Ann Helen Moen

En viktig tanke ♥

  • Publisert: 06.06.2015, 15:50
  • Kategori: Svangerskap
  • En viktig tanke å ha med seg i alt kaoset 




  • Publisert: 06.06.2015, 15:50
  • Kategori: Svangerskap
  • 0 kommentarer
  • B a b y s h o w e r ♥

  • Publisert: 21.05.2015, 12:46
  • Kategori: Svangerskap
  • Gårsdagen begynte som en helt vanlig dag. Vi stod opp og fikk levert guttene i barnehagen. I dag var guttene litt ekstra glade da de hadde fått lov å ha med seg en kompis hjem etter barnehagen. Leveringen gikk fint, og jeg gikk så hjem for å se noen episoder med 'Jane the Virgin'. Jeg hadde time til foreldresamtale i barnehagen 09.40, så jeg fikk i meg en god frokost før jeg kom meg av gårde. Det jeg hadde håpt skulle bli en helt vanlig kjøretur ned til barnahagen endte selvfølgelig i flatt dekk og en litt overemosjonell gravid mamma. Jeg klarte så klart å punktere det ene dekket helt flatt! Jeg fikk tak i Per som var en engel som gikk opp å skiftet til reservedekket mens jeg tuslet meg ned til barnehagen. Heldigvis jobber Per 3 min fra der jeg punkterte, og barnhagen er en 10-12 min gåavstand (ihvertfall for en gravid) fra "ulykkesplassen". Så fikk a mor seg litt frisk luft og mosjon også, ikke at bekkenet satte så utrolig stor pris på det. Men dte viktigste er at jeg kom meg helskinnet til barnehagen og foreldresamtalen ble gjennomført med bare gode tilbakemeldinger. 

    Det begynte jo så klart å regne i det jeg gikk i fra barnehagen, og med ikke annet enn en tynn cardigan satte jeg meg på det lille senteret vi har her imens jeg ventet på svar om pappa kunne komme å kjøre meg opp til bilen. Ja, jeg hadde nok klart å gått opp, men det fristet lite med bekken som ikke helt er samarbeidsvillig og det lå til at det skulle regne. Heldigvis kom en bekjent forbi som var en engel å tilbydde seg å kjøre meg opp. Pappa var opptatt med medarbeidersamtaler, så jeg var veldig heldig som traff på Silje. 

    Så jeg kom meg helskinnet hjem. Per hadde fått satt på reservedekket, så det var godt. Da jeg endelig kom hjem fikk jeg slappet litt av før jeg bestemte meg for å hive en deig til heving, og sette pannekakerøra til svelling. Jeg hadde lovet guttaboys at de skulle få pannekaker siden kompisen skulle bli med hjem. Det er en slager hos alle, og da viste vi at de kom til å spise godt. 

    Når klokka nærmet seg 16.00 hentet jeg alle 4, og vi satte snuten hjem. Pannekakene ble slukt, rommet bombadert med leker og de fikk også komt seg litt ut på trampolinen. I mellomtiden fikk jeg lagt noen pizzahorn, som også falt i smak. De spiste mer enn nok alle 4 guttene, og det er så godt å se at maten jeg lager blir spist. Heldigvis hadde jeg laget så pass masse at de stolt fikk med seg i matpakken i dag tidlig. 

    Senere på kvelden var planen at jeg og Cassandra skulle på kino og se 'The Longest Ride'. Lite viste jeg at det ikke var helt det Cassandra hadde sett for seg!
    For da jeg kom inn i huset, litt fortumlet og helt opptatt av andre ting enn å legge merke til både ballonger, bleiekake, pynt og gode kaker, spurte hun om jeg ville komme å holde lille Helle (som stakkars hadde slått seg, så hun gråt stakkars). Da jeg rundet hjørnet i stua hoppet det en hel gjeng frem og ropte "SURPRISE!". Herrefred så overrasket jeg ble. Jeg som nesten ALLTID klarer å plukke opp ett hint eller to om slike ting, og ødelegge hele overraskelsen for meg selv, var helt i blinde. Jeg elsker å bli overrasket, men blir passe flau. Så da kommer det alltid slike fine utsagn som "dokk er så teide", eller lignende. Surprised much? YES!

    Vi hadde en fantastisk kveld, og jeg er så utrolig overveldet av alle disse fantastiske menneskene som kom ♥ Vi koste oss med kaker, cupcakes, moreller, jordbær og smågodt før det var tid for gaveoppakning. Herrefred sier jeg bare. For noen fantastiske venner og familie jeg har. Hver eneste ting jeg fikk var over all forventning og plukket rett ut av ønskelista mi. Noen kjenner meg ALT for godt! hehe. 

    Her er bilde av tingene jeg fikk. Jeg er så evig takknæmlig 

    Leander-vugge ♥ Caboo bæresjal i lilla ♥ Easygrow Grandma vognpose i gammelrosa ♥ Bleiekake med stæsj ♥ En nydelig oppbevaringsboks ♥ Newbie-klær ♥ Lilleba-klær/koseklut ♥ Smokker ♥ Hjemmelaget smokkelenker ♥ Et nydelig TheRubz armbånd ♥ Hjemmesydde dynetrekk ♥ Bamser/Rangler ♥ Babysko ♥ Ammesalve ♥ Økologiske babyprodukter ♥ Roser ♥ og ikke minst; den nye bringebær-kick 


    Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg setter pris på dette ♥ Jeg er helt overveldet av kjærligheten og støtten jeg mottar av denne fine gjengen hver dag ♥ Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at de skulle planlegge og gjennomføre denne babyshoweren så perfekt ♥ Jeg skylder dere såå masse! 

    Igjen, tusen takk for en fantastisk kveld  I'm blessed! 

  • Publisert: 21.05.2015, 12:46
  • Kategori: Svangerskap
  • 5 kommentarer
  • Når kroppen sier stopp

  • Publisert: 11.05.2015, 09:52
  • Kategori: Svangerskap
  • Klokken begynner allerede å nærme seg 10.00. På en helt vanlig dag ville jeg stått på jobb, med mer en nok å gjøre før dørene skulle åpne. I dag er ikke en slik dag. Forrige uke ble jeg og manuellterapauten enig om at det ikke lenger var godt for meg å jobbe. Bekkenet har tatt helt ferie, og det var ikke lenger mulighet å fungere som normalt på jobb. Jeg liker veldig godt det jeg driver med, å det var dermed ganske tungt å måtte slå seg til ro med at jeg ikke lenger var fungerende nok til å jobbe. Å ha en jobb hvor du konstant står på bena er ikke det ideelle når bekkenet streiker, og det ender med fryktelige smerter. Det var tungt å føle at når jeg ga en innsats på jobb, så fikk jeg svi når jeg kom hjem. Eller når jeg ga en innsats hjemme, så fungerte jeg ikke på jobb. Da er det ikke lenger ett valg. 

    Å velge jobben forran familien var aldri ett alternativ for meg, selv om det var tungt at det gikk utover jobben min. For en perfeksjonist som meg var det kanskje litt ekstra hardt å slippe alt på jobb.
     Selv om det var tungt tviler jeg ikke på at det var den rette avgjørelsen. Nå skal jeg konsentrere meg om å slappe av og samle krefter til lille snuppa bestemmer seg for å komme.  

    I mellomtiden får jeg kose litt ekstra med disse tre prinsene 

    Ble du sykemeldt i svangerskapet?

  • Publisert: 11.05.2015, 09:52
  • Kategori: Svangerskap
  • 4 kommentarer
  • Skulle vært obligatorisk

  • Publisert: 09.04.2013, 15:38
  • Kategori: Svangerskap
  • .. for alle menn å gå igjennom før kvinnen fødet. Rett å slett for at mannen skal kjenne på kroppen hvor jævlig det er, og ikke minst vise utrolig mye mer omsorg når kvinnen er i fødsel. hahah
    Jeg sitter bare her å ler. Stakkars, stakkars mannfolk! hahaha

     

    Nå var jeg veldig heldig, og hadde en mann som gjorde alt for meg ved fødselen. Stakkaren var ikke på do fra vi kom inn til jeg fikk epidural bare 2 timer før Felix kom! Så jeg skal absolutt ikke klage ;)

    Hvordan var din mann under fødselen? 

  • Publisert: 09.04.2013, 15:38
  • Kategori: Svangerskap
  • 1 kommentarer
  • Svangerskapskontroll uke 38

  • Publisert: 13.02.2013, 19:34
  • Kategori: Svangerskap
  • I dag var jeg på svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg er i dag 38 uker og to dager ut i svangerskapet. Nå venter vi spent alle mann! :D 

    Svangerskapskontroll uke 38+2:  

    Vekt: 66kg
    Blodtrykk: 105/60
    Urin: Negativ
    Ødem: 0
    Leie/Bevegelse: HF
    Fl./min: 144
    Sykemeldt: Permitert (: 
    Symfysemål: 34 cm

    (Opp på normalen igjen!) 

    Merknader: Bekkensmerter, mye kynnere, strålinger i lysk/lår, ryggplager, 1 cm åpning og utflatet mormunn. 

    I dag sjekket jordmor om jeg var blitt moden. Hun klarte å få inn en fin, som tilsvarer 1 cm åpning. Mormunnen var helt utflatet. Hun klarte desverre ikke å tøye/strippe meg i dag, da jeg beklageligvis har en litt lang "gang", og hun ikke hadde lange nok fingre til å klare å tøye åpningen! hahaha. Høres helt forferdelig ut, men men. Hadde håpet hun kunne tøye meg, men går det ikke, så går det ikke. Ellers er vi veldig spent på når Felix velger å komme. Jeg kan gå lenge med 1 cm, så ikke la det lure dere. Men nå er vi virkelig klare Felix. Kom kom!! 


    Vet du om du er moden?
    Klarte jordmor/lege å strippe deg?

  • Publisert: 13.02.2013, 19:34
  • Kategori: Svangerskap
  • 9 kommentarer
  • Svangerskapskontroll uke 36

  • Publisert: 29.01.2013, 21:03
  • Kategori: Svangerskap
  • I dag var jeg på svangerskapskontroll hos jordmor. Jeg er i dag 36 uker og én dag ut i svangerskapet. Jeg begynner sakte men sikkert å nærme meg fullbårent-grensen som er 37 uker. Det er min absolutte målstrek. Frem til des, så kniper jeg igjen. Jeg har et stort ønske om å føde i badekar, og for å få lov til det må ikke barnet være prematurt. Så da kniper vi igjen til mandag ihvertfall. Etter det må han komme når han måtte ønske. Han er ihvertfall svært etterlengtet, og vi gleder oss masse alle sammen til han melder sin ankomst. 

    Svangerskapskontroll uke 36+1:  

    Vekt: 65kg
    Blodtrykk: 105/60
    Urin: Negativ
    Ødem: 0
    Leie/Bevegelse: HF
    Fl./min: 141
    Sykemeldt: 100%
    Symfysemål: 32 cm

    (Grunnen til at kurven har gått ned er fordi luringen er nå godt nedi bekkenet!) 

    Merknader: Bekkensmerter, mye kynnere, strålinger i lysk/lår, ryggplager.

    For de av dere som ikke vet hva HF i leie/bevegelse betyr så står det for Hodeleie FAST! 
    Jeg fikk beskjed i dag om at Felix har allerede festet seg i hodeleie, og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for det. Det endte nemlig i ks forrige gang med guttene da Tv1-Mathias festet seg med stumpen først. Jeg fikk konstantert på sykehuset under fødselen at jeg ikke har ett stort nok bekken for en setefødsel. Så selv om Felix alltid har liggi med hodet ned har jeg vært kjempe redd for at han også skulle snu seg, og jeg dermed ikke fikk føde vaginalt denne ganger heller. Så nå går jeg i en lykkerus her hjemme. Det er også svært sjeldent at barnet fester seg før fødsel når en er annengangsgravid. Så håper det er et godt tegn! Selv om jeg er lykkelig, så er lykkerusen pakket inn i nye smerter! Det gir seg ikke her skjønner du. Får man gode nyheter, så må man tåle smerter fra helvette. Unnskyld ordspråket, men nå har jeg begynt å få noen nye smerter, som til tider gjør det uutholdelig å gå eller i det hele tatt å holde seg på bena. Hver gang jeg får en kynner eller han bestemme seg for å ta et ninjaspark får jeg noen sinnsyke lyninger ned i lysken, som går videre ned lårene. Ikke noe behagelig i det hele tatt. Så en butikkrunde som i grunnen ville tatt 20 min på Madla Amfi i dag, tok oppimot over en time. Jeg går å vagger i 2 km/t føles det som. Nei, det er nok mange som kommer til å rynke på øyenbrynet, men på mandag så har han fult og holdent lov å komme ut! Jeg krysser fingrene for det faktisk. Herrefred, så godt det skal bli å få han ut. Få holde på ham, kysse på ham, kose på ham og ikke minst lukte på ham! Babylukt 


    Når festet barnet ditt seg?
    Er du flergangsgravid?


  • Publisert: 29.01.2013, 21:03
  • Kategori: Svangerskap
  • 14 kommentarer
  • Jeg vil føde, nå!

  • Publisert: 26.01.2013, 13:22
  • Kategori: Svangerskap
  • Kan ikke bare 4. februar komme. Kan ikke jeg bare være 37 uker nå? 

    Jeg vet det er litt egoistisk å si det, men jeg kunne gjort så mangt for at ukene skulle gått litt fortere.
    Jeg vet at svangerskap ikke er en sykdom, men enkelte ganger føler jeg meg ikke god. Det er sant at det er verdt det til slutt, og at premien ikke er langt vekke.
    Det jeg ikke klarer å forstå, er hvorfor det må være så jæævla vondt!? 

    Jeg får kjempe dårlig samvittighet når jeg sier det, for det finnes gravide der ute som har det mye verre enn meg. Jeg har verken svangerskapskløe, ødem/vannansamling, svangerskapdiabetes, ekstrem svangerskapskvalme eller svangerskapsmigrene. Eller andre ting som jeg har glemt å nevne. Det jeg har er bekkenplager, utrolig vond rygg, stråling i ben og sist men ikke minst en veldig sterk gutt i magen. 

    Jeg sover ikke serlig godt på nettene lenger, for jeg finner aldri en sovestilling som er god. Jeg kan ikke gå lange turer på butikken eller på jobb lenger, da jeg ender opp med å vagge og gå som ringeren i Norte Dame. Jeg kan ikke ligge eller sitte for lenge på sofaen, da ryggen streiker totalt. Trenger ikke en gang å være på sofaen, det er fysisk vondt å sitte for lenge over alt. Ikke kan jeg stå for lenge da lillegutt ligger å presser på en nerve som gjør at jeg får strålinger ned i lusken og nedover lårene. Bekkenet kan også slå seg helt vrangt enkelte ganger om jeg står for lenge. Jeg kan ikke snu meg for fort, ligge på ryggen eller noenting for lenge om gangen. Dette gjør at det desverre går ut over verdens beste tvillinggutter som så gjerne vil ha masse oppmerksomhet av mamma. 

    Det å lage middag er dagens største utfordring. Etter at jeg har stått og kokkelert, har kroppen bare lyst å streike. Middagen er liksom min oppgave i hjemmet. Jeg liker å lage middag. Jeg elsker å bake og styre på med mitt på kjøkkenet. Nå derimot er det nærmest blitt en straff. Det verste er at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. For ikke kan jeg ligge for lenge på sofaen å slappe av før jeg får vondt. Ikke kan jeg sette med med spisebordet eller gå å legge meg i senga. Det virker noen minutter, men så er det ett eller annet som gir beskjed. 

    Ikke missforstå meg, jeg elsker å kjenne sparkene til lillegutt. Ville absolutt ikke vært foruten dem. Det er så deilig å kjenne at han lever der inne. Spesielt kjekt er det når han svarer deg med et lite dult når du koser med magen. 
    Men, og det er ett stort men, denne lille gutten, som på dette tidspunktet bare skal veie små 2700gr, har så utrolig mye styrke. Jeg har ved flerne anledninger måtte spille et par tapre tårer når han trør til. Vet ikke helt hva jeg skal sammenligne det med, men de fleste av dere husker vell når dere gikk på barneskolen og det var "superkult" å gå bak noen og sparke dem bak kneet slik at de fikk "svikt" i hele kroppen? 
    Uansett, slik har lillegutt klart å gjøre med meg ett par ganger. Han har en nerve eller noe som tydeligvis ligger veldig nær ham. Så når han treffer rett svikter hele bekkenet og jeg klarer ikke å holde kroppen min oppe lenger. Jeg får rett å slett svikt i hele nedre del av kroppen, og klarer ikke å holde meg på bena. I tillegg til at det er skremmende, gjør det utrolig vondt. Jeg får lyning i hele bekkenet, og det sprer seg ned bena før det gir slipp. Det hele ender med at jeg begynner å grine, ikke bare av at det det er vondt, men det er utrolig skremmende. Først er du et normalt fungerende menneske som står å lager deg en skive ved kjøkkenbenken mens du nynner på den nyeste James Arthur sangen mens lillegutt "danser" i magen, til å føle deg som verdens svakeste mennesker som ikke klarer å holde deg på bena, og ber lillegutt å holde seg i ro mens tårene triller og du hulker hysterisk.

    Lille Felix har også en tendens til å ha boksekamp i magen. Med ninjaspark og Ole Klementsen knock out-slag slar han meg gul og blå på innsiden. Jeg blir skikkelig øm i hele magen, og etter en boksekamp føles det ut som om et lite dult skal sprekke hele mageskinnet. Det har ved flerne anledninger vært vondt å ta på utsiden av magen etter han har holdt på. Som om jeg har blåmerker på hele magen. For de av dere som har sett Twilight - Breaking Dawn pt. 1, jeg føler meg SLIK! Per er verdens beste som prøver å trøste meg igjennom det verste. Stryker meg på magen og sier pent til lillegutt at han må være snill med mamman sin.

    Det verste oppi alt dette må nok være den dårlige samvittigheten min. At jeg vil frarøve lillegutt i magen den beste rugetiden frem til termin, til fordel for å få han ut tre uker før. At jeg ikke vil ha ham inni magen lenger, og strever meg til 37 uke, når jeg vet at han har bare godt av å være inni der så lenge som mulig. Det er ingen tvil om at barnet har det best i mors mage frem til termin. Jeg føler meg kjempe egoistisk som vil gjøre det bedre for meg selv og la det gå utover ham. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde blitt glad om han kom nå også, men nå er ALT for tidlig. Jeg SKAL klare til uke 37, da er han ikke lenger prematur. Det er det eneste jeg sier til meg selv om og om igjen. Jeg teller ned til jeg klarer å krysse uke 37. Mandag 04. februar er min milepæl. Det er jo helt fælt å si. Syntes du det er fælt å si av meg at jeg vil ha ham ut då? Er jeg virkelig så stygg som jeg føler meg?

    Så tenker jeg, hva om jeg må gå over termin? Jeg er en smule redd for at jeg skal ende opp med å bli deprimert om jeg må gå gravid i nærmere 5-6 uker til. Det er jo ihvertfall ikke bra for lillegutt i magen. På en måte vet jeg at jeg ikke kommer til å ende opp med depresjon, nettopp fordi jeg har så utrolig mye glede av mine fantastiske sønner, min bedre halvdel og ikke minst støttende venner. Jeg er redd for at jeg blir for sliten, tom for energi og ikke minst at jeg ved en evnt. sen fødsel, til slutt bare vil bli ferdig med fødselen og dermed ikke sette pris på hva den medfører seg. At når vår etterlengtet sønn endelig kommer, at jeg er mer takknemlig for at det hele er over, enn gleden av å endelig ha ham i armene mine. 

    Det er jo ikke slik det skal være? Enn skal fryde seg over å få være så heldig å bære frem et nytt liv. Jeg er helt satt ut over den oppgaven vi kvinner har fått utdelt. At vi er så heldige å få gå å bære på et annet liv som skal gjøre seg klar til å entre denne verdenen. Å føre familien videre. Den fantastiske egenskapen jeg som kvinne har fått. Å kunne vite at jeg har reprodusert, og skapt noe så nydelig. 
    Ingen glede er større enn når en får se sitt barn for første gang. Den emosjonelle tsunamien som velter seg over deg er så fantastisk, og ingen følelse er bedre. Ingen kjærlighet er sterkere eller renere. Jeg husker hvor fantastisk det var å få Mathias og Oliver i armene mine for første gang. Herrefred for en kjærlighet. Jeg vil ikke miste den følelsen til fordel for å føle meg ferdig. Vil ikke bytte den kjærlighetsfølelsen mot noe. Jeg vil ikke at gleden av å være ferdig med et svangerksap skal sluke gleden av å ha fått verdens største gave til verden.



     Jeg er såå stolt over magen min, og det lille som ligger inni og skjuler seg <3
    Men jeg er sliten. Husk at jeg har aldri vært så gravid som jeg er nå. I mitt hode er jeg nå på overtid.

    Kjære Felix, vi gleder oss så masse til du velger å komme ut til oss 


  • Publisert: 26.01.2013, 13:22
  • Kategori: Svangerskap
  • 16 kommentarer
  • Inspirasjon til sykehusbagen

  • Publisert: 25.01.2013, 15:05
  • Kategori: Svangerskap
  • Jeg har enda ikke begynt på sykehusbagen. Mye av grunnen til det er at jeg mangler enn del nødvendigheter til meg selv. 
    Jeg har begynt å skrive ned hva jeg vil ha med, og planlegge hva jeg trenger. Så jeg har skrevet en liste over ting som skal pakkes. 
    Enkelte ting på denne listen er enda ikke i hus, men så fort det er på plass pakkes bagen, og ting gjrøs klar (:

     

    Bilder av min sykehusbag kommer så fort den er blitt pakket. 

    Er det noe du føler jeg har glemt?
    Har du pakket din sykehusbag? 



     

  • Publisert: 25.01.2013, 15:05
  • Kategori: Svangerskap
  • 8 kommentarer
  • Sykemeldt

  • Publisert: 26.11.2012, 20:50
  • Kategori: Svangerskap
  • Da måtte jeg, som noen av dere har fått med dere, sykemelde meg. Bekkenet og ryggen begynte å tulle skikkelig. Har gått regelmessig til manuellterapaut for å få "knekke" det opp igjen, men plutselig på tirsdagskveld slo det skikkelig ille ut. Jeg kjenner det ikke så altfor godt når jeg går, det går fint, men når jeg sitter eller ligger på ryggen låser alt seg. Det er helt grusomt, og det føles som om kroppen mangle smøring. Som å raspe en gråstein. Det er ikke noe godt. 

     Manuellterapauten min har lenge prøvd å få meg ut i sykemelding, men jeg er en sta person, og har en utrolig arbeidsgiver som gir meg mulighet til å styre dagene mine på jobb selv, i forhold til hvor mye hvile jeg trenger innimellom. Så jeg har dermed ikke trengt å ta ut noen sykemelding. Manuellterapauten min har da latt meg styre meg selv, og jeg må ærlig si jeg er stolt over meg selv. Jeg begynte med ryggsmerter allerede før jeg viste jeg var gravid. Rundt uke 3-4. I uke 13-14 fikk jeg kommet meg til terapauten, og har gått jevnlig, opptil 2 ganger i uken, siden. 

    Det er så utrolig uvant. Da jeg gikk med tvillingene hadde jeg ingen slike plager. Kun i slutten kjente jeg det i ryggen, men det var kun fordi jeg var tung og stor. haha.
    Denne gangen har jeg fått alt. Det er absolutt verdt det, men utrolig kjipt å ikke kunne være der 100% for smårollingene som er på utsiden av magen. Vondt å sitte på gulvet, og dermed blir det enda mindre leking. GODT de har hverandre! Nå krysser vi bare fingrene for at jeg ikke blir verre, og at denne sykemeldingen hjelper. Jeg har liten tro på at jeg kommer meg 100% tilbake i jobb, men er ikke klar til å gå fra jobb 100% enda. Jeg må jobbe. Jeg går på veggene av å gå hjemme. Ikke kan jeg styre på med kafebesøk og shopping heller, er ikke kjempe behagelig å bevege seg rundt for mye. Så jeg blir liksom sittende her hjemme da. Prøver å forberede meg til jul, både med gaveinnkjøp og hvordan det til slutt skal se ut her hjemme (:

    Så det er en ting jeg glede meg til. Må 1. desember bare komme, så jeg kan pynte her hjemme! :D




    Fine, nyklippa guttene mine <3 



    Har dere hatt plager under svangerskapet? 
    Er dere sykemeldt, og evnt. når måtte dere gi inn for sykemeldingen?
     

  • Publisert: 26.11.2012, 20:50
  • Kategori: Svangerskap
  • 9 kommentarer
  • Babyshower for Maren

  • Publisert: 10.10.2012, 20:55
  • Kategori: Svangerskap
  • Det har vært rolig fra meg noen dager, og det skyldes at ting har gått utrolig fort. Alltid noe som skal gjøres, i tillegg til å være arbeidene mamma. 

    På tirsdag fikk jeg gleden av å være med i surprise baby shower for Maren. Hun venter en liten gutt, Isac, den 15. November. Jeg fikk gleden (tok gleden) av å lage bleiekaken, som var overraskende gøy og relativt enkelt. 
    Hun fikk utrolig mye fint og spennende. Nyttige ting, som en får bruk for. Selv fikk hun, uten om bleiekaken med pynt, en bleiebøtte. Noe jeg selv har hatt utrolig mye bruk for. Selv bruker vi den enda, og kunne ikke vært foruten. Vi koste oss med tapas og pastasalat. Vi snakte om erfaringer, hadde konkurranser og snakket løst om alt mellom himmel og jord.

    Det var såå gøy :D Selv fikk jeg ikke oppleve babyshower sist gang. Håper virkelig jeg får til noe denne gangen, det er jo så gøy! :D 

    Noen som overrasket dere med baby shower da dere gikk gravid?
    Har dere vært i baby shower noen gang?



     

  • Publisert: 10.10.2012, 20:55
  • Kategori: Svangerskap
  • 4 kommentarer
  • Graviditet vs Graviditet

  • Publisert: 15.09.2012, 20:22
  • Kategori: Svangerskap
  • Noen har lurt på om dette svangerskapet har vært like plettfritt og fint som forrige svangerskap. For dere som gjerne er nye lesere, eller bare ikke fått det med dere, hadde jeg forrige gang et "perfekt" svangerskap. Jeg vil kalle det et perfekt svangerkspa fordi de plagene jeg hadde kan nesten ikke kalles plager, eller ingenting i forhold til hva folk ofte opplever i et svangerskap. Så jeg tenkte å fortelle litt om begge gangene. Eller ihvertfall hva forskjellene og likheten har vært frem til nå. Jeg er i dag kun 17 uker på vei i mitt andre svangerskap, men allerede nå er det en del ting som skiller seg ut. 

    Tvillingsvangerskapet: 

    De tre første månedene opplevde jeg ikke annet ubehag enn at jeg var mye trøtt. Kun 4 dager etter jeg fant ut at jeg var gravid skulle jeg på en etterlengtet fylletur i 3 uker til Tyrkia. Noe som da endte i en etterlengtet 3 ukers sovetur for min del. Jeg sov til langt på dag, la meg tidlig fordi jeg var trøtt, og orket ikke å ligge for lenge i sola. Jeg vil ikke påstå at jeg syntes dette var en serlig plage, jeg hadde ferie, og dermed mye tid til å sove. Jeg opplevde også at matlysten min sank betraktelig. Kun 1 mnd før jeg ble gravid sluttet jeg etter 6 mnd å jobbe på statoil, noe som hadde gitt meg 5 kg ekstra på kroppen. Så når matlysten gikk ned, og min daglige dose med boller, pølser, hamburgere og snop var nå ikke-eksisterende gikk jeg en del ned i vekt, nærmere 8-9kg. Men jeg fikk i meg nok væske, og spiste meg mett på både sunn og god mat, så akkuratt det at jeg hadde mistet en del kilo var i grunnen bare godt for kroppen min. 

    Etter passerte 12 uker begynte magen å vise og jeg "strålte" om jeg kan si det slik. Jobben gikk kjempefint, og hadde ingen problemer.
    I uke 20 var jeg på ord.ul hvor vi plutselig fikk vite at det gjemte seg to sterke gutter. Ble også satt 2 uker tilbake og dermed på dette tidspunktet var 18 uker.
    Da jeg passerte 20 uker etter ul.termin begynte kynnerne. Noe som var daglig, og bare ble sterkere og sterkere ettersom jeg var lenger å lenger på vei. Det var til tider trøttende, men så aldeles ikke på det som en stor plage. Jeg syntes det var ganske morsomt å vise frem hvor steinhard magen ble. Magen vokste, guttene sprellet og var begge noen bevegelsesglade gutter.

    Jeg fikk ingen vannansamling what so ever, ingen strekkmerker på hverken mage, rumpe eller lår gjennom graviditeten. Jeg jobbet 100% frem til uke 27-28, jobbet 50% frem til uke 31. Riene begynte regelmessig fra første rie, og vannet gikk kun 5 timer etterpå. De kom friske og raske i uke 34 + 4 (: 
    Eneste jeg husker som var plagsomt i hele dette svangerskapet var at det var tungt de siste 3 ukene, ver smålei av alle kynnerne som kom å gikk, og at de aldri lå i ro. Det var konstant rabalder i magen. hehe.

    Rett å slett et drømmesvangerskap!

    Kun 4 dgaer før de kom! 

    Svangerskapet så langt med lillebror: 

    Denne gangen fant jeg ut jeg var gravid når jeg var rett over 4 uker på vei. Ingenting som egentlig tilsa at jeg var gravid annet enn at jeg ikke hadde fått min månedlige "tante rød" på besøk. Først virket det som om dette svangerkspat skulle virke like lett som med storebrødrene, det var ikke før jeg var midt i uke 5 at ting begynte å forrandre seg. Jeg begynte først med å være smådårlig på jobb en dag, noe som i grunnen bare ble verre og verre. Jeg fikk ikke i meg serlig mat, og levde noen dager kun på vann og frukt. Jeg kastet aldri opp, men gikk konstant med en kvalme som gjorde det umulig for meg å klare å spise noe som ikke var "syrlig". Da jeg var 6 uker på vei reiste vi på en ukes familie tur til Danmark med et vennepar av oss som også venter en liten prins. Hele den uken var jeg utrolig pirkete på maten, lite som gikk ned, og levde på kjærlighet og vann. Kvalmen ga seg ikke før i uke 9. Plutselig var det stopp. Dette var helt utrolig deilig, men alikevel hadde jeg et anstrengt forhold til mat. Var superredd for at jeg skulle bli dårlig igjen, og var dermed ganske var på hva jeg puttet i meg. I tillegg ble jeg også utrolig fort mett, og spiste små porsjoner i forhold til hva jeg gjorde før graviditeten. Jeg spiste når jeg måtte spise, men ikke mer en det. 
     Plutselig i uke 12-13 oppstod det et større problem, ryggen. Etter en lang dag på jobb kunne jeg få intense smerter midt på ryggen som bredte seg som et belte ut over sidene mine. I begynnelsen ga det seg ganske fort etter at jeg hadde fått satt meg ned og slappet av en stund. Så ble det verre og verre med tiden, jeg begynte å få det oftere, og det skulle mindre til for å få vondt. Så jeg henvendte megselv til en ganske dyktig manuellterapaut i håp om å bli bedre. 
    I uke 14 var jeg hos ham, og det var himmelsk å knekke ryggen godt. Jeg følte en lettelse rett etter første time, og håpe ta det skulle gi seg, eller ihvertfall bli bedre med tiden. Jeg fikk time igjen to uker etter for at han kunne følge litt med hvordan det fortsatte. 
    To uker etter var jeg tilbake, med verre ryggsmerter. Jeg fikk knekt en god del mer denne gangen, men forskjellen denne gangen var at jeg ikke følte det hjalp serlig.  Det var utrolig befriende i det sekundet ryggen knakk godt, men når jeg reiste meg etterpå var det ikke noe forskjell. Ga beskjed til manuellterapauten, som ble veldig usikker på hav som ville hjelpe, og hva som kunne være årsaken. Jeg fikk ny time om en uke. Dette var på torsdag. 

    Allerede torsdagsettermiddag oppstod det et nytt problem.  Jeg har siden 7.klasse hatt en dag annenhvert år hvor jeg opplever intense vedvarende smerter i mellomgulvet. Det varte ikke mer en en dag, og etter en god nattssøvn var det borte. Det er akkuratt på plassen hvor en tar heimlich-grepet eller HLR. Det føles som om en person står med tre fingrer og presser alt en kan inn nederst mellom ribbeina, og ikke vil slippe taket. Det er også i tillegg ømt å trykke eller ha noe liggende inntil denne plassen når smerten står på. Jeg har aldri fått svar på hva som kan være årsaken, men ettersom at det pleier å gi seg har jeg ikke tenk på det serlig. Plutselig torsdagsettermiddag kom denne smerten tilbake. Heldigvis hadde den forsvunnet fredagsmorgen, men ikke mange timene etter jeg var kommet på jobb, kom den tilbake. Der har den vært siden. Gikk å la meg i går i håp om å sove det av meg. Uheldigvis hadde jeg fremdeles, men mindre, vondt når jeg stod opp. Valgte å ignorere det da det ikke var på sitt verste. Vi gikk en tur på kvadrat, og etter bare 10 min gange rundt om på senteret kom smerten 90 ganger verre tilbake. Da vi bestemte oss for å gå hjem var smerten i mellomgulvet og ryggen så intens at jeg var sikker på at jeg skulle dø i bilen hjem, og følte den 15 min kjøretiden tok 3 timer. Jeg kunne ikke komme fort nok inn døren hjemme og klæ av meg de tettsittende og stramme klærne. 

    Heldigvis har det nå de siste timene blitt bedre, men ikke forsvunnet. Så om jeg opplever å ha dette i morgen også må jeg sterkt vurdere å komme meg til legen på mandagsmorgen. Jeg skal absolutt ikke si med sikkerhet at dette er graviditetsrelatert ettersom at jeg har opplevd dette tidlige også. Men at det er over flerne dager og mer intenst, vil jeg tro at det kan ha en sammenheng. Helt jævlig er det ihvertfall. 

    Utenom dette har jeg også hatt lite energi og er som regel ganske skutt etter guttene er i seng. Jeg orker lite, og har vært mye trøtt. Dette ga seg en del etter jeg var passert uek 12, men med småbarn i hus i tillegg til en tøff graviditet så langt, skal det ikke mye til før energilageret er tomt. Jeg vet at det er flerne der ute som sikkert har hatt det 1000 ganger verre, og jeg tar min hatt av for dere! 
    Jeg er ikke serlig glad i å klage, så det skal en del til før jeg tør å innrømme at ting ikke er superlett!

    Så frem til nå, og jeg er bare 17 uker på vei med lillebror, er dette svangerskapet tyngre enn med Mathias og Oliver.



    16 uker med lillebror <3 

    Er rart hvor forskjellig graviditetene kan være selv om det knapt er to år mellom! 

    Hadde du hatt to forskjellige eller like svangerskap (for dere som har vært gravid mer enn en gang) ?
     

  • Publisert: 15.09.2012, 20:22
  • Kategori: Svangerskap
  • 12 kommentarer
  • hits