Ann Helen Moen

Den kjærlighet som ikke er galskap, er ingen kjærlighet.

  • Publisert: 28.10.2013, 12:18
  • Kategori: Kjærlighet
  • Til Per

    Tusen takk!
    Takk for at du ikke ga opp.
    Takk for at du elsker mine barn.
    Takk for at du holder rundt meg når jeg står å lager middag.
    Takk for at du kysser meg i nakken.
    Takk for at du holder meg på låret når vi kjører bil.
    Takk for at du gir meg komplimenter.
    Takk for at du er så flink å rydde hjemme.
    Takk for at du lar meg bestemme hva vi skal se på tv.
    Takk for at du lar meg studere.
    Takk for at du aktiviserer barna når jeg trenger litt ro.
    Takk for at du lar meg sove ut noen dager.
    Takk for at du fremdeles får meg til å føle meg som en 14 år gammel jente.
    Takk for at du fremdeles får frem sommerfuglene i magen min.
    Takk for at du bretter klær.
    Takk for at du er en så fantastisk pappa.
    Takk for at du tar ste-far rollen med glede.
    Takk for at du elsker meg.

    Tusen takk for at du elsker meg høyere en livet ❤ 

    Takk for at du utfordrer meg.
    Takk for at du får meg til å nå høyere i livet.
    Takk for at du diskuterer med meg.
    Takk for at du får meg til å ville slå deg av å til.
    Takk for at du får meg til å innse hvor fantastisk godt jeg har det.
    Takk for at du får meg til å leve.

    Takk for at du er min, vår  

     
    Vi er ikke udødelige, og alt er ikke rosenrødt hele tiden. Vi har vært på randen til ødelagt, å det har til tiden vært krevende og tøft. 
    Men ikke noen gang har jeg vært så takknæmlig over noen som jeg er for deg. Du kommer som ungkar rett inn i familielivet. Du tok i mot guttene som om de skulle vært dine egne. Fra dag en har du vært så god mot dem, å det å elske dem har aldri vært ett problem for deg. 
    Vi fikk aldri levd sammen bare du og jeg. Vi var aldri bare oss. Vi hadde annenhver helg hvor vi kunne være kjærester, bare du å jeg, men alltid i bakhodet om at søndag ettermiddag var vi igjen en familie på fire.
    Det har siden første daten vår vært veldig alvorlig, å jeg bukker meg i støvet for hva du har måtte gi opp for oss. Å igjennom alt dette har du ALDRI latt det påvirke oss. Aldri har du noen gang klaget eller sagt du har angret på avgjørelsen. Nok en gang gjør du meg "speech-less" av all den kjærligheten du gir oss. Jeg vet at det inderst inne er en smule tøft for deg, det er det for meg også. Plutselig kan det gå opp ett par lys hvor jeg innser at for "bare" fire år siden kunne jeg gjøre hva jeg ville, reise hvor jeg ville og bare bruke penger på meg selv. "Bare" fire år er gått alikevell er det fire år siden jeg var alene, det føles ut som en hel evighet. Jeg ville aldri ha gått tilbake. Dette er livet mitt, og jeg elsker det. Jeg elsker deg. Igjennom de tøffe og tunge tidene på samme måte som de gode. 

    Jeg elsker deg så utrolig masse! ❤ 

    Takk for at du gjør meg til en bedre person, mamma og kjæreste. 






     

  • Publisert: 28.10.2013, 12:18
  • Kategori: Kjærlighet
  • 9 kommentarer
  • Sannheten bak det å være studentmamma

  • Publisert: 19.10.2013, 12:38
  • Kategori: Studentlivet
  • Nå vil jeg gjerne fortelle dere litt om hvordan det egentlig er å være fulltidsstudent og trebarnsmamma. 

    Det er tøft. Veldig tøft. Jeg hadde nok ikke trodd for et halvt år siden hvor tøft det ville bli. Uansett hvor hardt jeg så på det, og hvor ofte jeg fikk beskjed av kjære og nære som også går dette studiet, sa det ville bli. 

    Skolen begynte, å jeg skal ærlig innrømme at studieretningen jeg hadde valgt virket lett. Misforstå meg rett, skolen er aldri lett, men jeg tenker så klart "lett" med vanlige utfordringer enn møter på skolebenken. 

     Etterhvert som tiden gikk, og vi fikk mer og mer oppgaver, flerne og flerne arbeidskrav og eksamen som nærmer seg med stormskritt, har tiden blitt vanskeligere. Ikke nødvendigvis å stå i fagene, men å ha tid til alt. Jeg skal ha tid til skole, jobb, lage middag, kose og leke med barna, kose med kjæresten, kjefte litt, sette grenser, hente og levere i barnehagen, rydde, være venninne, drive med hobbyene mine, være litt aktiv, studere på fritiden, jobbe med arbeidskrav, hjemmeeksamen i ex.phil, og så har du til slutt, nok søvn! Et døgn har ikke nok timer, og det hele ender med at jeg må velge mellom å studere nok til å få gode karakterer og være mamma. 

    Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte stå midt i ett valg om å velge mellom min fremtid som butikkeier med utdanning (min drøm) i bakhånd og det å være den beste mamman jeg kan være for mine barn. Eller at jeg skulle stå å tenker over om jeg skal studere etter guttenes sengetid eller kose og snakke med min kjære samboer. 

    Jeg er en smule flau av å si at det er nettopp i den situasjonen jeg sitter i. Skoledagene ender kl. 4, jeg er ikke hjemme før i 5 tiden. Spiser middag, koser en liten time før alle barna skal i seng. Når ungene er lagt skal arbeidskrav gjøres (helst!). Dagene går i 100, og jeg rekker aldri å gjøre alt jeg skal. Jeg blir sliten. Både mentalt og fysisk. Jeg føler jeg er i en konstant kamp i mitt eget hode over hva som er det rette å gjøre nå.

    Jeg får som sagt "ræva" skyldfølelse hver gang jeg velger skolen forran barna, og dermed skjer det vledig sjeldent, som igjen går utover mitt skolearbeid og dermed havner jeg langt bak, i forhold til de andre i klassen. Noen kvelder sitter jeg hele kvelden å driver med streaming av forelesninger, notatføring av store kapitler og matteoppgaver jeg aldri kommer til å få bruk for. Dette går så klart utover min kjære, og vår tid sammen. 

    I tillegg jobber jeg. Hvorfor? Fordi det å studere som trebarnsmor ikke er en serlig økonomivinnende aktivitet å gjøre. For at det skal gå opp-i-opp økonomisk MÅ jeg arbeide og få inn litt mer i kassen enn bare studielånet/stipendet. Dermed forsvinner hele torsdagen, og jeg er ikke hjemme før alle barna er i seng. Det er helt forferdelig. Jeg må alltid inn å skikke på alle tre prinsene, me det er så klart ikke nok. 

    Jeg har jo nevnt tidligere at jeg elsker at timeplanen er full og at jeg liker å være i aktivitet i forhold til oppgaver. Dette mener jeg fremdeles, jeg prøver bare å poengtere at jeg vil at mesteparten av de aktivitetene skal være MED mine barn og min kjære, og mindre deles arbeid/skole, og ikke slik det ser ut nå; 70% skole og jobb og bare 30% barn og samboer. Det er ikke lsik det skal være. 

    Jeg prøver å trøste meg med at tre år med skole når og vanskelige tider vil gi oss en bedre fremtid, men hvordan kan det være et vinnende argument når den dyrebaretiden jeg "sløser bort" blir tatt fra min tid sammen med min familie?

    Jeg føler jeg står i et evigvarende dilemma. Hva skal jeg velge? Er det verdt å ofre familien, om det bare er for tre små år? Er det verdt å ofre en utdanning som vil resultere i en bedre økonomi om tre små år fordi jeg føler jeg mister tid med familien min.

    Noe i meg sier at det virkelig ikke er så ille som jeg av å til føler det, og at jeg gjerne overdramatiserer det hele litt. Å noen ganger fler jeg at utdanningen virkelig ikke er verdt det. I tillegg så har så utrolig mange rundt meg så mye å si. Ikke gjør ditt, ikke gjør datt, og jeg er redd for at jeg har blitt påvirket av enkelte ting som er sagt, uten at jeg vet det. Jeg er redd at om jeg ikke velger å slutte å studere, at jeg angrer når den tid kommer hvor mitt fravær har hatt stor innvirkning på barna. Eller at jeg angrer når jeg evnt. slutter å tenker når tre år er rast forbi at "herlighet! Tenk at jeg nå kunne vært ferdig med min Bachelor. 

    Jeg er som veldig mange andre, veldig redd for at jeg skal gå glipp av noe! 

    Hodet knaker etter ett svar. Alikevell er jeg stykt redd jeg aldri kan gi meg selv et godt nok svar. Jeg føler at jeg har satt meg selv inn i en evigvarende krig jeg ikke kan vinne. 




  • Publisert: 19.10.2013, 12:38
  • Kategori: Studentlivet
  • 14 kommentarer
  • Oh, fall. I'm in love

  • Publisert: 10.10.2013, 12:43
  • Kategori: Ann Helen
  • Jeg elsker høsten. Fargene, stemningen og ikke minst klærne. Lag på lag. Jeg er aldeles ingen moteblogg, men som alle andre jenter (mesteparten!) veldig glad i å klæ meg i matchende farger o.l. 
    Så når høsten kommer kan jeg dra frem mine yndlingsplagg, nemlig (knehøye) støvletter og strikka plagg. Deilig.
    I dag er inget unntak. Strikka-cardiganen er på, og det samme er de fine fóra, knehøye, støvlettene mine. Åh, som jeg har savnet dere.

    Så nå når dagens kledning er på, får jeg komme meg på jobb og yte litt service! :D


    HVILKEN ÅRSTID ER DIN FAVORITT?










     

  • Publisert: 10.10.2013, 12:43
  • Kategori: Ann Helen
  • 3 kommentarer
  • Litt hverdagsinspirasjon

  • Publisert: 10.10.2013, 11:19
  • Kategori: Studentlivet



  • Sitter atm hjemme å streamer matten i dag. Skal på jobb senere, å siden jeg fikk sove lenge i dag (hallelujah!), så skippet jeg skolen og dermed stasjonerte med meg pulten min. I den sammenheng måtte jeg inspirere meg selv litt til å VILLE! Viljen er ofte sterkere enn du tror, så om du virkelig setter viljen på noe, blir det gjort! Nei, nå er pausen ferdig, så snakkes senere flotte dere! :D




  • Publisert: 10.10.2013, 11:19
  • Kategori: Studentlivet
  • 1 kommentarer
  • TIL SALGS!

  • Publisert: 08.10.2013, 13:56
  • Kategori: Mamma Moen selger
  • Besafe Izi Combi X3 (uten isofix): 2000,- pr. stol (Har to stk!)

    Denne stolen kan snus begge veier, og barnet kan dermed sitte bakovervendt (fra 0-18kg. Anbefalt) eller fremovervendt (fra 9-18kg).
    Stolen er brukt i underkant av 2 år, og har IKKE vært utsatt for kollisjon. De er fint brukt, og alt av utstyr + bruksanvisning medfølger. 
    Selges fordi guttene har byttet over til en annen bilstol. En kjempe grei stol, som Mathias og Oliver satt kjempe godt i! 
    Det er også en stol jeg anbefaler videre som ikke bare forbruker, men også forhandler. Jeg er sertifisert BeSafe forhandler og kan dermed både montere stolen for deg, og vise hvordan det blir gjort, ved kjøp.




    Fargen er ikke helt lik som på bildet. Den er samme hovedfarge (mørk grå, litt dårlig bilde), men med røde striper i stedet for hvite. 

    Har som sagt TO stk, og de selges for 2000,- pr. stol! 


    JONES & JONES - NINA DRESS 800,-


    Selger min ubrukte Jones and Jones Nina dress. Har aldri fått anledning til å bruke den og det er derfor jeg velger å selge den. Den er kun prøvd, men ble så totalt forelsket i den at jeg tok av lappene på, uviten om at jeg aldri ville finne rett tid å bruke den. Så jeg håper gjerne noen av dere kanskje vil bruke den for det den e verdt! Nydelig kjole!

     

    Ta gjerne kontakt på mail: annhelen.moen@hotmail.com





     

  • Publisert: 08.10.2013, 13:56
  • Kategori: Mamma Moen selger
  • 4 kommentarer
  • The many faces of

  • Publisert: 04.10.2013, 17:21
  • Kategori: Ann Helen
  • Mamma Moen 



    I'm weird..





  • Publisert: 04.10.2013, 17:21
  • Kategori: Ann Helen
  • 3 kommentarer
  • MIDDAGSGRISERI

  • Publisert: 03.10.2013, 11:14
  • Kategori: Lillebror Felix
  • Nok en gang må jeg virkelig beklage for dårlig blogging. Det kommer av at tiden jeg har disponibelt til blogging blir brukt til mye annet. Som å catche up på serier jeg følger med på, kose med samboeren min, eller lage design til dere flotte! Dermed blir min egen blogging neglisjert, og dere (gode lesere) kommer inn på en uoppdatert blogg nesten hver dag. Beklager!

    Dagene går som regel i det samme, så bloggingen blir ikke særlig inspirerende, men dermed føler jeg at det igjen er kjekkere å titte innom de dagene jeg endelig har blogget litt. Som de fleste gangene er også dette innlegget et skrøyeinnlegg av stor dimensjon. Sånn blir det når en er mamma. Ihvertfall jeg har et stort behov for å vise alle dere hvor flotte barna mine er, og gni inn for alle hvor stolt jeg er. haha. Dermed er det ikke noe revelusjonerende jeg kommer med denne gangen heller. Nok en gang skal jeg vise hvilken flott liten (stor) baby jeg har, og skrive forskjellige klisjeer om hvordan det er å ha barn og hvor fantastisk flott det er. (DÆVER!)

    Neida, joda.

    For dere skjønner det at lille Felix er ikke spesielt liten lenger han bikker snart 8 måneder, og tiden bare flyr. Å med store gutter følger større appetit. Noe som er obligatorisk som mamma å gjøre er å ta ørten-førti bilder av barnet tilgriset i middag eller grøt (eller annen grisete mat), og vise frem. For de er jo bare såå søte de små når de sakte men sikkert vokser til seg en egen personlighet og ikke minst sathet over at alt skal gjøres selv. Å med to sta foreldre kommer det ikke som en bombe at vår etterfølger har arvet dette av oss. Så når maten kommer på bordet, skal han helst holde skjeen selv, eller gni all maten utover alle kroppsdeler. Smekke med middagsbordet er egentlig ikke nødvendig, for vår lille makk (bokmål: mark) klarer alikevell å få mat på de mest underlige plasser. Det er jo bare såå søtt når han sitter der fulldekket i mat og gliser. Heelt til du skal fysisk ta ungen ut av stolen for å bade ham. Plutselig ser det ut som om du også har kost deg ekstra godt ved middagsbordet da den nye hvite t-skjorta nå er tildekket i Nestlés fullkornsspagetti med kjøttdeig. (F*en!) 


    Meen, så sette lillebror i ett gledeshyl som får alle i nærheten til å smelte, og hele t-skjorte-krisen er allerede glemt. 

    For det er jo bare såå sjarmerende å se på denne lille klumpen! 

  • Publisert: 03.10.2013, 11:14
  • Kategori: Lillebror Felix
  • 3 kommentarer
  • hits