppi hna nr du gr p stranden i bikini. Jeg personlig bryr meg ikke om mitt arr, det er heller ikke serlig synlig, men det er alikevell noe du fr uansett ved keisersnitt. Magen/Livmora trekker seg saktere inn ved keisersnitt fdsel enn normal vaginal. Det kan oppst komplikasjoner som at livmoren blir pvirket etter ett s stort snitt. Jeg har vrt superheldig! Lite arr, magen trakk seg fort inn igjen, og jeg hadde ingen komplikasjoner eller infeksjoner i arret i etterkant.
    Men jeg har i ettertid slitt mye med kraftige mensensmerter (skal ikke pst si at keisernsittet er ansvarlig for dette, men det rimer litt?!). Helt til hyre p arret hovner omrdet opp nr jeg har mensen og egglsning og jeg blir skikkelig m langs hele arret nr jeg har mensen/egglsning.

    Dere m ikke tro at et keisersnitt i seg selv bare er snipp, snipp s er du ferdig, her er en frisk unge! S her har du bde fysiske og psykiske "plager" med et keisersnitt. Hvordan jeg opplevde det, og hvorfor det er s viktig for meg kunne fde normalt n med lillebror. S hper jeg at jeg gjerne hjalp noen, og ikke skremte andre enda mer.

    S tilbake til svaret mitt; Jeg gleder meg til fde normalt!

    Mitt frste mte med Mathias og Oliver etter operasjonen (Nede p observasjonen)

    JEG VIL OGS PPEKE:
    Jeg er ingen ekspert p dette omrdet. Dette er mine erfaringer og tanker. Jeg vet at en vaginal fdsel kan vre feil valg for enkelte av en medisinsk rsak. Jeg har ikke tatt med i beregning verken totalruptur eller andre alvorlige fdelskomplikasjoner. Jeg forstr ogs at noen m ta keisersnitt av medisinske rsaker, som meg. N snakker jeg om personer som har en generell fdselsangst. At det i enkelte tilfeller er det beste gjre, skal jeg aldri tvile p. Jeg er ingen lege, og jeg snakker veldig generelt. Jeg er ogs for at folk som har vrt i fdsel i mange timer, har avfring i fostervannet og andre ting som tilsier at en normal fdsel vil vre skadelig br ta hastekeisersnitt. Jeg beklager om folk fler seg trkket p, eller har lyst hive i trynet p meg at ting ikke alltid er s "rosenrdt" og enkelt, at dette er personlige tanker om fdsler. Hvordan jeg ble pvirket av et keisersnitt. Hvilke flelser jeg satt igjen med etterp, og hvordan det pvirket meg til tenke n i dette svangerskapet. Jeg prver p ingen mte si at om du har fdselsangst vil ha keisersnitt, at du er ei pingle eller noe snn. Jeg vil bare sette lys p det som ofte blir glemt nr en tenker p fdsel. Nettopp den frste, dyrebare tiden du aldri fr igjen. Jeg vil bare at folk skal tenker etter hvor viktig den stunden er! Ikke ta den for gitt! (:

    Hva tenker du om fdsel?
    Har du fdt fr, og vil du g igjennom det en gang til?
    Har du tatt keisersnitt?
    Satt du ogs igjen med flelsen av bli frarvet noe dyrebart?

  • Publisert: 28.11.2012, 12:00
  • Kategori: Tanker
  • 12 kommentarer
  • Hva skal en si?

  • Publisert: 02.11.2012, 16:00
  • Kategori: Tanker
  • "OK, s du ble mor i fjor til to unger, men forholdet til pappaen deres tok slutt. Bare ETT r senere er du gravid igjen med ny type.. Er dette noe blogge om? Du er ung, og burde tenke litt p hvordan du fremstr. Dette er ikke for kritisere, men i din ader burde du ikke tenke litt p hvordan fremtidige unger skal vokse opp, og din egen utdannelse? Og ikke minst - prevensjon?" - Jezebel

    For noen dager siden poppet denne kommentaren opp i kommentarfeltet mitt. Det frste jeg tenkte var "hva skal jeg si tilbake"? Jeg var en smule mlls for at noen kan vre s kyniske og kalde, og forvente at jeg IKKE skulle tror at den kommentaren var for kritisere.

    For det frste s forstr ikke jeg hvordan du kan skrive en slik hardtslende kommentar uten ha alle fakta p bordet. Det er tydeligvis en del du ikke har ftt med deg, og det er nok fordi du ikke har tatt deg tid til bli kjent med "blogg-meg", ved lese hele historien bak. Du har sikkert ramlet over denne bloggen, lest "om meg"-feltet, og lagt deg en id om hvordan jeg er som person og mamma.

    Noen, deriblant deg selv ("Jezebel") sikkert, lurer p hvorfor det tok meg s lang tid fr jeg valgte svare deg p den kommentaren. En enkel forklaring p det er fordi det var viktig for meg frst f vre litt emosjonell i forhold til anklagelsene du bruser ut med. Jeg leste den kommentaren, og flte frst et utrolig stikk i brystet over at du, som en person jeg IKKE kjenner, kan komme med uttalelser overfor hvordan jeg er som mamma. Nei, du har ikke direkte sagt at jeg ikke er en god mor, eller sagt noe om mine oppdragelsesferdigheter, men du poengterte ganske sterkt at jeg som en i min alder br tenke litt p hvordan fremtidige unger skal vokse opp. For deg var nok dette mten jeg fremstod, men jeg tenker at om du virkelig hadde sjekket opp faktaene dine fr du skrev noe slikt, kunne ftt et litt annet bilde av hvem jeg er, som mor og person.

    Jeg har tenkt en stund over denne kommentaren, om det er verdt legge seg i en diskusjon over en ufin kommentar blant s utrolig mange fine. Jeg tenkte en stund at om jeg valgte svar deg p denne kommentaren, s ville det virke som om jeg mtte forklare meg. Noe jeg ikke syntes jeg br i det hele tatt. Jeg skal ikke mtte forklare til en enkelt person hvorfor forholdet til tvillingenes pappa ikke fungerte, hvordan jeg fikk meg ny kjreste, hvorfor vi valgte f barn sammen s fort etter tvillingene, hvilken utdanning jeg har, hva jeg gjr for holde konomien vedlike, og sist men ikke minst hvorfor jeg velger blogge om min hverdag. Hadde du lest igjennom bloggen skikkelig, hadde du p et tidspunkt lest deg igjennom alle de sprsmlene. Jeg har faktisk skrevet om dem tidligere, og det tar ikke s utrolig lang tid finne ut.

    Det er ganske tydelig at du "Jezebel" ikke liker mten jeg lever p, eller nyter livet mitt, men det er da ikke din jobb fortelle hva som er rett galt i verden.
    Om du fremdeles fler deg litt bortkommen, kan jeg liste opp litt fakta for deg, slik at du gjerne fr en litt bedre oppfatning av hvem jeg og vi er. Jeg sier ikke at med dette s skal du totalvende dine synspunkter om meg. Hva en du tenker om meg og min livstil er helt og holdent dine tanker. Du m f lov tenke hva du vil. Det er derimot ikke din RETT trykke noen ned p den mten, med slike undvendige kommentarer som ikke er skrevet for kritisere, men som ppeker stor hvor kjekt du syns det er kritisere nettopp meg.

    Her er ihvertfall litt faktaopplysninger som kunne vrt nyttige for deg da du skrev den kommentaren:

    - Jeg tler ikke prevansjon (allergisk mot alt utenom kondom)
    - Jeg var "head-over-heels"-forelsket i barnefaren til tvillingene
    - Jeg ble gravid da jeg ikke gikk p prevansjon pga. allergien (at vi ikke brukte kondom var selvsagt helt og holdent vr egen feil)
    - Vi valgte beholde, det var for meg ingen andre alternativer
    - Jeg har en godt betalt og stabil jobb, som jeg forsovet har jobbet med i 6 r!!
    - Jeg er ferdig med videregende utdanning, med noks gode karakterer ogs gitt!
    - Barnefaren hadde desverre ikke de samme flelsene for meg, dermed valgte vi ganske tidlig gjre dette hver for oss, men sammen
    - Har et utrolig godt samarbeid med tvillingenes far, og guttene vre lider INGEN nd.
    - Jeg var heldig som fant en som ville ha meg selv om jeg satt hjemme sprekk-klar.
    - N har vi bodd sammen i over ett r, og vi er forlovet!
    - Jeg ble faktisk gravid TO r etter jeg ble gravid med tvillingene, og ikke ett som du pstr. (Ikke at det hadde hatt noe betydning om det hadde vrt kun ett r etter)
    - Denne gangen ble jeg gravid da vi hadde et stabilt forhold, med et stort nske om kunne forstrre familien vr.
    - Om det var det mest ideele i forhold til hvordan det kunne vrt om jeg hadde hatt hele utdanningen min i orden, nei, men om det var det riktige for oss, ja!
    - Hvorfor jeg enda ikke er ferdig med utdanningen min er fordi jeg er en ganske bestemt person, og om jeg ikke finner noe jeg VET jeg vil drive med, s bruker jeg ikke dyrebar tid p det.
    - Jeg SKAL derimot begynne p skolen neste hst, da jeg endelig har funnet noe som er intressant og fr meg til ville jobbe for det.
    - Jeg har tenkt p hvordan mine barn vokser opp. Nmlig lykkelige, fylt med kjrlighet.
    - Selv er jeg skilsmissebarn. Noen ser p det som en negativ ting. Ikke jeg. Jeg ville ikke vrt foruten mine steforeldre og halvssken, og jeg har en helt fantastisk familie.
    - Mine barn vil ikke lide mer nd en meg nr det kommer til akkurat dette. Jeg og tvillingenes far snakker godt i sammen, og gjr det som er best for vre barn. Vi samarbeider!
    - Jeg elsker mine barn, og vil dem kun det beste! De har mat p bordet, tak over hodet, varme klr og ubeskrivelig masse kjrlighet som strmmer fra alle kanter.

    S uansett hva du mtte tenke om meg "Jezebel", s for meg synest jeg at det til syvende og sist er mitt valg om jeg mener dette er noe blogge om, noe jeg tydeligvis mener. P samme mte som det er ditt valg om du synest bloggen er verdt lese. Det er ganske tydelig at du ikke liker bloggen min, og hvordan jeg gjr ting p. Da har jeg i grunnen ikke annet si enn; la vr lese da, kjre (:

    Kanskje noen som reagerer p hvorfor jeg har valgt sette s stort lys p akkurat dette og denne kommentaren. Noen tenker gjerne, hvorfor bry seg om det. Er du blogger s m du tle kritik. Jeg er enig i den til en viss grad. Jeg har valgt godkjenne alle kommentarene mine pgrunn av nettopp dette, at det er ikke alltid alle er enig i hva du mener. Det forstr jeg kjempe godt, men nr en person gr til personangrep og nrmest beskylder meg for ikke tenke p mine barns beste er g litt vell langt. Det kan for all del vre at hun skrev denne kommentaen som kontruktiv kritikk, men hun burde da valgt f frem poenget sitt med en litt mer medgjrlig mte. Det er ikke greit pst at jeg ikke er en god mor for mine barn. Mine barn mangler ingenting, jeg mangler ingenting, og vi lever godt!

    S jo "Jezebel", jeg tenker p utdanningen min. Ganske ofte faktisk, fordi jeg er kjempe ivrig i komme meg tilbake p skolebenken. Jeg er bare ikke villig til slse tid pg penger p et studie som jeg gjerne ikke vil ha utnytte av. Jeg har valgt vente for en grunn, men det betyr da ikke at jeg skal vente med leve livet og utsette alle mine andre drmmer for ha alt i "riktig" rekkeflge. Hva som er den rette veien i livet for deg, er ndvendigvis ikke den riktige veien for alle andre.
    Jeg tenker ogs p prevansjon, gjerne mer en den normale ogs med tanke p at jeg ikke tler noe annet enn kondom. Jeg skal ikke ha 8 unger, og det er dermed ganske viktig beskytte meg nr jeg har sex. Det er frustrerende for meg vite at jeg ikke kan g p hormonell prevansjon, nettopp fordi dette ville vrt det mest konomiske og lureste i lengden. N er det desverre slik at s enkelt blir det ikke for oss.

    Jeg elsker ungene mine, og jeg har et ganske bra liv. Jeg ville ikke byttet ut noe! Jeg er fornyd med den jeg er, den personen som jeg fremstr for mine barn.
    Bare husk at det fins to av meg. Personen jeg utleverer p bloggen, og den personlige meg. Du leser om personen p bloggen, men det er personen bak som leser kommentarene dine. S vr forsiktig med hva du sier, og hvordan du blir oppfattet p! Det er fort gjort sre noen. Selv ble jeg frst utrolig sret over kommentaren, og mtte g dypt inn i meg selv for kunne finne roen til skrive dette p en ikke over-emosjonell mte. S hper jeg at du lrte noe om meg.

    Om ikke, s har du like mye rett p la vr lese bloggen min, som du har til lese den. Ingen som tvinger deg til noe som helst! (:

  • Publisert: 02.11.2012, 16:00
  • Kategori: Tanker
  • 14 kommentarer
  • Hva skjedde med studiene?

  • Publisert: 30.08.2012, 10:39
  • Kategori: Tanker
  • Som de fleste av dere fikk med dere tidligere i sommer, skrev jeg p bloggen hvor mye jeg gledet meg til studiestart n i August. Lite viste jeg p det tidspunktet at det gjemte seg en liten spire i magen.

    Etter vi fant ut at vi var gravide, og hadde diskutert det oss mellom, bestemte jeg meg utsette dette skoleret. S etter en hyggelig mail-veksling med ei fra BI fikk jeg overfrt studiene mine til neste hst. Jeg slipper ske p ny neste vr, og skulle bare ta kontakt da det nrmet seg. S planene n er jobbe frem til permisjonen, for s g hjemme til skolestart. Da er lille Felix blitt nrmere 6 mnd. Planene etter det er at pappan skal g hjemme resten av permisjonstiden.

    S jeg har ikke ombestemt meg, studiene skal gjennomfres, og jeg gleder meg like masse enda, om ikke mer.
    BI - Eiendomsmegling, jeg kommer neste hst!



    I mellomtiden skal jeg kose meg masse med guttene mine. De som er p utsiden og den p innsiden <3

  • Publisert: 30.08.2012, 10:39
  • Kategori: Tanker
  • 12 kommentarer
  • Da blir jeg student

  • Publisert: 02.06.2012, 12:19
  • Kategori: Tanker
  • Jeg har lenge vist at jeg skulle p skolebenken igjen. Jeg er relativt glad i skole, og ser p meg selv som en flink skoleelev.
    Etter videregende har jeg vrt usikker p hva jeg ville gjre. Planen var ta et frir med arbeid fr jeg skulle reise, oppleve ting.
    S plutselig ble jeg gravid med verdens herligste tvillinger. Nr jeg ble gravid og de kom tenkte jeg mye p skole, men kom aldri s langt at jeg valgte faktisk ske. Jeg vurderte lenge g p Norges Kreative Fagskole, fotolinjen. Men plutselig forsvant permisjonshverdagen og jeg ble mye slakkere p hobbyfotograferingen min. Dermed begynte jeg p scratch igjen.
    Etter videregende hadde jeg alltid planer om g sykepleien om jeg ikke fant noe annet. En reservelsning hvor arbeidsmulighetene er mange.

    Plutselig. Plutselig slo det meg at eiendomsmegler m vre det perfektet yrket for meg. S n i vr skte jeg endelig p fremtiden min. Satset p noe jeg alltid har nsket f ferdig.
    Jeg har n endelig blitt tildelt et studie som jeg ser frem til. S til hsten blir jeg endelig student igjen. Ja, endelig. Jeg kommer nok til angre p disse ordene etterhvert, men akkuratt n elsker jeg flelsen av vite at det en dag blir noe va meg ogs. S frem med blyanten, n skal det studeres.

    BI Stavanger - Here I come! :D

    Alt for gi verdens beste gutter en god oppvekst <3

  • Publisert: 02.06.2012, 12:19
  • Kategori: Tanker
  • 3 kommentarer
  • Livets kvaler

  • Publisert: 02.06.2012, 12:01
  • Kategori: Tanker
  • 14.11.2011

    Planen har alltid vrt begynne studere igjen, men nr jeg aldri finner ut hva eller ofte skifter studier, gjr at det r p r blir utsatt. Plutselig var jeg gravid, og dermed gjorde det at jeg automatisk satte studiene p vent. N derimot er den store planen begynne studere igjen n til hsten, alts hst 2012.
    For omlag et r siden begynte jeg leke med tanken om bli fotograf. Jeg elsker ta bilder, og koser meg bak kameraet, og dulle med bilder i photoshop. Jeg hadde store planer om ske p NKF i Stavanger n til hsten, og har holdt lenger p dette yrket enn noe annet.

    Etter ha snakt litt rundt med folk har jeg igjen ftt en ny oppfattning. Jeg er n helt sikker p at jeg desverre ikke skal g p NKF til hsten. MEN, jeg skal studere! Jeg har ikke gitt opp hpet om begynne studere. Jeg liker g p skole, og har ingen problemer med begynne igjen. Eneste som stopper meg er at jeg er usikker p hva. Jeg vil ikke g p skole for g p skole. Jeg vil g et studie som intresserer meg, og som fr meg til ville oppn gode resultater. S etter ha gtt i tenkeboksen har jeg endelig (TROR JEG) funnet noe som intresserer meg, og som gir meg enda mer lyst til g p skole igjen. Problemet n er at jeg str mellom to studier. Klarer ikke helt bestemme meg. What to do?

    Jeg har lenge tenkt p sykepleien som "et studiet jeg tar om jeg ikke finner noe annet". Men plutselig hrtes det litt mer fristende ut. Helst vil jeg jobbe med barn. Gjerne p nyfdt, eller barsel.
    Men plutselig kom jeg p eiendomsmegling. Jeg ser p megselv som en veldig utadvent og sosial dame (haha. hres gammelt ut. Kan ikke si jente heller. Er ikke 12 lenger). Og det ser s spennende ut jobbe med. Mte nye mennesker hver dag, og i tillegg jobbe med mennesker og selvstendig p en mte.

    Ikke bare m en tenke p hva enn vil studere, men p hvor mye det koster studere. Det blir fort kjempe, kjempe kjempe mye dyrere studere eiendomsmegling p BI. Men igjen s er det en del utfordringer (som jeg helst vil unng) nr enn er i utplassering p sykepleien. S for meg gr det opp i opp. Nei, livets kvaler. What to do?



    Nei, jeg kommer nok til ske begge studier, for s se hva som skjer der i fra. Fr jeg vet ordet av det har jeg gjerne ombestemt meg. haha.

    Hvilke studier gr du?
    Hva fikk deg til velge det "rette" studiet?

  • Publisert: 02.06.2012, 12:01
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Thumbs up for those sweet childhood memories

  • Publisert: 02.06.2012, 11:42
  • Kategori: Tanker
  • 21.06.2011

    Those sweet, screwed up childhood memories!

    Om alle bare var like ste som Backstreet boys, A1 og armbnd laget av gummien inni bruskorker.
    N nr jeg har ftt guttene, og er p ferie hos mamma hvor jeg ogs har ei lillesster p 3 r, blir det en del Disney filmer som snurrer p skjermen her i huset. Filmen er p pgrunn av dem, men det ender opp med at det er jeg som sitter konsentrert i fantasiverdene og drmmer meg bort i osen av nostalgi.
    Tenker tilbake p frste gang jeg s den filmen. Hva som var det viktigste og de strste bekymringene som omringet meg. Som foreksempel blemmene en alltid fikk p fingrene etter all tyingen av gummiringen i bruskorkene.Men s fort jeg fikk p noe "I want it that way - Backstreet boys" klaget jeg ikke s mye lenger!
    N nr jeg ser tilbake p den tiden, s er det en del jeg savner. Jeg savner den tiden hvor den strste beskymringen var hvilket tre vi skulle klatre i, hvilke gutter vi var forelsket i den uka, nr akkurat jeg skulle f kjpe min frste bh og ikke minst hvilken kjendis jeg skulle gifte meg med nr jeg ble "gammel". (For han stakkars kjendisen hadde ikke noe han skulle sagt, slik var det bare).
    S plutselig begynner Mathias og grine, og jeg blir brutalt dratt ut av den nostalgiske flelsene, samtidig som at filmen som str i bakgrunnen blir betydelig mindre lagt merke til.
    Jeg er ikke lenger 5 r, 8 r, 11 r eller 13 r. Jeg er 21 r. Jeg er mamma. Ansvaret er betydelig mye strre og jeg har ikke lenger den avslappa troen p at jeg en dag skal gifte meg med en stakkars kjendis som aldri har mtt meg. Jeg tenker heller p realiteten, hvilken stakkar som en dag kommer til vkne opp til mitt forferdelige "morratryne", og ikke minst, hvem som m tle mine rabiate diskusjoner som jeg selvflgelig alltid vinner. haha.
    Nei, n handler livet om det skape en god barndom for guttene, la dem etterhvert drmme seg bort i Playmates og robotstyrte lekety. Jeg hper jeg klarer skape en s avslappet og bekymringsfri barndom som jeg hadde. Det er det som n betyr noe.
    Soo, thumbs up for those sweet childhood memories <3
    (BTW, Aaron Carter var han jeg SKULLE gifte meg med + Leonardo DiCaprio i helgene!)



    Jaja, jeg har ihvertfall mye bedre klessmak n enn for 13 r siden.
    Men skape meg forran kamera er en uvane som jeg nekter legge fra meg!
  • Publisert: 02.06.2012, 11:42
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • Selvtillit

  • Publisert: 02.06.2012, 11:31
  • Kategori: Tanker
  • 08.06.2011

    En av tingene de fleste folk tenker p nr de blir gravide er strekkmerkene som lett flger med et svangerskap. For enkelte betyr det utrolig mye f slippe f dem, mens andre tenker ikke over det. Nr jeg ble gravid bestemte jeg meg for g hardt inn for ikke f strekkmerker. Ihvertfall prve. S jeg tok turen inn p The Body Shop og handlet kremer og diverse som skulle hjelpe meg holde huden p magen fuktig, slik at den gjerne kom til bli mer byelig og tyelig. Det var fr jeg viste det var to sm vidunder som gjemte seg under overflaten. Da det viste seg vre to, begynte jeg heller tenke p at jeg skulle gjre hva som helst for f minst mulig. Jeg smrte hver morgen, og hver kveld. Hele magen. Men etterhvert som jeg nrmet meg halveis, betydde det at jeg mest sannsynlig skulle f strekkmerker mindre og mindre. Jeg har alltid hatt noen p innsiden av lrene og p brystene, og har egentlig aldri ofret dem en tanke. S hvorfor skulle det bety s masse om jeg fikk noen p magen?
    Jeg fortsatte smre meg, ettersom at selv om jeg ikke brydde meg om noen strekkmerker, ville jeg prve f minst mulig.

    Men til min store forbauselse sitter jeg her med to nydelige gutter og ingen strekkmerker p magen. Magen er til og med flatere enn den var da jeg ble gravid. Jeg veier 5-6 kg mindre enn da jeg ble gravid. Og jeg har ikke prvd kommet meg ned dit. Jeg har ikke hatt noe hastverk "whatsoever" med komme tilbake i form. Har ingen mtte imponere her hjemme ;D hehe. Jeg har ikke trent p over 1 r, og spiser og drikker det som mtte passe meg. Godteri er alt for godt! haha

    Jeg m rlig si at jeg har aldri vrt en av dem som har sliti noe spesielt med selvtilliten min siden ungdomskolen. Jeg kan fint se meg selv i speilet etter ha kledd meg for en kveld p byn, "Fy faen, n er eg deilige!". haha.
    Nei, jeg ser ikke p meg selv som hy p pra, jeg er ikke en gang en av de tynneste jentene du finner p byn. Men jeg trives med den jeg er. Selv med et pa strekkmerker p kroppen hadde jeg alikevel sett p meg selv som jeg gjr n. Det er jeg ihvertfall ganske sikker p. Jeg har store strekkmerker under brystene etter at jeg gikk fra en 75D til 80F p noen dager, og jeg m rlig si at det kunne ikke brydd meg mindre. Brystene er heller ikke p noe som helst mte like spretne som de en gang var, og jeg trives best i sports-bh n nr jeg ikke ammer lenger. P det meste var jeg jo en 80F, mens n er jeg vel egentlig mellom 75C og 75D. Kommer litt ann p hvor jeg kjper bh-en. Jeg passe ihvertfall ikke de gamle bh-ene mine lengre. Kun 6 av de 19 bh-ene jeg har liggende, er bh-er jeg passer. Og 3 av dem er ammebh. haha. Jeg m til innkjp av bh-er snart.

    Uansett, poenget med dette innlegget er egentlig trampe litt p janteloven, og si at jeg syntes jeg ser fantastisk ut.
    Jeg har som alle andre drlige dager, men alt i alt, s ser jeg bra ut. Jeg fler meg komfortabel med meg selv. Det er deilig! (:

    S jenter der ute, med eller uten strekkmerker; Fl dere komfortable med dere selv, dere skal vre dere for resten av livet! Ikke la kritikken i hodet f bestemme. Dere ser nydelige ut alle sammen(:
    Hvis du fler deg bra, smiler du. Remember that the smile is the best thing you can wear!



    Rett fr jeg ble gravid (Her veier jeg ca. 65kg, 5kg mer en jeg pleier)



    Nr jeg var gravid :D Ca. 29 uker p vei! (Rundt 70kg)



    For rundt 2 mnd siden. Har enda "babybumpen", og flte meg fantastisk p denne tiden. (Rundt 63kg)


    N (59-60kg, normalvekt for meg)

    S JENTER!! BE PROUD :D

  • Publisert: 02.06.2012, 11:31
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • hits