Ann Helen Moen

WAY OF GRAY - MY WAY

  • Publisert: 23.03.2016, 21:48
  • Kategori: Trening
  • 01. Mars 2016 - Dagen jeg ante fred og ingen fare. 

    Det er merkelig hvor mye jeg har tenkt over kroppen min etter den siste graviditeten, men hvor lite jeg viste. Jeg har alltid vist at jeg aldeles ikke er en av de tynneste i "klassen", men jeg har vært tilfreds med meg selv, og har ikke ofret kroppen en tanke når jeg har trødd i meg en halv pose chips, en halv melkesjokolade og en halv skål med smågodt. Yupp, i en sitting. Jeg har aldri løyet til meg selv og sagt jeg er sunn, for det er ikke noe du kan kalle meg, men kroppen og vekten har i grunnen stått stilt etter baby og innhold var ute, og vannet ikke lenger herjet i kroppen. Jeg gikk ned nesten alle kiloene jeg hadde gått opp, og dvelte ikke særlig over det. Jeg er tross alt mamma til fire, så litt valker her og der når man sitter eller bøyer seg brydde jeg meg ikke særlig over. Jeg gikk og tenkte at det forsvinner viss det forsvinner. 

    Jeg hadde ett dårlig forhold til mat. Jeg var svært sjeldent sulten om morningene, og det er ikke løgn når jeg sier at jeg 90% av tiden kom på at jeg ikke hadde spist i det hele tatt når jeg stod halv 4 og begynte på middagen til guttene kom hjem fra barnehagen. 

    Jeg har i grunnen alltid spist det jeg har lyst på, når jeg har lyst på. Så om det er en skillingsbolle på butikken, eller om det er ett eple har ikke hatt så stor betydning. Jeg har alltid vært glad i frukt, bær og grønnsaker, og skyr ikke bort i fra det, men jeg er lat. Jeg er utrolig lat, og viss jeg står mellom å kutte opp frukt og lage med en fruktsalat/smoothie eller å klatte på nugatti på en ferdig-oppskåret brødskive, så er sjansen veldig stor for at det var skiven jeg trykka i meg. Det skal sies at mitt forhold til mat er veldig annerledes nå når jeg går hjemme enn når jeg er ute i jobb. Jeg klarer så klart IKKE å gå en hel dag uten mat frem til middag, som jeg fort klarer når jeg er hjemme. Men det betyr ikke at jeg ikke hiver med den snickersen på butikkbåndet, som skyren med musli og eplet jeg hev på. 

    Jeg elsker havregrøt med banan på, men jeg elsker også den kebaben som jeg slipper å lage selv. Det er det som er farlig. Når det kommer til det å lage mat til meg selv er jeg skikkelig dårlig, og jeg er lat. Tanken, "Shit au, jeg legger ikke på meg 5kg på en New Energy sjokolade", har kontrollert meg.

    Det er det slutt på!

    Så var det denne treningen da. Etter at jeg begynte å jobbe på H&M etter påsken 2014 sluttet jeg å trene crossfit. Det ble nedprioritert, og etter en arbeidsdag var jeg helt skutt og fant ingen motivasjon eller styrke til å komme meg på trening. Sakte men sikkert fortalte jeg meg selv at siden jeg nå hadde en jobb hvor jeg konstant løp fra en ende av butikken til en annen, så gikk det litt opp i opp. Jeg lot meg selv slutte å trene, og før jeg viste ordet av det var jeg gravid. Da hadde jeg jo en enda bedre unnskyldning, bekkenløsning. Som i de to andre svangerskapene var jeg dårlig/spiste lite, og vekten raste nedover. Jeg var på mitt tynneste da jeg var 12 uker på vei, og det var god nok grunn til ikke å trene. 

    I svangerskapet med Naomi kom jeg over Diastasis Recti, og det var ikke akkuratt vanskelig å innse at jeg kom i den kategorien. Når Naomi ble født var jeg derfor veldig forsiktig med hva jeg gjorde, som igjen resulterte i at jeg ikke trente. Jeg ville ikke gjøre diastasisen verre, og lot dermed være å trene noe som helst. 

    Diastasis Recti er når magemusklene ikke vokser sammen igjen etter en gravidtet. Det er vanligst hos kvinner over 35, svangerskap med flerlinger eller etter flerne svangerskap. Dette kan bli verre ved å trene magemusklene for raskt eller på feil måte etter en graviditet. 

    Så du kan se at jeg fyller to av tre kriterier. Jeg har plass til nesten 3 fingre i mellom mine magemuskler, som gjør at magemusklene "sklir" ut til siden, som får meg til å virke bred, stort midjemål og en mage som fort kan se ut som er 12 eller mer uker på vei. Midt på magen er det altså ingen muskler som "holder" innvollene på plass, annet enn fett og hud, så klart! Så det gjør at jeg får en bulkende mage. Nå er jeg ikke særlig stor til å begynne med, men dette medvirker til at jeg ser større ut en jeg hadde gjort om magemusklene var på "plass", noe som gjør at å finne klær som passer, vanskelig. Passer de rundt lårene, er de for smale rundt magen, og passer de rundt magen blir de store og pøsete rundt lår og rumpe. 

    Så etter mange måneder med tanker om hva jeg burde gjøre endte jeg opp med å kjøpe ett treningskorsett og se om jeg kunne trene dem tilbake. Usikker på hva jeg skulle gjøre ble korsettet liggende i skapet, og treningsskoene stående på hylla. Jeg manglet motivasjon, og sofaen var jo bare så god å ha når ungene endelig var i seng. 

    Om jeg bare lot tiden gå så ville jeg nok etterhvert finne motivasjonen en eller annen plass. Jeg kunne bare vente på at den skulle banke på døra, og si at diastasisen var borte, så kom deg på crossfit igjen.

    Jeg er som mange andre, obsessed med instagram og alle dens perfekte verdner. Jeg er også fryktelig klar over at ens instagram verden ikke er den virkelige verden. Jeg er ikke dum, jeg er en av dem. Om livet bare var så fredfult som instagram bildene mine. Nei, det er det ikke. 

    Etter jeg begynte å følge wayofgray på insta for noen år tilbake, så har jeg alltid likt bildene og tekstene hun deler, og hun har snik-inspirert meg siden. Det var bare helt tilfeldig hvilket humør jeg var i sist tirsdag da ett av hennes bilder poppet opp på feeden min, men plutselig stod jeg der. Klar i treningskorsett, treningssko og vannflaska klar. 

    Ja jeg kunne nok bare valgt en random treningsvideo på youtube, og jeg har jo nok vitenskap til å vite hva sunn og god mat er, men jeg det var hos henne jeg fant motivasjonen. Hun virket sikker på seg selv, og sine metoder og selv om hun er veldig opptatt av å være sunn, så forstår hun veldig godt hvor godt det er å unne seg en sjokolade. 

    For ca. 240,- fikk jeg 4 måneder med treningsrutiner. Her har jeg fått det både i skrevet form og videoer hvor du følger alle trinnene. Også egen måltids-guide hvor hun har listet opp oppskrifter på både smoothies, middager og sjokolade! Jeg har ikke vært så veldig strict med måltids-planen, men har vært veldig forsiktig med å ha mye frukt og grønt i hverdagen, også unne meg noe godt i helgene. Denne helgen så feiret jeg og samboeren bursdagen vår i lag, noe som betyr alkohol, pizza, snacks og godteri. Jeg lar meg selv ha helg, men prøver å holde det "gode" til kveld og ikke over en hel dag eller helg. Jeg holder treningsplanen også spiser jeg sunt og godt på dagtid. 

    Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en slik treningsplan ettersom at jeg var redd for at jeg skulle sitte der etter bare noen dager og ikke like det, og føle at jeg har kastet bort penger. Men jeg kan ærlig si at etter en uke på programmet er jeg solgt. Jeg har ingen planer om å gi opp (enda), og jeg elsker hvor svett og jævlig jeg er etter en økt! 

    Alle har sin måte å gjøre ting på, og akkuratt nå er det dette som passer meg og min hektiske hverdag! 

    Jeg vil anbefale alle om å ta en titt inn på både Sophie's instagramnettside og youtube-kanal.

     

    Så selv om jeg bare på en uke har trent 4 dager og latt meg selv både drikke litt alkohol og spise litt godteri i helga, så må jeg si at jeg ser forskjell. Ikke bare på kroppen, men jeg har mer energi, Jeg går på do oftere og jeg sover bedre (bortsett fra når tuppen og lillemor holder det gående hele natta. Da er jeg monster). 

    Se bort fra det trøtte trynet mitt - Lillemor holdt det gående i natt!



    Dette er så klart HELT ute av min komfortsone, så dette syntes jeg er dødskleint. Grunnen til at jeg gjør dette er fordi det motiverer MEG til å bli en bedre versjon av meg selv. Denne kroppen skal bære meg resten av livet, og jeg kan ikke "gi opp" allerede i en alder av 26 år. Livet har jo så vidt begynt! Så for å gi meg selv en push, og muligens også motivere deg også litt, så trør jeg ut av komfortsonen og viser meg, hele meg!

    Å jeg vil bare få understreket at jeg på ingen måte syntes jeg er overvektig, hverken BMI'en eller noe annet tilsier dette, men jeg var ikke sunn, og det kunne du se og jeg kjenne på kroppen. Vekten min er likegyldig, og for å være ærlig så har jeg ikke veid meg på over 1 måned, og har ingen hastverk i å veie meg heller. Eller for vår del, kjøpe nytt knappe-batteri siden batteriet er tomt! haha. 

    Jeg har lyst å bry meg om kroppen min igjen. Gi kroppen min den respekten den trenger og fortjener. Den har tross alt gitt meg de fire flotteste barna i hele (min) verden. FOR en kropp jeg har! Nå skal den få det den fortjener! Å det skal gjøres skikkelig. Ingen snarveier, ingen kjempe dietter og ingen tull. Kroppen min skal få nok og ikke for lite. Den har levd på for lite alt for lenge. Nå skal den skjemmes bort med den selv-kjærligheten den trenger <3

  • Publisert: 23.03.2016, 21:48
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits