Ann Helen Moen

BIG BROTHER

  • Publisert: 30.03.2013, 23:03
  • Kategori: Kjrlighet


  • Publisert: 30.03.2013, 23:03
  • Kategori: Kjrlighet
  • 5 kommentarer
  • Venter du eller noen du kjenner, tvillinger?

  • Publisert: 29.03.2013, 12:21
  • Kategori: Utstyr
  • Er du s heldig vente tvillinger? Eller kjenner du noen som venter to sm?

    N begynner mine to vokse til, og med det betyr det at det er en del vi kan begynne kvitte oss med. Jeg vet selv hvor dyrt det er med barn, og venter du to i samme slengen blir det ofte dobbelt s dyrt. Dermed er det flerne og flerne som tyr til brukt. S ettersom at mine gutter begynner vokse til, kan vi dermed gi sjangsen til noen andre f bruk for de flotte tingene vi har brukt til guttene.

    Vogna:

    Emmaljunga Twin City Cross - Black
    Emmaljunga Mykbag x2 - Black
    Emmaljunga Twin Fottrekk - Black
    Voksi Urban (med forlengere) x2 - Antrasitt (Gr)
    Bugaboo eksklusiv stelleveske - Black
    Tinkafu koppholder - Black
    Tinkafu veskekroker - Black

    Nypris totalt: 16 785,-
    Jeg selger alt samlet for: 6500,-
    Du sparer OVER 10 000,- !!!

    Vognen med tilbehr er tilsammen brukt i litt over to r. Mykbagene er kun brukt i 3 mnd. Koppholderen er helt ny.
    Vognen vil g igjennom en service fr salg. Den er pent brukt, siste ret kun som sovevogn i barnehage.
    Stoffene har s si ingen slitasje uten om en liten stripe etter en flytur. Ikke stor i det hele tatt.

    Sengene:

    Stokke Sleepi x2 - Valntt
    Stokke Sleepi madrasser - inkl.
    Stokke strekklaken x2 - 1 hvit og 1 bltt
    Stokke sengekant x2 - Bl/Hvit
    DryKid overmadrass oval x2 - Hvit

    Nypris totalt: 19 929,-
    Jeg selger alt samlet for: 8000,-
    Du sparer OVER 11 000,- !!!

    Den ene senga er brukt i litt over over 2 r, og den andre ca. halvannet r (hadde de i samme seng til de var ca. 6 mnd). Overmadrassene er kun brukt i ca. 1 r.
    Trykk p de forskjellige produktene for komma til linker med informasjon om produktet. (Kun enkelte av produktene jeg fant info om).


    Her ser dere sengene vist uten den ene siden, for nr barnet blir strre og kan g inn og ut selv.


    Her er bildet av vogna, med mykbagene oppi + stelleveska.

    Jeg er jo fra stavanger, s det hadde absolutt vrt enklest om du, eller den du kjenner som trenger vogn/senger er fra omrdet.
    Skulle det vre noen sprsml eller noe som helst, ta kontakt p mail:

    annhelen.moen@hotmail.com


    VOGNEN ER SOLGT! SENGENE ER FREMDELES TIL SALG! :D


  • Publisert: 29.03.2013, 12:21
  • Kategori: Utstyr
  • 12 kommentarer
  • Jeg tapte kampen

  • Publisert: 25.03.2013, 17:52
  • Kategori: Lillebror Felix
  • Ikke alt ved bli mamma er like rosenrdt. Det blir fort til at det kun er de kjekke tingene som blir nevnt p bloggen. Alle flelsene om hvor fantastisk livet er etter at lillebror er kommet. Misforst meg rett, livet er virkelig fantastisk med lillebror her, men det er enkelte dager og oppgaver som er utrolig tunge.

    Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg hadde litt problemer med ammingen. Jeg valgte dermed pumpe meg i stedet. Planen var begynne amme igjen etter at srheten var gtt bort, evnt. ta kontakt med ammehjelpen for veiledning. Plutselig fikk jeg hre om denne populre nesesprayen som skal hjelpe p utdrivningseffekten, slik at lillegutt slipper suge s hardt fr melken kommer. S jeg ringte legen og fikk en resept, hentet den p apoteket, og gledet meg til komme tilbake til ammingen. f lov til pakke bort pumpa, flaskene og alt annet utstyr som tar tid og plass.

    Nesesprayen funket som gull. Melken rant fort, og Felix slapp kave med brystet i begynnelsen. Den gjorde ogs at melken rant fortere igjennom hele ammestunden, s en time ble fort kortet ned til 20 min, noen ganger bare 7 min. Virkelig helomvending, og jeg virket ikke mer sr enn normalt p brystene. Tror faktisk ikke jeg har vrt s glad p lenge, de dagene da ammingen gikk som en drm. Han ammet godt om natten ogs. Jeg ble ikke frisk p brystene, men jeg ble ikke srere enn jeg allerede var, og tenkte at det ville g over etterhvert som de ville bli herdet.

    Den gang ei. Etter 3-4 dager slo det seg fort over til et helvette igjen. Beklager ordvalget, men det er det eneste som kan mle seg med hvor vondt det var. Bare fra den ene ammingenen til den andre s var jeg plutselig blitt kjempe sr. Brystvortene hadde ftt pne sr, og det hjalp lite ta nesesprayen. Hver sug fltes som om hele brystvorta ble skjrt av med lommekniv, og jeg pinte meg igjennom ammingen. Det endte med at jeg tilslutt hylgrein hver gang jeg la ham til brystet. De 10 min det tok for ham bli mett fltes som en hel time med intense rier. jeg vet definisjonen p vonde rier!! Believe me. haha.

    Jeg mtte bare innse at ammingen denne gangen ikke gikk slik som forrige gang. Jeg som hadde gledet meg s mye til amme denne gangen, og hadde planer om amme/delamme i gjerne ett r. Jeg som hadde prakket p venninner om hvor godt det er for bde mor og barn amme, satt n snderknust og ikke kunne strekke til. Jeg ble rett slett kjempe nedslitt av tanken ikke kunne gi barnet mitt den melken den hadde s godt av. For problemet hos meg var aldri melkemengden. Jeg hadde nok melk til ham, han la p seg godt og det var s deilig kunne gi ham min melk. Men jeg mtte bare innse at den kampen var tapt. Ettersom at jeg var s sr som jeg var klarte jeg heller ikke pumpe. S brystbetennelsen kom, tette melkeganger kom, feberen kom og oppi alt dette fikk jeg ogs omgangssyken.
    Alt bare raste mot meg, og jeg flte meg misslykket. Jeg var totalt nedbrutt, og jeg var sinna. Sinna p kroppen min for at den ikke fungerte slik den skulle. Det er jo derfor vi har bryster!!

    Etterhvert ble formen bedre. Omgangssyken varte kun en dag, og jeg klarte pine meg igjennom litt pumping for bli kvitt den verste sprengen og de tette melkegangene. Brystbetennelsen forsvant omsider, og tok med seg feberen. Jeg begynte sakte men sikkert komme meg p topp. Da formen var blitt bedre og lillebror var blitt matet med mme og flaske noen dager, kunne jeg endelig sl meg til ro. Jeg inns plutselig at dagene fr hadde gtt bra. Lillebror var god og mett, kose seg med flasken og hadde ingen mageproblemer med hverken mme eller malten. Endelig inns jeg hvor koselig og stressfri de siste dagene hadde vrt. Matingen var blitt kos igjen, og jeg hadde sluppet g vegre meg til hver mating. Jeg kunne puste lettet ut!

    N har det gtt noen dager. Sprengen er borte og bde mamma og lillebror er i storform, og jeg er endelig tilfreds med valget jeg har tatt!
    Det blir mennesker av barn som fr morsmelkerstatning ogs, selv om det er litt vondt i mammahjertet!
    Misforst meg rett. Jeg ser ikke ned p folk som velger ikke amme, eller folk som ikke kan amme av forskjellige grunner, men det gjr litt ekstra vondt hos meg da jeg s inderlig nsket amme, men kun endte opp med kjempe krig etter krig for hver dag ammingen pgikk. Ekstra srt fordi jeg har melka ogs.

    S det er en stor grunn til at bloggen har blitt nedprioritert en stund. Jeg har hverken vrt i form fysisk eller psykisk. Fikk meg rett slett en liten knekk.
    Men n kommer jeg sterke tilbake! Kroppen er p topp og vi er alle ganske fornyde!




    N skal jeg g kose meg en pratesyk liten Felix <3 S fr dere alle sammen ha en fantastisk pske videre! :D

  • Publisert: 25.03.2013, 17:52
  • Kategori: Lillebror Felix
  • 27 kommentarer
  • @Nelehnna

  • Publisert: 25.03.2013, 00:15
  • Kategori: Instagram
  • Etter en del sykdom og barseltrer prver jeg stille sterkere. Blogglysten er tilbake, og det vises med et litt nytt design p bloggen.
    S fr du vet ordet av det er jeg tilbake for fult. I mellomtiden kan du flge meg p instagram HER!

    Si i mellomtiden til jeg fr kommet meg tilbake s oppdaterer jeg daglig p instagram.
    Ja, jeg har privat bruker p Instagram pga bildene som blir publisert av barna mine. S jeg m godta deg! (:

    Hva syntes du forresten om den nyoppussa bloggen?

  • Publisert: 25.03.2013, 00:15
  • Kategori: Instagram
  • 6 kommentarer
  • Min siste hjertesten

  • Publisert: 18.03.2013, 19:19
  • Kategori: Lillebror Felix

  • Publisert: 18.03.2013, 19:19
  • Kategori: Lillebror Felix
  • 9 kommentarer
  • 1 mned gammel

  • Publisert: 16.03.2013, 18:30
  • Kategori: Lillebror Felix
  • I dag er det den 16. mars og lille Felix har allerede rukket bli en mned gammel. Dagene gr virkelig i super-speed og det fles uvirkelig at det er en hel mned siden lillegutt ble lagt p brystet mitt!

    Dagene her hjemme gr i ett! Mating, raping, pumping, bleieskifting og kosing. Vi str opp og fr jeg vet ordet av det skal guttene hentes i barnehagen , s er det middag, og "pang" s skal tvillingene legges for kvelden! Nei, dagene gr i ett, og det er dermed ikke rart at det fles som om noen knipset bort en hel mned.

    Felix begynner vokse seg stor og sterk! Usikker p hvor stor han er, men er ihvertfall kjempe overrasket over hvor sterk han er. Tenkte det var et engangstilfelle da han l p brystet mitt for frste gang at han lftet hodet og skikket opp p meg, men den gang ei. Vi har virkelig ftt en nysherrig gutt med sterke nakkemuskler! Hver dag lfter han hodet og skikker ivrig rundt! Mamman er helt mlls :D

    I gr kom ogs det frste smilet! Han har siden fdselen hatt disse skalte "luftsmerte-smilene", men i gr kom et smil mens han ivrig skikka p mamman sin. Klarte til med snakke litt med mamman ogs. Oser av stolthet, selv om det er en smule skummelt, fordi det er enda en pminnelse p hvor fort tiden gr, og hvor fort han vokser.

    Nei, n kan de neste mnedene g sent!! Det er tross alt bare 5(!!) mneder til skolen begynner. Fem til av disse travle mnedene og jeg rmmer med lillemann! Haha. Det fr ikke lov rase forbi i denne farten! S n skal tiden nytes

    Kjekkasen til mamma <3

  • Publisert: 16.03.2013, 18:30
  • Kategori: Lillebror Felix
  • 10 kommentarer
  • Jeg er s forelsket

  • Publisert: 06.03.2013, 13:39
  • Kategori: Lillebror Felix
  • I dag har Felix rukket bli hele 18 dager. Tenk at det snart begynner nrme seg 3 uker (!!) siden jeg fikk han opp p brystet mitt for frste gang. For hver dag som gr blir jeg bare mer og mer forelsket i den lille frosken vr.

    I dag tok jeg kameraet fatt og prvde meg p en liten photoshoot her hjemme. Blir ikke det samme som hos fotograf, men er fremdeles kjekke minner ta vare p. Husker jeg tok masse bilder av tvillingene ogs, elsker se tilbake p dem. S her har dere et lite knippe med bilder som jeg fikk tatt av Felix i dag!







    Er han ikke nydelig?!

    Har ogs veldig lyst dra til skikkelig fotograf for f tatt bilder, men vi fr se hva vi rekker fr han vokser i fra oss!

    Har du vrt hos fotograf med din nyfdte?
    Hva syntes du om bildene av lillebror?



  • Publisert: 06.03.2013, 13:39
  • Kategori: Lillebror Felix
  • 28 kommentarer
  • Senest p Instagram

  • Publisert: 03.03.2013, 17:21
  • Kategori: Instagram
  • Publisert: 03.03.2013, 17:21
  • Kategori: Instagram
  • 10 kommentarer
  • Kroppen etter fdselen

  • Publisert: 03.03.2013, 14:24
  • Kategori: Magebilder
  • Det er alltid veldig spennende se hvordan kroppen forrandrer seg etter en fdsel. N har jeg gtt igjennom to helt vidt forskjellige svangerskap p kun 2 r. Noe som tilsier at kroppen har vrt igjennom mange forrandringer. Fr jeg ble gravid med guttene var jeg noen kilo over komfortvekta mi. Jeg hadde i et halvt r jobbet p Statoil (bensinstasjonen), og da lagt p meg litt. Ble rett slett for mye gode boller, burgere og plser. hehe.
    Hell i uhell gikk jeg ned disse pluss noen kilo ekstra i lpet av de 3 frste mnd jeg gikk gravid med tvillingene. Mye av det kom nok av at jeg sluttet i jobben p statoil da jeg ble gravid. nr kroppen ikke lenger fr all dritten jeg tidligere hadde trykket i trynet gikk jeg ned. Jeg mistet ogs matlysten, i tillegg til at jeg spiste mye mindre fr jeg ble mett.
    Startrvekten min ved tvilingersvangerskapet var 65kg. De tre frste mnedene gikk jeg ned 9kg, og l en liten periode helt nede p 56kg, fr vekten igjen begynte stige. Jeg hadde ikke vekt da fdselen startet, men en-to uker fr tvillingene kom var jeg 72kg, og har da alltid gtt ut i fra ta jeg var ca 75kg da jeg gikk i fdsel.

    Jeg var en av de heldige som kun hadde babymage. Jeg la ikke p meg andre plasser, og bakfra s jeg ikke gravid ut i det hele tatt. Jeg opplevde heller aldri dem/vannansamling i kroppen. Ikke fikk jeg strekkmerker p magen heller. Noe jeg ble utrolig overrasket over. N kom tvillingene allerede i uke 34+4, men magen stod virkelig p spreng, og jeg trodde at den skulle sprekke ved flerne anledninger.

    Her kan dere se magebilde fr, under og etter med tvillingene:


    Etter fdselen gikk jeg veldig fort ned til startvekt. Magen derimot tok lang tid fr den trakk seg tilbake, pga veldig stor livmor ved fdsel. Ikke at jeg hadde srlig hastverk. Jeg er ei jente som er ALT for glad i bakverk og stsaker, s slanking var utelukket. I barseltiden spiste jeg det jeg ville, og brydde meg ikke spesielt om hvor fort ting gikk.
    Alikevel fortsatte jeg g ned i vekt, og magen trakk seg sakte men sikkert inn igjen. Da guttene var rundt 3-4 mneder gamle var jeg igjen nede i 56-57kg, og var tynnere enn jeg hadde vrt p lenge. Med mine 1.64 meter fant jeg ut at 56kg var min idealvekt.

    Som dere ser her p bildene var jeg blitt slank igjen, men ble sittende med en del ls hud. Misforst meg rett, dette hadde jeg ikke noe i mot. Jeg var allerede kjempe stolt over at kroppen min hadde klart finne tilbake til formen. Jeg var faktisk ganske glad i huden, var tross alt den som gjorde at strekkmerkene holdt seg borte. Jeg hadde nok ikke gravd eg ned om jeg hadde ftt strekkmerker. Jeg var spass forberedt p at tvillingsvangerskapet ville medbringe seg dette. Jeg hadde vrt like stolt over kroppen min om jeg hadde ftt dem. Jeg sier ikke at folk som opplever f strekkmerker p magen ikke skal vre stolte. Tvert i mot, men jeg som har vrt heldig unnslippe dem p magen, syntes det skal vre lov skryte over det ogs. Jeg er overrasket over min egen kropp, og er veldig fornyd med den.
    Noen tenker gjerne at hvordan kan jeg som ikke fikk strekkmerker uttale meg om at jeg ikke ville brydd meg om jeg fikk dem? Jo, jeg som ammet tvillinger endte opp med GIGAPUPPER fra en annen dimensjon. Dette resulterte i ganske dype og store strekkmerker p puppene. jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre! (:
    Jeg har en kropp som har vrt igjennom et tvillingsvangerskap, og en fantastisk mann som elsket meg selv om jeg hadde ekstra hud p magen og strekkmerker p puppene.

    Nr jeg da igjen ble gravid akkuratt 2 r etterp var jeg tilbake p 60kg. Jeg hadde oppdaget baking, og dette medfrte noen ekstra kilo tilbake p kroppen. Ikke at det hadde noe spesielt si. Jeg trivdes med det jeg s i speilet, og tallet p vekta hadde dermed lite si.
    Ogs denne gangen opplevde jeg g ned i vekt de 3 frste mnedene. Jeg var mye kvalmen, og fikk ikke rlig mye mer i meg enn vann og gjerne litt middag. Jeg var dermed fort nede i 56kg igjen. Dete r jo ikke bra g ned i vekt i et svangerskap, men lillegutt fikk ikke noe innvirkning av dette. Han vokste og koste seg i magen til tross for mamma's drlige matvaner de frste mnedene. Fra der tok det ogs et par mneder fr vekten begynte g oppover igjen. Dette svangerskapet gikk jeg litt mindre opp i vekt. Kan ha mye si at det bare gjemte seg en liten skatt denne gangen.

    Som forrige gang var jeg ogs denne gangen veldig heldig bare fikk babymagen. Jeg la ikke p meg noen andre plasser, og jeg slapp unna dem/vannansamling ogs n. Ved fdsel var jeg oppe i 66kg. Alts kun et kilo mer enn jeg veide da jeg ble gravid med tvillingene.

    Her kan dere se magebilde fr, under og etter med Felix:

    N 2 uker etter fdselen er magen nesten helt tilbake og jeg er nede i 59kg. S det blir spennende se hva tiden bringer. Som dere ogs ser p bildene fra denne gangen, s slapp jeg atter gang unna strekkmerkene. Er helt utrolig hva denne kroppen har vrt igjennom, og hva den tler. Tenk at denne kroppen har brt frem de tre nydeligste guttene i hele verden. Jeg er med litt ekstra hud, veldig stolt over kroppen min. Inni denne kroppen har jeg ruget frem tre flotte snner som betyr alt i verden for meg. Kroppen min fortjener vre elsket og satt pris p. Jeg skal rlig innrmme at jeg til tider ikke er s glad i den ekstra huden, valken eller de litt hengette brystene, men da prver jeg minne meg selv p hva den har gtt igjennom.
    Som sagt tidligere er jeg ogs veldig glad i bakverk og stsaker, s slanking blir det lite av her i grden. Jeg spiser variert og sunt, men unner meg en smule ekstra godter. Jeg trenger ikke bli srlig slankere, men vil veldig gjerne strammes litt opp. F litt strre sprettrumpe og en litt mer markert mage hadde jeg ikke hatt noe i mot ;)

    Jeg har full forstelse for dere som gjerne vil slanke dere etter graviditeten, og at ikke alle er like heldige som meg. Bare husk ikke glemme hva kroppen din har vrt igjennom. Ta deg tid til sette pris p den ogs. Det er en helt spesiel gave f bre frem sitt eget barn. Ikke alle fr den muligheten, og det er flerne som heller ville lagt p seg magfoldige kilo i bytte for et barn.

    VR STOLTE! Det er ihvertfall jeg (:

  • Publisert: 03.03.2013, 14:24
  • Kategori: Magebilder
  • 10 kommentarer
  • Amming

  • Publisert: 03.03.2013, 10:00
  • Kategori: Lillebror Felix
  • Jeg har siden jeg ble gravid med Mathias og Oliver vrt veldig for amming. Da guttene kom til verden mtte jeg desverre vike for pumping den frste tiden. Ettersom at de kom spass for tidlig, uke 34+4, var de konstant trtte, i tillegg til gulsot. Dette gjorde at de ikke klarte holde seg vken lenge nok til f i seg nok mat igjennom munnen. Vi endte dermed opp med f lagt inn sonde, slik at de ble matet. I mellomtiden pumpet jeg meg, slik at de fikk drukket min melk. Hver dag prvde vi legge dem til brystet, og matet dem med sonden samtidig, slik at de forbinnet brystet med at magen ble fylt. Om ikke brystet var klart, fikk vi begynne med smokken tidlig p barsel. Dette var for at de skulle forbinde sugingen med at de ble mette.

    Jeg pumpet meg hver tredje time p sykehuset, og hadde dermed alt for mye melk. Guttene drakk gjerne bare 25ml de flrste dagene, og jeg kunne pumpe opptil 150ml pr. bryst. S p den tiden vi var innlagt p 3D, er jeg sikker p at jeg har matet hele avdelingen med min melk, for guttene mine drakk ikke s masse alene. hehe.
    Etterhvert som dagene gikk drakk de mer og mer i fra meg, dermed ble det mindre og mindre med sonden. Vi ble sendt hjem med NAST, men etter kun et par uker var guttene skrevet ut av sykehuset, og de ammet for fult.

    Jeg fullammet guttene til de var 3,5 mnd gammel. Da var det nok for dem. Ting gikk ikke fort nok, og de ble for glad i flaska. Fra de var ca. 3 mnd fikk de kveldens siste flaske med mme ettersom at jeg ofte ikke hadde nok melk selv p kvelden til mette to sultne gutter. De sov ogs rundt fra de var 3 mnd, noe som gjorde at jeg ikke ammet p natten lenger, og melken gradvis stagnerte. Det gjorde at da jeg hadde nok melk til amme, s kom det ikke fort nok, og guttene ble urolige ved mating.

    Jeg samammet dem, alts ammet dem samtidig, noe som resulterte i at ryggen rett slett tok knekken p meg. S da guttene begynte skape seg da de ble for glad i flaska, ga jeg med glede opp. Det var rett slett nok for oss alle tre.





    S da jeg ble gravid denne gangen var ikke tanken annerledes. Jeg skulle amme, og gledet meg i grunnen. Helst skulle jeg amme ihvertfall i 6 mnd.
    Da Felix kom var jeg rask med legge han til brystet. Han kom ut skende, og har siden fdsel hatt et utrolig stort suttebehov. Han fikk i seg nok melk, for dagen vi reiste hjem hadde han kun gtt ned 90gram fra startvekten. Jeg hadde konstant brystspreng, og mer en nok melk. Vi kom hjem, og han koser seg med puppen. Problemet n var at hver gang Felix blir ammet ligger han alt fra en time til halvannen fr han sier seg fornyd. Dette sammen med litt feil sugeteknikk grunnet stort bryst-liten munn, endte jeg opp med bli kjempe sr.

    Hver gang Felix skulle ammes klarte jeg ikke slappe av. De frste takene var s utrolig vonde at jeg endte opp med spenne hele kroppen og var p randen av grte flerne ganger. Tiden p brystet ble dermed ikke srlig koselig, og jeg hatet at jeg ikke klarte fikse det. Jeg endte opp med prve alle kjerringrd jeg kom over. Jeg hadde fra begynnelsen av vrt veldig flink til bruke purelan og nytt ammeinnlegg etter hver amming, men alikevel ble jeg sr. S nr ting fremdeles ikke ble bedre, prvde jeg meg frem p andre ting. Jeg kjpte forskjellige kremer, andre ammeinnlegg, jeg ammet med ammeskjold, annenhver amming i tvillingstilling eller andre ammestillinger som skulle hjelpe p, ja jeg kjpte til og med ny amme-bh. Ingenting s utt til fungere. Noen av kremene lindret godt, men selve ammingen var like gale, om ikke verre for hver gang jeg la han til. Jeg som hadde s lyst amme!

    Det hele endte desverre opp med at jeg mtte gi opp. Brystvortene var s sre at bare tenke p pupper gjorde nesten at jeg vrei meg i smerte. S jeg inngikk et kompromiss med puppa. Pumping!
    Jeg hadde nok melk til lillebror, og ville ikke frarve ham den gode melka, s jeg tok pumpa fatt og pumpa. S her har jeg den siste uka pumpa meg hver tredje time, slik at lillebror skal f melka mi p flaske heller. Planen er etterhvert g tilbake til amming nr brystvortene er helt friske igjen. Jeg pleier legge ham til i ny ne for se om ting er blitt bedre. Desverre s er brystet mitt enda litt for stort for lillegutts munn, s det endre opp med at hver gang jeg er ferdig amme han fler jeg meg sr igjen. Utrolig kjipt, for jeg vil mye heller gi han melka rett fra brystet.

    N er det eneste hinderet f opp melkeproduksjonen litt. Syntes melka har stabilisert seg p nederste grense. S om du har noen tips for ke produksjonen, s tar jeg gledelig i mot?!

    I mellomtiden fr jeg smre meg med tlmodighet, og krysse fingrene for at lillebror ikke fraskriver seg puppen i mellomtiden. I verstefall fr jeg pumpe meg til det sier stopp! S fr vi se hvor veien bringer oss. Jeg er ihvertfall veldig bestemt p at Felix en dag skal f maten rett i fra kilden igjen ;)





    Ammer/ammet du?
    Hadde du problemer med ammingen?

  • Publisert: 03.03.2013, 10:00
  • Kategori: Lillebror Felix
  • 10 kommentarer
  • Mathias & Oliver's frste mte med lillebror

  • Publisert: 02.03.2013, 21:57
  • Kategori: Mathias og Oliver
  • Det er mange som igjennom svangerskapet har spurt meg om hvordan Mathias og Oliver har tatt nyheten om at det snart kommer en lillebror.
    Det har vrt vanskelig for oss svare p nettopp dette da det er vanskelig f et realt svar fra guttene. Vi har pratet masse om lillebror i magen, og prvde forberede dem s mye som mulig p at det skulle komme et lite tilskudd til familien. Verken Mathias eller Oliver s ut som om de helt forstod hva vi snakket om. Prvde si at baby Felix var i magen, mens vi pekte, men reaksjonen var ofte blank. Vi var ogs veldig tidlige med sl opp sengen, og nysjerrige som guttene er, var denne super spennende. Dermed ble det en del trer da de ikke forstod helt hvorfor de ikke fikk ligge oppi.
    Mathias og Oliver er en smule sent ute sprklig, og en stor grunn til det er fordi de er tvillinger. Tvillinger har en tendens til skape seg sprk seg i mellom som de kun forstr. Dermed for deres del er det ikke srlig hastverk med gjre seg forsttt p andre. S for oss voksne har det vrt en smule vanskelig vite om de forstr hva vi sier nr det kom til dette ukjente, babyen.

    Jeg er helt 100% sikker p at de viste noe var i gjerde. Mathias begynte i slutten av svangerskapet skape seg veldig om natten. Noe som resulterte i at vi hver natt hadde en Mathias liggende i mellom oss. Han kunne legge seg fint, men etter noen timer var det full krig, og han ga seg ikke fr han fikk komme inn til oss. Vi tolket det som om Mathias var klar over at noe n var i forandring. Om han viste at han mtte utnytte sjansen n fr lillebror kom, eller om det var uvisst for ham vet vi ikke, men vi var sikker p at det var dette som utlste en veldig mammakjr liten Mathias.

    De siste par ukene var jeg som de fleste av dere fikk med dere, ganske sliten og trtt av vre gravid. S vi har flerne dager sittet i sofaen og mast om at n m babyen komme. Guttene klappet godt p magen min mens de sa "Kom, kom baby". Alikevel klarte vi ikke helt se p dem om de forstod at det faktisk var en baby inni der. S vi var dermed veeldig spent p hvordan de kom til reagere nr lillebror skulle mele sin ankomst. Ville de vre som de er med alle andre babyer; kontaktskende. Eller ville de bli sjalu, og dermed ikke ville ha noe med ham gjre?

    VI hadde ihvertfall ingenting frykte!

    Dagen etter fdselen, sndag, fikk vi besk av mammas gullklumper. Det var helt merkelig se dem komme inn dra p barselhotellet. Plutselig var dem blitt tenringer nesten.
    Det var nesten skremmende hvor store de var blitt over dagen. Her reiste jeg p sykehuset fra to sm, nusselige smgutter. Mamma's babyer. Til f besk av noe som fltes som komfirmanter.
    Tenk at de som har vrt s sm plutselig var blitt s store. De vokste virkelig inn i rollen som storebrdre, for sm var de virkelig ikke lenger.

    Da guttene kom inn var de mer opptatt av underske hotellrommet. Var s mye spennende se og ta p. S det tok noen minutter fr de i det hele tatt la merke til at det var en baby i rommet.
    Da de endelig la merke til lille Felix var de begge slukt. Det var plutselig krig om hvem som skulle f ta p ham, og ikke minst hvem som skulle f holde ham frst.
    Mathias var frstemann ut, og han ville virkelig ikke gi slipp p ham da det var Oliver's tur. De fikk holde ham en liten stund hver, men da morfar kom inn drene var plutselig han og Amalie (min lillesster) mye mer spennende.


    Er det rart jeg er stolt? Se p de flotte guttene mine <3 Aldri har jeg vrt stoltere!

    Vi opplevde en smule sjalusi allerede p sykehuset. Oliver ble en smule fornrma da han ble fratatt smokken, og da er det ingen andre enn mamma som kan trste. Akkurat p det tidspunktet satt jeg ammet, s jeg hadde ikke muligheten til trste ham. Da ble han en smule sur, og tok tak rundt lillebroren for slytte han vekk fra mamman. Hen kom ikke s langt da jeg hadde godt tak rundt ham, men det stakk litt ekstra i mammahjertet. Jeg var n litt opptatt med lillebror, og jeg kunne dermed ikke trste min kjre, ste Oliver. Heldigvis trdde bde Per, morfaren og mormoren inn for trste. Ikke helt det han hadde sett for seg, men det gikk seg til. Heldigvis for et mykt mammahjerte i barsel. hehe.

    N nr vi har komt oss hjem, og lillebror er blitt hele 2 uker (!!!!) har vi ikke opplevd srlig med sjalusi. Her hjemme er det full krig om hvem som skal f holde ham frst, og hvor lenge. De er begge kjempe intressert i Felix, og er bare gode med ham. De klapper han forsiktig p hodet eller magen. De har begge ftt matet han med flaske, og de er s stolte. Det frste de roper nr jeg kommer henter dem i barnehagen er enten "Per" eller "Baby". Er s utrolig kjekt se at de er s fascinert av lillebroren sin.
    Vi har enda sm tilfeller hvor jeg holder p med Felix, mating, skifting, vugging og byssing, hvor de vil ha min oppmerksomhet. Da kan de fort bli litt sjalu, og helst bare vil rive han bort for f den etterlengtet kosen de trenger av mamma. Heldigvis gr det seg til, og jeg prver kose med dem s fort jeg er ferdig. Viktig at jeg ikke glemmer bort at de ogs trenger meg.

    S om Per har muligheten til ta over for meg nr de trenger meg mest, ja da bytter vi. Alt for guttene mine <3 Alle sammen!

    Har du flerne barn?
    Har det oppsttt sjalusi hos dere?

  • Publisert: 02.03.2013, 21:57
  • Kategori: Mathias og Oliver
  • 3 kommentarer
  • Skrivebordsbakgrunn for Mars

  • Publisert: 01.03.2013, 18:23
  • Kategori: Skrivebordsbakgrunner
  • Publisert: 01.03.2013, 18:23
  • Kategori: Skrivebordsbakgrunner
  • 3 kommentarer
  • Fdselshistorien da Felix kom til verden

  • Publisert: 01.03.2013, 12:08
  • Kategori: Fdselhistorien
  • Det hele begynte p fredag den 15. februar. P min egen bursdag!
    Vi hadde akuratt hentet guttene i banehagen, og skulle p helge-handel p Mega'en i Solakrossen. Det var i 4-tiden at jeg registrerte at kynnerne kom med tak i ryggen. Det var ikke serlig sterke, men var nok til at jeg bet merke i de. Jeg har hatt flerne kvelder hvor jeg har hatt slike maserier, s jeg ville ikke forvente for mye. Vi kom hjem, og takene fortsatte. Ut over kvelden kte de litt i intensitet, s jeg begynte ta tiden p de. De varte i ca. 1 minutt, men kom med alt i fra 3-11 minutters mellomrom. Guttene ble matet og jeg stilte meg ved kjkkenmaskinen min for lage en bursdagskake til meg selv. Jeg skulle lage oreokake, og da jeg stod midt i bakingen snevret tiden seg inn mellom de sterke kynnerne/riene, n kom de alt i fra hver 2-7 min. I mellomtiden var pappa og familien innom med bursdagsgave til meg. Fikk nydelige blomster, orkider, og penger til kjpe meg stelleveska jeg s inderlig har nsket meg.
    Enda hadde jeg ikke nevnt noe til noen at jeg hadde rier. Jeg ville ikke "jinxe" noe, da jeg virkelig hpte at det var i gang. Ikke en gang Per var klar over at jeg hadde p rieteller og trodde ting var i gang.
    Etter at pappa de var gtt, var det p tide f guttene i seng, og for oss voksne f i oss noe mat. Vi laget oss kylling og fltegratinerte poteter.

    P dette tidspunktet begynte riene bli en smule ubehagelige, og da Per s rart p meg for at jeg konstant stod med tlf i hnda, mtte jeg nevne at jeg hadde tanker om at ting gjerne var i gang. Vi spiste og koste oss med deilig oreokake etterp. Hadde en rolig og kjekk bursdag, familietid.
    Vi la oss ikke s alt for sent heller. P det tidspunktet hadde jeg ikke problemer med "fungere", s jeg sovnet relativt fort, til tross for riene.

    Rundt 01.30 klarte jeg ikke sove lenger. Da var riene spass sterke at jeg flerne ganger hadde vknet mtte puste meg igjennom dem. Sovnet mellom, men p det tidspunktet klarte jeg ikke ligge lenger.
    Jeg gikk p badet og tok meg en varm dysj. Det lindret en del, s ble stende til vi nrmest var tom for varmtvann. Klokken nrmet seg sakte men sikkert 03.00. Jeg hadde enda ikke vekket Per, jeg viste at ting tar tid, og i og med at riene enda ikke kom helt regelmessig, valgte jeg bare "suffer in silence" ;) hehe.

    Det varte ikke lenge da Mathias vknet rett over 03.00. Jeg gikk inn for gi han smokken, for at han skulle slippe vekke Per. Men da jeg kom ut av rommet, stod en fortumlet Per i drpningen. Akkuratt da kom det en rie, s jeg stod over kjkkenbenken pustet meg igjennom.
    Jeg forklarte situasjonen til en smule trtt og sliten kommende pappa, og endte opp med g inn p soverommet igjen. Per hadde store planer om legge seg igjen, noe jeg ikke syntes var serlig greit. Jeg hadde jo vondt, s han fikk bare holde seg vken med meg. haha.

    Rundt 04.00 p natta kom riene med ca. 4-5 minutters mellomrom, og enda varte de omtrent ett minutt. P dette tidspunktet syntes jeg de var ganske vonde, s jeg ringte min bonusmamma og ga beskjed om at ting var i gang. Vi hadde avtalt for et par uker siden at hun skulle vre taxi om fdselen startet. Per har ikke lappen, og jeg er ikke i form til kjre med rier. haha.

    Egentlig passet det utrolig drlig at lillebror skulle melde sin ankomst denne helgen. Vi hadde som nevnt lagt planer med bonusmamman min at hun skulle kjre, men akkuratt denne helgen passet det ikke serlig, da hun lrdagsmorgen skulle til Bmlo over natten. Vi hadde ogs planer nr det kom til Mathias og Oliver, at om fdselen startet s skulle pappan steppe inn, uansett om det ikke var hans helg. Startet det p dagen, plukket bare han opp guttene i barnehagen, mens om det startet p kvelden/natten, kunne vi bare pakke med oss dem i bilen da han bor 2 min fra sykehuset. Selvflgelig passet ikke det serlig godt for ham denne helgen, han har nmlig bursdag den 15. februar, han ogs. S hele helgen var booket med bursdagsfeiringer og slektstreff. Ikke nok med det, men Per's mor befant seg denne helgen i Paris sammen med skolen hun jobber p. S kort sagt, det passer svrt drlig at lillebror skulle komme akkurat denne helgen. S vi hadde vell alle en liten mistanke om at Felix ville lure seg ut akkurat n nr det passet "drligst". hehe.

    Klokken 05.30 ca, kom bonusmamman min som en reddende engle. Hun ble sittende her hjemme se til guttene, mens samboeren hennes kjrte oss til sykehuset. S fr vi kjrte av grde pakket vi resten av sykehusbagen. Riene var p dette tidspunktet ganske intense, men ikke helt regelmessige enda. De kom med alt mellom 3-5 minutters mellomrom. Hadde snakket med fden litt tidligere, og de sa at jeg skulle komme om jeg flte for det. Hun ba meg fst ta to paracet, men jeg som har vrt i fdsel en gang fr, viste at dette var "it".
    Klokken 06.00 var vi fremme p sykehuset. Riene var spass intense n at jeg mtte stoppe i gangen hver gang de kom.
    Vell fremme p fden ble jeg satt p CTG-mling. Her viste det godt at jeg hadde rier.
    Hun mlte meg en liten time senere, og der var det 3cm pning, veldig myk livmorhals, og hun kunne tye meg til 4cm.



    S da de s at fdselen var i gang, ville de bare skrive meg inn. Flelsene begynte bobble over p dette tidspunktet. N kom han. Ingen vei tilbake n.
    Jeg husker jeg var helt i ekstase. Riene var vonde, men levelige, s verdens p dette tidspunktet, bare lys ut. Lite viste jeg hva jeg hadde i vente. haha.

    Etter CTG-mlingen ble vi vist veien til fdestuen vi skulle vre p.
    Jeg mtte vre p fden. Ettersom at jeg tidligere har hatt keisersnitt vil de ikke ha meg p fdeloftet. For de av dere som ikke vet forskjellen, s er fdeloftet mer avslappet, og mindre "sterilt". Det skal virke mer hjemmekoselig, og der oppe er det ikke mulighet for smertestillende i form av medisiner. Det er kun naturlige fdsler som skjer her.
    Jeg hadde store planer om fde i badekar, men mtte alikevel ned p fden. Det kan oppst problemer med arret under en fdsel, som drar med seg komplikasjoner. S for ha mest mulig overhnd og kontroll, vil de ha pasienter med keisersnitt bak seg, nede p fden.
    Jeg for min den syntes dette var greit, jeg viste da at jeg var i trygge hender.
    Heldigvis for meg fikk jeg en fdestue med badekar. WOHO! S n kunne det bare bades!


    Etter vi kom oss inn p fdestue 5, fikk vi landet litt. N skulle det faktisk skje. Om ikke mange timene skulle jeg bli trebarnsmamma, og jeg skulle f gleden av gi Per hans frstefdte snn.
    Riene var p dette stadiet enda veldig ok leve med. Riene mine har ved begge fdsler vrt sentrert godt i korsryggen og hoftene. S hver gang jeg fikk en rie var Per en engel masserte. Det hjalp godt p, og gjorde at jeg kunne konsentrere meg med puste skikkelig.
    Vet ikke hva jeg skulle gjort uten Per der. Stakkaren var skikkelig, skikkelig sliten og trtt, men alikevel satt han hjalp meg igjennom hver rie. Han viket ikke et sekund!



    Klokken gikk, og riene kom regelmessig. N varte de i et minutt og kom hvert 5 minutt. Da klokka var rundt 10.00 hadde jeg 4cm pning. Jeg pnet meg ikke serlig fort, men riene var blitt enda mer intense.

    P dette tidspunktet var riene utrolig intense. Det fltes som om noen slipte hoftene mine med en slv "sandpapir-maskin", eller noen som tok en sliten ostehvel fra nitten-pilogbue og skar meg over hoftene. Per var som en engel og masserte meg i korsryggen for harde livet da riene stod p. Alikevel hjalp det lite. S p dette tidspunktet spurte jeg om f lov til g oppi badekaret. Det tok sin tid fylle det store karet, men da det endelig var klart var det utrolig deilig ligge der flyte. Helt frem til riene kom. Det var ikke srlig kult. Klokken var n rundt 11.00 (!?) og jeg var totalt utslitt. Riene var s sterke at jeg klarte aldeles ikke jobbe med dem. Jeg anspente hele kroppen hver gang de kom, og da de endelig slapp taket l jeg totalt utslitt og grt. Trene trillet nedover, og jeg nrmest skrek etter epiduralen. Jeg var s ferdig. Jeg hadde til tider veldig vanskelig med holde med vken. Klarte s klart ikke sove, men kroppen og hodet var p dette tidspunktet s ferdig at jeg p et tidspunkt hpte at noe skulle vre kritisk, slik at de kunne kjre meg i hast for keisersnitt. Noe som ikke er en srlig lystig tanke, ihvertfall ikke for meg som det var s viktig for IKKE g igjennom et keisersnitt til.

    Jordmoren min var ikke serlig for at jeg skulle g for epidural. Hun pushet og pushet p (den helvettes!!!) lystgassen. Jeg hadde p dette tidspunktet, som nevnt, det helt jvlig. Litt morsom-luft ville ikke hjelpe meg noe som helst. Etterhvert ga jeg etter, og prvde det. IKKE en hit!! Jeg har anstrengelse-astma, og den flelsen jeg fikk da jeg trakk inn luft, ble for meg rett slett alt for lik. Det var ikke tvil om at den lystgassen ikke var noe for meg. Stakkars Per prvde gjre alt han kunne for at jeg skulle ha det best mulig. Masserte og masserte, og fortalte meg hvor flink jeg var. Jeg er s heldig for ha en s fantastisk mann. Ikke n gang forlot han rommet. Han satt stdig vedsiden av meg hele tiden, og masserte meg i korsryggen hver gang jeg fikk en rie. Aldri har jeg vrt s takknemlig for den fantastiske mannen jeg har.

    Da klokken begynte nrme seg 12.00 fikk jeg endelig viljen min. Jordmora mi hadde da pushet p lystgassen en god stund, men endelig ga hun seg. Det som skulle til var timer med masing, grting, smerter og at jeg til slutt gikk ut av badekaret. Endelig tok hun hintet og bestilte epidural til meg. Alikevel skulle det g TO hele timer fr anestesilegen kom. Det er de lengste 2 timene i hele mitt liv. Jeg har aldri flt meg s utslitt, utbrent, ferdig og utmattet!!! Da anestesilegen endelig kom, kunne jeg se lyset i enden av tunnelen. haha.

    Epiduralen ble satt, og i samme sekund fikk kroppen en helt ny "gld". I det sekundet epiduralen var satt var det som om energinivet mitt steg til himmels, og jeg fikk en ny dose med krefter.
    Jeg var ikke en av de heldige som opplevde at epiduralen tok vekk all smerten. Jeg hadde fremdeles ganske kraftige rier, men de var utrolig mye lettere jobbe med, og jeg fikk pustet meg godt igjennom hver gang. Riene var n sentrert kun i magen og ryggen. S hofte-smertene var borte. Vi fikk n tid til slappe av, og glede oss over at snart ville snnen vr vre her. Vi fikk i oss litt mat ogs. Ingen av oss hadde spist noe serlig siden kvelden fr, s for frste gang den dagen forlot Per rommet for f tak i litt energimat til oss.




    Per kom tilbake igjen p rommet med boller og brus. haha. S vi satt koste oss. Er nok trolig den trreste rosinbolla jeg noen gang har spist, men fy s godt det var med litt mat i magen etter s mange timer.
    P dette tidspunktet fant ogs jordmoren ut at riene ikke kom tett nok. Jeg hadde ca. 2 rier hvert 10 minutt. De vil helst at en skal ha 4 rier per 10ende minutt. S hun valgte da ta vannet i hp om at det skulle f en fortgang p riene. Hun mlte meg frst og kunne estimere at jeg hadde ca. 7 cm pning. Kun kunne tye meg til 8 cm, men slo seg til ro med at det var 7 cm.
    Vannet ble da tatt, og n var det bare vente.







    Jordmor hadde helt rett. Like etter at vannet ble tatt kte det i antall rier. De kom n mye tettere, og jeg mtte n konsentrere meg om puste meg igjennom riene gjen. N ville jordmoren min at jeg skulle opp g litt. Felix hadde bestemt seg for ligge langt opp i bekkenet, og dermed ville jordmor at jeg skulle utnytte tyngdekraften. Hun hentet frem prekestolen, og jeg kavet meg ut av senga.
    Da ble jeg straks fort drlig, og endte opp med kvitte meg med bde den gode trre rosinbolla og brusen jeg tidligere hadde konsumert. Drit lekkert. haha. Som om ikke det var nok frte gingen til at epiduralen sviktet i hele hyre side. S plutselig var de forferdelige hofte-vondtene p plass igjen, og n kom riene mye tettere ogs. Jeg ble ikke stende lenge fr jeg sa i fra om at jeg mtte legge meg ned igjen. Hver gang jeg fikk en rie, sviktet bena, og det var ganske tungt mtte holde seg selv oppe med armene. Jeg er ikke et menenske som har trent serlig styrke i armene, s holde oppe hele kroppsvekten min var ikke et alternativ.
    Tilbake i sengen mlte hun meg til 9cm pning. Allerede da begynte jeg kjenne pressetrangen.
    Jeg var skrsikker p at jeg mtte drite, s jeg ga beskjed. neida, det er bare babyen som kommer ned i bekkenet, fikk jeg beskjed om. Noe det ogs s klart var, men jeg var p det tidspunktet skrsikker p at jeg p et tidspunkt kom til drite jordmora i trynet! haha.
    Jeg fikk lov til begynne smlig presse, noe som var kjempe godt. at jeg fikk presse riene i mot hjalp godt p riene, og de ble lettere hndtere.

    Plutselig kom det en jormor inn sa at det ventet en mamma ute p gangen, og om de skulle sende henne inn.
    Jeg hadde egentlig ingen planer om ha med mamma p fdselen, men plutselig var hun der. Hun hadde hoppet p det frste ledige flyet ned til Stavanger, og n var hun her.
    S mamma var faktisk s heldig f vre med p fdselen. Det var ganske deilig ha hun der. Hun stilte seg litt i bakgrunnen, noe som var veldig godt for meg. For i grunnen skulle det jo kun vre meg og Per der. Per var min fdselspartner, mamma var bare tilfeldigvis i samme rom. Hun holdt meg i hnda nr jeg ville det, skrytet litt i ny og ne, men holdt seg litt til siden. Det var godt for meg og Per. Hadde nok hevet henne p hodet ut om hun skulle ha tatt over jobben til Per, p en mte. Det var deilig vite at mamma var der, men at hun ikke utpekte seg selv s mye.


    Uheldigvis fant de ut at gturen min ikke hadde hjulpet srlig, og de oppdaget at Felix l for langt bak. S de forklarte meg at de mest sannsynlig mtte inn hjelpe med vakum.De prvde frst legge meg p siden, for se om det hjalp Felix godt ned i bekkenet.



    Da dette viste seg ikke ha den effekten de hpte, tok ikke lange tiden fr detkom det inn en hyggelig dansk lege som prvde i alt rabalderet og riene, forklare hva som kom til skje. Felix's puls sank litt i takt med riene, og kombinert med at han l hyt oppe, gjorde de klart sugekoppen. De forklarte godt hva som kom til skje, og betrygget meg med at ting ville g fint. Fr jeg viste ordet av det var det masse folk inne p rommet, og gjorde seg klar til Felix's ankomst. Tenk at n skulle han endelig komme!

    Etter 9 minutter med pressrier var han endelig ute. De trengte ikke hjelpe han s mye med sugekoppen, for da han endelig kom langt nok ned, kom han helt selv. Herrefred for en flelse. Jeg fikk han opp p brystet med en gang, og aldri har morsflelsen sltt meg s hardt, s fort. Misfort meg rett, jeg elsker tvillingene over alt p jord, men denne fdselen var av helt annen kaliber. Han var s liten og spinkel. Prikk lik storebrdrene sine. Frste som slo meg nr han begynte grine var faktisk at jeg hadde ftt Oliver nr. 2. Han hrtes helt lik ut. Jeg ble totalt forelsket!!
    Jeg grt, og grt, aldri har jeg vrt s lykkelig. Endelig var han her, ute av magen og i armene mine.


    Lrdag 16. Februar 2013 klokken 16.40 kom verdens nydeligste Felix til verden!





    ADVARSEL! (Teksten er ikke pyntet p ;)
    Uheldigvis stopper det ikke her for oss. I all kjrligheten og lykken fikk jeg beskjed om at de ville ha noen til se p meg etter fdselen.
    Ettersom at de mtte hjelpe til med vakum hadde jeg ftt en rift de var usikker p om var for dyp eller ei. De var redd for at jeg hadde ftt en grad 3a rift, alts om jeg hadde revet over en muskel. Det kom inn flerne personer som sjekket meg nedentil. De sa at jeg kneip godt over, men alikevel var de usikre. De konkluderte med at de ikke ville ta en sjanse, og jeg ble dermed satt opp til operasjon.
    Her hadde de mer utstyr og kompetanse til lukke en s dyp rift, i tillegg til at de kunne da lettere se om riften virkelig var s dyp som de frst trodde.

    Klokken 18.15 ca. ble jeg trillet ned p operasjonsrommet. Her fikk jeg satt en spinalbedvelse og gjort klar til operasjon.
    En liten time senere var jeg sydd i sammen igjen, og klar for trilles opp p observasjon/oppvkning.
    Fikk ogs en real glad-nyhet. Ingen grad 3a-rift.
    Jeg fikk en dyp vaginal-rift grad 2, alts ingen muskel revet over.

    Etter en liten time p observasjon/oppvkning hvor spinalen skulle forsvinne, ble jeg trillet opp p fden igjen.
    Der satt Per med vr nydelig snn og ventet. Herrefred, s forelsket jeg er. I begge to!

    Her ble vi vrende en liten stund til. De fjernet kateteret og ga beskjed om jeg innen en time-halvannen burde prve g p do og dysje. Jeg hadde enda ikke ftt dysjet etter fdselen, og var tildekket i bde det ene og det andre. haha. Den glamorse siden av ha fdt!
    Klokken var nrmere 22.00 fr jeg kom meg i dysjen. Litt smlig "woblie" i bena, spinalen var ikke helt ute, stabla jeg meg bort p toalettet og inn i dysjen. Det var bare en kjapp dysj, men gud hvor godt det var f dysja.
    Rundt 22.30 var vi p plass p barselhotellet. Endelig etter s mange timer fikk vi lagt oss ned i en god seng og slappet av. Per fikk tatt seg en etterlengtet dysj, og vi nt roen sammen!


    S alt i alt hadde jeg en fin fdselsopplevelse. Selve fdselen og ettertiden blir vell gjerne sett p som tff, men endelig f lov til fde vaginalt overkommer all smerten jeg opplevde. Endelig hadde jeg fdt mitt eget barn, uten hjelp av skalpel. Til tross for at jeg fikk en s dyp rift har jeg ogs vrt superheldig sluppet unna vondter. Jeg har ikke hatt problemer med verken gjre det ene eller det andre p do. Er s klart m, men hallo, det har kommet ut en hel unge der nede.

    FOR EN FLELSE!! Jeg har brt dette barnet i 38 uker og 5 dager. Jeg brukte 25 1/2 time fra frste registrerte rie til han var ute.
    Jeg overlevde, og fikk oppleve den beste flelsen i hele verden atter en gang!

    Vi valgte ogs filme fdselen. De siste 20 minuttene av fdselen har vi p film. Aldri fr jeg har jeg hrt meg selv lage slike lyder. Blir flau bare av tenke p det. haha. Helt fantastisk ha det p film, men blir nok kun for oss to se. Selv om mamma ofte stilte seg forran kameraet, er det en helt fantastisk ting ta vare p. Er veldig glad for at vi filmet det hele.
    Nei, filmet s klart ikke langt oppi "utgangen" men fra siden, s det hele er ganske uskyldig. Alt uten om mine brl. Jeg lurer p hva de andre fdende kvinnene tenkte. haha.

  • Publisert: 01.03.2013, 12:08
  • Kategori: Fdselhistorien
  • 13 kommentarer
  • hits