Ann Helen Moen

Et nytt år, en ny hverdag

  • Publisert: 06.01.2014, 21:12
  • Kategori: Studentlivet
  • Julen dette året har ikke vært som andre år. Dette året har tårene trillet, hjernen knaket og motet mistet. 
    Det kommer nok ikke som ett sjokk for noen at det siste halve året har vært ganske hardt for meg. Jeg som til vanlig er en ganske skoleglad jente med relativt gode karakterer, opplevde å føle at skolen var grunnen til at huset stod på hodet, forholdet slo sprekker og ungene var trassige. Jeg kavet meg gjennom de obligatoriske innleveringene med nebb og klør, å kom meg akkuratt over målstreken etter MYE hjelp fra gode klassevenninner/kamerater. Alt ble ett stort ork, å det slet på alle andre aspekter i livet. Jeg sov dårligere, var mer gretten, jeg kjeftet fortere på barna, kranglet og diskuterte unødvendig med kjæresten, og sist men ikke minst, slet med MYE dårlig samvittighet.



    Ikke fikk jeg ryddet så mye som jeg skulle gjort, ikke fikk jeg kost med familien like mye som jeg ønsket, ikke fikk jeg i meg riktig mat, å jeg gjorde hva som helst for å komme unna alt som kunne forbinnes med skolen. Jeg begynte å jobbe i barnepassen på crossfit centrum Forus i slutten av oktober, å dette medførte noen ganske harde treningsøkter. Sakte men sikkert kom jeg meg litt oppå igjen i forhold til søvn, tålmodighet og jeg hadde ihvertfall en liten håndneve med positivitet igjen i kroppen.

    Derifra jobbet jeg mindre og mindre med skolen, så når innleveringer kom jobbet jeg nærmest 24/7 for å bli ferdig. Helt og holdent min egen feil, men også derifra gikk det gradvis bare nedover.
    Så når eksamenstiden sakte men sikkert nærmet seg med stormskritt oppdaget jeg verdens største tabbe; Å ikke ha dobbelsjekka eksamenstidspunktene siden skolestart i august. For plutselig en uke før første eksamen skulle leveres inn, innså jeg at eksamen nummer to var satt ett par dager tilbake, å dermed endte de to eksamene opp på samme dag. Første eksamen var i Ex.Phil - hjemmeeksamen med innlevering. Eksamen nummer to, Bedriftsøkonomi. I full panikk tok jeg ett valg som garantert ødela alt. Jeg tenkte jeg hadde størst sjangse på Ex.Philen, å dermed droppet å øve på bedriftsøkonomien, fult viten om at den da måtte tas opp i februar. Hver dag i en uke satt jeg å ikke gjorde annet enn å skrive side opp på side ned. Innleveringsdatoen kom å jeg leverte oppgaven inn med lettet hjerte. Aldeles ikke en god stil, men hei, strøket har jeg ihvertfall ikke. Å selv om jeg ikke hadde fått øvet noe som helst på eksamen to, trappet jeg opp på eksamen, å krysset fingrene for at vi fikk tidenes letteste oppgave. 

    Jeg tror ikke jeg har gått fra en eksamen noen gang med såå dårlig følelse. Jeg hadde strøket, noe jeg viste, men alikevell ingen god følelse å kjenne på. Så jeg kom meg fort hjem å begynte å øve på tredje og siste eksamen, matematikk for bedriftselever. Jeg kavet og kjempet, å hadde ihverfall en liten peiling på hva jeg holdt på med. Så en uke etter de to først eksamene, trappet jeg nok en gang sliten og trøtt opp på eksamen. Heldigvis siste, å denne er jeg ihvertfall ikke blåst på. 

    TRODDE JEG! Bare dager før jul hadde jeg fått svar på alle. STRYK, STRYK, E..


    HVA F*EN? Jeg viste GODT at jeg ikke var særlig god på noen, men at jeg skulle stryke på den ene eksamenen som jeg jobbet RÆVA mi av på, å ofret en annen eksamen for, strøk jeg på. At jeg strøk på eksamen nummer to kom ikke som en overraskelse, men så kom siste eksamenssvar: E. Takk for den liksom. Nei, den dagen forlot den lille snevet av håp og motivasjon jeg hadde igjen. Først virket det ikke helt ekte. Jeg spøkte om det, å kunne ikke helt forstå hva som hadde skjedd egentlig. Det var før jeg ringte mamma. Da knakk jeg sammen og nærmest hylgråt i telefonen i håp om at mamma kunne gjøre ALT godt igjen. (For det er jo det mamma'er er til for!). Uheldigvis kunne hun desverre ikke trylle og gi meg bestått på alle tre eksamen, men hun forsikret meg om at hva en jeg bestemte meg for å gjøre så var hun stolt.

    Jeg kom omsider hjem til mann og barn, å det tok ikke lange stunden før min kjære så at noe ikke stemte.
    I ettertid har vi hatt noen gode og lange samtaler om hva som er best for oss akkuratt nå. Resultatene mine er ikke noe å være stolt over, så valget jeg stod over var ikke serlig vanskelig å ta.

    Jeg slutter på skolen.

    I første omgang var jeg flau over å si at jeg strøk. Å gruet meg til å si i fra til de nærmeste. Det var vondt, å min egen dårlige skyldfølelse tok overhånd til tider. Å gå ut av første semester med så dårlige karakterer er ikke noe å være stolt over. Det er absolutt ingen bragd for ei som i grunnen alltid har likt å gått på skolen, å har komt hjem med både 5'ere og 6'ere på eksamen og i snitt.

    MEN, jeg er stolt over å ha gått et helt semester på skolen med TRE "bleie"-barn under TRE år!  Det er en bragd å ha holdt ut enn så lenge i den situasjonen jeg sitter i. Jeg er ikke lenger opphengt i hva folk tenker når de hører at jeg strøk, fordi det har ingen betydning. Jeg prøvd, å jeg ga alt som hodet og kroppen min hadde kapasitet til å trø til med. 

    2013 for meg var ett blandingsår uten like. Det er året Felix Vilhelm ble født, å jeg kunne ikke ha vært stoltere av hele familien min. Men det var også det året hvor vi har slitt mer enn noen gang. Det har vært tøft økonomisk. Vi har gått igjennom prøvelser oss som ett par, jeg hadde håpt bi aldri måtte gjennom. Å jeg har innsett at det også er tøft med to trassige "snart treåringer" i hus sammen med liten som er OVER ALT.
    Meen, vi har kommet oss igjennom det sammen. Sammen har vi feilet, sammen har vi triumfert.

    2014 - Jeg er klar! 

  • Publisert: 06.01.2014, 21:12
  • Kategori: Studentlivet
  • 9 kommentarer
  • Sannheten bak det å være studentmamma

  • Publisert: 19.10.2013, 12:38
  • Kategori: Studentlivet
  • Nå vil jeg gjerne fortelle dere litt om hvordan det egentlig er å være fulltidsstudent og trebarnsmamma. 

    Det er tøft. Veldig tøft. Jeg hadde nok ikke trodd for et halvt år siden hvor tøft det ville bli. Uansett hvor hardt jeg så på det, og hvor ofte jeg fikk beskjed av kjære og nære som også går dette studiet, sa det ville bli. 

    Skolen begynte, å jeg skal ærlig innrømme at studieretningen jeg hadde valgt virket lett. Misforstå meg rett, skolen er aldri lett, men jeg tenker så klart "lett" med vanlige utfordringer enn møter på skolebenken. 

     Etterhvert som tiden gikk, og vi fikk mer og mer oppgaver, flerne og flerne arbeidskrav og eksamen som nærmer seg med stormskritt, har tiden blitt vanskeligere. Ikke nødvendigvis å stå i fagene, men å ha tid til alt. Jeg skal ha tid til skole, jobb, lage middag, kose og leke med barna, kose med kjæresten, kjefte litt, sette grenser, hente og levere i barnehagen, rydde, være venninne, drive med hobbyene mine, være litt aktiv, studere på fritiden, jobbe med arbeidskrav, hjemmeeksamen i ex.phil, og så har du til slutt, nok søvn! Et døgn har ikke nok timer, og det hele ender med at jeg må velge mellom å studere nok til å få gode karakterer og være mamma. 

    Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte stå midt i ett valg om å velge mellom min fremtid som butikkeier med utdanning (min drøm) i bakhånd og det å være den beste mamman jeg kan være for mine barn. Eller at jeg skulle stå å tenker over om jeg skal studere etter guttenes sengetid eller kose og snakke med min kjære samboer. 

    Jeg er en smule flau av å si at det er nettopp i den situasjonen jeg sitter i. Skoledagene ender kl. 4, jeg er ikke hjemme før i 5 tiden. Spiser middag, koser en liten time før alle barna skal i seng. Når ungene er lagt skal arbeidskrav gjøres (helst!). Dagene går i 100, og jeg rekker aldri å gjøre alt jeg skal. Jeg blir sliten. Både mentalt og fysisk. Jeg føler jeg er i en konstant kamp i mitt eget hode over hva som er det rette å gjøre nå.

    Jeg får som sagt "ræva" skyldfølelse hver gang jeg velger skolen forran barna, og dermed skjer det vledig sjeldent, som igjen går utover mitt skolearbeid og dermed havner jeg langt bak, i forhold til de andre i klassen. Noen kvelder sitter jeg hele kvelden å driver med streaming av forelesninger, notatføring av store kapitler og matteoppgaver jeg aldri kommer til å få bruk for. Dette går så klart utover min kjære, og vår tid sammen. 

    I tillegg jobber jeg. Hvorfor? Fordi det å studere som trebarnsmor ikke er en serlig økonomivinnende aktivitet å gjøre. For at det skal gå opp-i-opp økonomisk MÅ jeg arbeide og få inn litt mer i kassen enn bare studielånet/stipendet. Dermed forsvinner hele torsdagen, og jeg er ikke hjemme før alle barna er i seng. Det er helt forferdelig. Jeg må alltid inn å skikke på alle tre prinsene, me det er så klart ikke nok. 

    Jeg har jo nevnt tidligere at jeg elsker at timeplanen er full og at jeg liker å være i aktivitet i forhold til oppgaver. Dette mener jeg fremdeles, jeg prøver bare å poengtere at jeg vil at mesteparten av de aktivitetene skal være MED mine barn og min kjære, og mindre deles arbeid/skole, og ikke slik det ser ut nå; 70% skole og jobb og bare 30% barn og samboer. Det er ikke lsik det skal være. 

    Jeg prøver å trøste meg med at tre år med skole når og vanskelige tider vil gi oss en bedre fremtid, men hvordan kan det være et vinnende argument når den dyrebaretiden jeg "sløser bort" blir tatt fra min tid sammen med min familie?

    Jeg føler jeg står i et evigvarende dilemma. Hva skal jeg velge? Er det verdt å ofre familien, om det bare er for tre små år? Er det verdt å ofre en utdanning som vil resultere i en bedre økonomi om tre små år fordi jeg føler jeg mister tid med familien min.

    Noe i meg sier at det virkelig ikke er så ille som jeg av å til føler det, og at jeg gjerne overdramatiserer det hele litt. Å noen ganger fler jeg at utdanningen virkelig ikke er verdt det. I tillegg så har så utrolig mange rundt meg så mye å si. Ikke gjør ditt, ikke gjør datt, og jeg er redd for at jeg har blitt påvirket av enkelte ting som er sagt, uten at jeg vet det. Jeg er redd at om jeg ikke velger å slutte å studere, at jeg angrer når den tid kommer hvor mitt fravær har hatt stor innvirkning på barna. Eller at jeg angrer når jeg evnt. slutter å tenker når tre år er rast forbi at "herlighet! Tenk at jeg nå kunne vært ferdig med min Bachelor. 

    Jeg er som veldig mange andre, veldig redd for at jeg skal gå glipp av noe! 

    Hodet knaker etter ett svar. Alikevell er jeg stykt redd jeg aldri kan gi meg selv et godt nok svar. Jeg føler at jeg har satt meg selv inn i en evigvarende krig jeg ikke kan vinne. 




  • Publisert: 19.10.2013, 12:38
  • Kategori: Studentlivet
  • 14 kommentarer
  • Litt hverdagsinspirasjon

  • Publisert: 10.10.2013, 11:19
  • Kategori: Studentlivet



  • Sitter atm hjemme å streamer matten i dag. Skal på jobb senere, å siden jeg fikk sove lenge i dag (hallelujah!), så skippet jeg skolen og dermed stasjonerte med meg pulten min. I den sammenheng måtte jeg inspirere meg selv litt til å VILLE! Viljen er ofte sterkere enn du tror, så om du virkelig setter viljen på noe, blir det gjort! Nei, nå er pausen ferdig, så snakkes senere flotte dere! :D




  • Publisert: 10.10.2013, 11:19
  • Kategori: Studentlivet
  • 1 kommentarer
  • Lange dager med spennende innhold

  • Publisert: 27.08.2013, 20:10
  • Kategori: Studentlivet
  • I dag har dagen vært lang, men alikevel bare rast forbi. Første time i dag begynte ikke før 10.15, og jeg hadde dermed tid til å levere puddingene i barnehagen. Det er en stund siden sist, og syntes det var godt å kunne levere de igjen. De er så vidt komt inn døren før de springer av gårde å setter seg klar for frokost! Er så deilig å vite at de trives i barnehagen (: 

    Vi begynte første time med matematikk. Jeg tror jeg har undervurdert matten en del. Jeg kjenner godt at det er fire år siden jeg sist hadde matte, og skulle i grunnen ønsket at jeg aldri skulle hatt det igjen. Selv var jeg en av dem som gledet seg. Jeg har i grunnen alltid likt matematikk, men at det skulle bli så vanskelig å huske tilbake til likninger, funksjoner og andre "lette" matte oppgaver, hadde jeg aldri trodd. Heldigvis er jeg ikke den første som gir seg. Jeg skal på ett tidspunkt mestre matematikken, og forhåpentligvis kommer jeg på rett kjør. Jeg venter vell i grunnen på at bøkene mine skal komme. Bestilte dem på nett (billigere) forrige mandag, og hadde håpt at jeg skulle hatt dem til nå. Slik at jeg slipper å snylte på mine kjære medelever. haha.





    Siste time sluttet 16.00, men siden vi holdt på med oppgaver på grupperom valgte noen av oss å gå ti minutter før. Jeg hadde et møte i sentrum rett etter skolen, og ville dermed være sikker på at jeg rakk det. Så vell i byn var det bare å sette seg på en koselig tyrkisk kafe hvor jeg bestilte meg en god kopp mocha før min kjære Ida dukket opp.
    Vi hadde ett spennende møte om Eqology, og krysser fingrene for at hun gjerne blir en av oss ;)

    Jeg var hjemme fra møtet rundt 18.00. Så jeg fikk koset litt med verdens beste gutter før det var sovetid. Vi har fått en fin rutine hvor jeg synger for guttene før de legger seg. Å i det siste har de virkelig fått sansen for sangen "trollemor". De synger med begge to, og det er deilig å ha den mamma/tvilling-tiden sammen før de legger seg! <3

    Men dagen stopper ikke der. Nå sitter jeg spent å venter på nok en god venninne av meg, og skal snart ha enda et møte. Kjenner jeg har sommerfugler i magen. Jeg gleder meg, nettopp fordi jeg er så utrolig sikker på dette prosjektet, og som andre gleder, har en veldig lyst å kunne dele slike ting med verdens beste venninner. Ingenting hadde vært kjekkere (:

    Wish me good luck! ;)



     Hvordan har din dag vært?

  • Publisert: 27.08.2013, 20:10
  • Kategori: Studentlivet
  • 0 kommentarer
  • Da var jeg tilbake på skolebenken!

  • Publisert: 20.08.2013, 19:36
  • Kategori: Studentlivet
  • Da var fadderuken over, og skolen har dermed startet for fult. 
     Allerede i går var første dag på skolebenken, og der var det ingen kjære mor. Her var det bare å friske opp minnet fra videregående, og begynne å notere hva som ble sagt i forelesningene. Jeg kjente at jeg ble en smule stressa. Kjenner godt på kroppen og ikke minst hodet, at det er 4 (!!!) år siden jeg sist hadde matematikk. Potenser, 2.grads likninger, vanlige likninger, det har ikke vært noe hverdagskost her i hjemmet, så at hjernen var en smule rustet på det område var ikke vanskelig å forstå. 
     Bortsett fra at matematikken ble fort veldig tung og vanskelig, var de andre fagene nokså lette å sette seg inn i. Det blir utrolig spennende å se om jeg klarer å henge meg på i år! Jeg skal ihvertfall gi en innsats, og har uendelig lyst å stå dette året med gode karakterer. Så får vi bare krysse fingrene og håpe at det gamle ordtaket "alt ordner seg for snille jenter", virkelig er sant! (;

    Som sagt så var fadderuken forrige uke, å at jeg er trebarnsmamma stoppet ikke meg. Nei, jeg tok den så klart ikke fult ut, men var med på det meste, og storkoste meg. Angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å være med. Jeg havnet i en helt super faddergruppe, og kommer godt overens med alle (:
    Det var så klart noen som meldte seg litt ut, men det var ingen problem for oss som ville bruke denne uken på å bli litt bedre kjent.

    På mandag etter selve samlingen og gruppe-inndelingen på skolen, samlet vi oss på vorspiel hos den ene fadder-lederen. Jeg kom litt senere enn de andre ettersom at jeg ble hjemme til alle barna var lagt for kvelden. Ikke at det hadde spesielt å si, ettersom at jeg fort kom inn i gjengen. Her ble jeg sittende til klokken tikket 11:00. Da var det på tide å komme meg hjem. Så snill som han er hentet Cato meg, samboeren til Lisa! Noe som jeg satt utrolig pris på (: Så slapp den kvelden å bli så sen. Jeg hadde jo planer om å holde ut hele uken, å dermed begrenset meg til tid og alkohol-inntak (:

    Tirsdagen møttes vi igjen på skolen på dagen for å ha litt mer bli-kjent leker og for de som ville, drikke litt i fadderlandsbyen på campus. Jeg hadde med meg Felix den dagen, som forøvrig sjarmerte de fleste i senk så klart, så når de andre beveget seg ned til tappetårnet, gikk vi hjem og laget middag til de andre. Når kvelden nærmet seg var det tid for pub-crawl/bar-til-bar. Dette var en helt fantastisk opplevelse. Herlighet så gøy vi hadde det. Vi fikk samlet inn en hel haug poeng også. Litt hjelp av meg fikk de også ;) haha. 
    Også denne dagen valgte vi (jeg og ei søt ei som jeg har truffet) å gi oss når selve runden var over. Vi var etter maange øl/cider/vin-glass begynt å bli sultne. Så vi slo oss rett å slett ned på Burger King for en saftig og velfortjent burger før min kjære Ida kom for å hente oss. 

    Onsdag valgte jeg rett å slett ha en slapp-av dag. Det var tross alt den siste permisjonsuken min, og valgte å bare være hjemme med min kjære Felix hele dagen. Kveldne gikk til kjæreste-kos (:

    Torsdag var det nok en gang dukket for litt festing. Først på skolen med fotball-turnering (vi vant ikke, desverre!), før de fleste gikk videre til fadderlandsbyen. Selv valgte jeg å gå en tur hjemmom for å stelle meg og spise litt før kveldens begivenhet, beach-party.
    Selve beach-partyet ble holdt på Actionball på Lura, i sammarbeid med Nordea. Her hadde vi volleyball-turnering (som vi SELVFØLGELIG VANT!!!!!), og koste oss med god musikk, god grillmat og enda mer godt i glasset. Da klokken nærmet seg halv 12, var det på tide å komme seg hjem.

    Fredagen tror jeg de fleste valgte å ikke gå på skolen. Det var bare litt infomøter ang. it's learning og Ex.Phil. Så siste (hver)dagen min hjemme med  Felix Vilhelm med brukt på mye kos og enda mer kos. Da kvelden kom var det bare å hive på seg finstasen og komme seg avgårde på galla-middag. Her ble det servert god mat, og god (DYR!!) drikke. Hovedpoenget med akkuratt denne kvelden var å utdele de forskjellige prisene som folk hadde vunnet i løpet av fadderuken. Priser som de forskjellige faddergruppene fikk var: Mest poeng ved pub-crawl'en, mest poeng ved rebusløpet, de som vant fotballturneringe og de som vant volleyball-turneringen. Så var det til slutt å dele ut: årets fadderbarn (en for en økonomi-bachelor studiet, en for økonomi-master og en for *jegharglemthvilketstudie*) og årets fadder (samme kategoriene som fadderbarn). 

    Du kan godt si at jeg ble en smule (KJEMPE) overrasket da de ropte opp mitt navn som årets fadderbarn (bachelor i økonomi og administrasjon)!!!!! Jeg er sikker på at jeg var helt tomat i trynet når jeg flau og skjelven måtte dra meg selv opp på scenen!! DRITFLAUT, men herregud så deilig! Å være trebarnsmor stopper ikke opp livet som student og venninne. Nå skal det sies at jeg har en helt fantastisk mann som stiller mer en gjerne opp, og som i grunnen har pest på meg om at jeg må delta på fadderuken. Hadde det ikke vært for min kjære, så hadde jeg nok ikke deltatt på halvparten. Så all ære til min fantastiske samboer <3

    Så vi vant volleyball-turneringen, også fikk jeg årets fadderbarn! Herlighet, så kjekt det var!! :D

    Har du deltatt på fadderuken på din skole?

     

  • Publisert: 20.08.2013, 19:36
  • Kategori: Studentlivet
  • 2 kommentarer
  • Dagene her hjemme går i..

  • Publisert: 09.08.2013, 12:39
  • Kategori: Studentlivet
  • KOS, KOS og atter KOS!

    Her hjemme raser dagene forbi, raskere enn noen gang. Nå er det næmlig bare en liten helg som skiller permisjonslivet og studentlivet. PÅ mandag barker fadderuken løs, og ikke minst smålig innkjøring på skolen. Dermed kommer det vell ikke som en overraskelse på noen at dagene her hjemme går i kosing og nussing på lillebror. Det er helt uvirkelig at jeg snart skal bytte ut de slitne mamma-joggebuksene og null sminke med sosialt aksepterte hverdagsklær og et påmalt ansikt (for å virke noenlunde normal)! haha.

    Litt bilder fra dagene i det siste:


     Andre mødre her inne som begynner på skolen nå?

  • Publisert: 09.08.2013, 12:39
  • Kategori: Studentlivet
  • 5 kommentarer
  • Mamma Moen blir fulltidsstudent

  • Publisert: 17.07.2013, 22:40
  • Kategori: Studentlivet
  • Da har jeg endelig fått svar, jeg har komt inn på UiS - økonomi og administrasjon!! 

    Hurra for meg. Jeg er helt i ekstase, og sitter med en litt bittersøt smak i munnen. Jeg har lenge gledet meg til å komme meg tilbake på skolebenken, så da jeg ENDELIG fant ut hva jeg ville gå, var det bare å stålsette seg for 3 år på skolebenken. Det er så klart den søte delen av det. Den bitre delen er at jeg kun har 25 dager igjen sammen med lillebror. 25 dager og permisjonstiden min går ut, og pappan overtar verdens deiligste "jobb"! Jeg kjenner hele magen knytter seg, og jeg blir en smule stresset. Ikke fordi jeg tror at min kjære ikke tar over jobben med glans, men fordi jeg nå ikke kan kose og dulle med vår lille skatt akkurat når det måtte passe. Jeg får ikke skifte bleier og ligge å tulle på stellebordet. Selvfølgelig skal jeg få skiftet nok av bleier fremover o.l, men ikke slik som nå. 

    Største "problemet" er at jeg kommer til å gå glipp av så mange store ting som kommer til å skje med Felix V. Kommer jeg til å være hjemme når han kryper for første gang? Når han setter seg opp for første gang? Første åling? Å ikke minst første skritt? Nei, hjelpes. Jeg må ikke tenke slik. Vi får krysse fingrene for at alt dette skjer rundt middagstider ;) hehe.

    Jeg går nok glipp av mange ting som jeg kunne vært vitne til ved å være hjemme, men alt det jeg har mulighet til å gi tilbake når utdanningen endelig er i orden, og ting faller (mer) på plass. Det skal bli så deilig. Ikke at jeg trenger å virke så materalistisk, men å kunne eie eget og ha en stabil inntekt i en jobb jeg trives i. (Jeg trives veeldig godt i den jobben jeg er i nå, og det er pga. den at jeg velger denne studieretningen).


    (I'm gonna miss this! Feels like I already do!)

    WÆÆ!! 

    Okei, let's do it! :D

     

  • Publisert: 17.07.2013, 22:40
  • Kategori: Studentlivet
  • 5 kommentarer
  • hits