Ann Helen Moen

Du tror du slipper å springe etter to, men du sitter egentlig igjen med en halv!

  • Publisert: 19.02.2016, 17:07
  • Kategori: Tanker
  • Du tror du tar bort en av to, men det du virkelig gjør er å dele en i to!
    Du tror du slipper å springe etter to, men du sitter egentlig kun igjen med en halv!

    Foreldre får abortere bort frisk tvilling - For en flott overskrift å våkne til i dag. 

    Jeg har aldri vært i mot abort når grunnlaget er godt nok. Det kan så klart være mange grunner, men at det blir brukt som et prevensjonsmiddel ser ikke jeg på som en god nok grunn. Å ikke være økonomisk eller mentalt sterk nok, eller barnet har så store avvik at det ikke er levedyktig utenfor livmoren, det er sterke nok grunner. Du har blitt voldtatt eller seksuelt mishandlet - DET er en grunn.
    Du orker ikke gå på prevensjon fordi det er dyrt, du gidde ikke stresse med kondom fordi det er bedre uten - DET er ingen god grunn. 

    Å få barn er ingen dans på roser. Men det viste du vell? Du som har planlagt å få barn i lang tid. Du og din kjære har gledet dere lenge til dere skal sitte der med en liten i armene. Dere vet at det medfølger våkenetter, utallige bleieskift, melkespreng og for mannen, mindre sex. Men alt det gode veier opp, gleden, smilene, første skrittene, babylukten og den store stoltheten som oser av deg hver gang du ser på den lille bylten som dere har klart å lage sammen. Å for en kjærlighet! 

    Så får dere på første ultralyd, eller kanskje tredje, vite at det gjemmer seg en liten til der bak. Kanskje gjemmer det seg faktisk to til bak der. Du føler verden raser sammen, fordi det var ikke det du så for deg. Plutselig virker våkenettene, bleieskiftene, melkesprengen og mangel på sex, dobbelt så mye tyngre. Hodet går i surr, og du ser for deg livets slutt. Nesten. 

    For du har valget. Du kan faktisk velge. Elle, melle, deg fortelle - tvilling 1. Det var jo lett. 

    Vi har alle hørt skrekkhistoriene. Kvinner som dør under fødsel. Kvinner som må for resten av livet gjøre fra seg på pose som henger på magen. Neon revner fra ene enden til den andre. Kvinner som tisser på seg selv, og aldri kommer til å få kontroll igjen. De veldig uheldige som dessverre mister sine små enten under fødsel, eller rett etterpå. Kvinner som må ta haste-keisersnitt hvor bedøvelsen ikke rekker å virke før de MÅ gå inn å hente babyen. Men vi velger allikevel å få barn. Vi velger å trosse skrekkhistoriene for sjansen er liten for at det skjer deg. For det vi får igjen ved enden er verdt det, UANSETT!

    Det samme har vi med hvordan det er å få tvillinger. De historiene om hvor slitsomt det er, hvor lite søvn du får og ikke minst når de begynner å springe og det er hver deres vei og du står i midten å har mistet mot og mæle. Er du stor med enling flyr kommentarene om du er sikker på at det ikke er to. Stakkar deg. Det er vanskelig å ikke høre etter, Å få tvillinger så kan du også drite i å få kroppen tilbake igjen etter svangerskapet. Du kommer jo til å bli så stor at du ikke en gang klarer å se føttene om du sitter med bena strekt ut. Å du som hadde tenkt å yte etter samfunnets regler og amme ihvertfall til barnet er 6-12 måneder. Det er jo umulig med to.


    Alle vil jo forstå hvor redd du er. Hvor slitsomt det vil bli. Å de få du forteller at det er to slenger en halv ekkel kommentar før du nærmest har fått sagt hele setningen. Eller det er kanskje det du tenker at de tenker mens du prøver å forklare hvorfor du har tatt det valget du har. Muligens sier du ikke at det er to en gang, fordi du ikke ønsker å høre hva de har å si. Kanskje du faktisk ikke bryr deg!

    Men jeg skal si deg noe som kanskje kan virke litt hardt. For hva vet vell jeg om hva dine grunner er, eller kanskje jeg har nevnt de, men det ikke virker som om jeg forstår deg. 

    Du har vell gjerne forstått det på bildene, men jeg har vært der. Jeg har vært på det undersøkelsesbordet med tårer i øynene. Jeg har hatt tusen tanker kjørende hardt gjennom hodet, og alt bare virker som om det går i slow-motion. Allikevel slo ALDRI tanken meg at jeg skulle kvitte meg med hverken den ene eller den andre. Hvordan skulle jeg kunne valgt? Hvem hadde jeg endt opp med? Mathias? Oliver? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde nok ikke hatt noen av de her. Ihvertfall ikke den Mathias eller Oliver som jeg kjenner den dag i dag. Jeg hadde ikke hatt to blide gutter som både er hverandres bestevenn og største fiende. Jeg hadde hatt en halv gutt her hjemme. DET er jeg sikker på. 

    Jeg har aldri møtt ett tvillingpar som ikke har hatt et spesielt bånd seg i mellom. Historier om tvillinger som mister noe av seg selv om den ene dør, enten som ung eller gammel. Tvillinger som er blitt skilt ved fødsel og hele livet frem til de blir gjenforent, følt at de har manglet noe. 

    Jeg kan fortelle deg at myten om å få tvillinger er usann. Jeg har fire små, hvor Mathias og Oliver som er tvillinger, er mine første barn. Jeg har aldri vært borti mer rolige, bedagelige og enkle barn å ha med å gjøre. Jeg var alene med dem, bare jeg og guttaboys for oss selv. Jeg var nesten 21 år, og hadde flyttet hjemmefra 3 uker før de ble født. De ble født før termin, og vi tilbragte noen dager på nyfødtintensiven. Vi fikk støtte og hjelp. Jeg fikk svar på ALT jeg lurte på, og jeg følte meg trygg! 

    De spiste godt, de sov godt. Det var alltid rutine, og det var veldig lett å vedlikeholde den rutinen når vi kom hjem. De var matglade og de var lykkelige! De hadde hverandre. Fra dag en sov de i samme seng, og de fant en trygghet i hverandre. De kjente hverandre sine lukter og lyder. De har fra dag en vært hverandre sin støtte. 

    De heiet på hverandre når de lærte seg nye ting. De hadde hverandre for oppmerksomhet, og de lo av hverandre. De var og er hverandres støtte i barnehagen. Innkjøring i barnehagen med tvillingene var en lek. Å vet du hva? Ammingen gikk SUPERT! 

    Jeg har så lyst å vise deg en film. Filmen av hverdagen vår de siste fem årene. Vise deg hva du går glipp av, og hva du aldri måtte bekymre deg for igjen. Vise deg at gleden med tvillinger aldri kan beskrives med ord, og at du ikke har noe å bekymre deg for. Vise deg hvilket bånd de to har mellom seg, både på godt og vondt. For du kommer aldri til å forstå når jeg prøver å beskrive. Du kommer aldri til å forstå hverken enling, tvilling eller trilling før du sitter der. Du kan se for deg, og du kan prøve å forestille deg, men du har ingen anelse før du er der. 

    Jeg har lyst å gi deg alle mine betryggende ord, og jeg har lyst å ta fra deg bekymringene dine. De bekymringene som driver deg til tanken om å velge bort den ene. Jeg vil gjøre deg så trygg som Mathias gjør Oliver (og omvendt). For jeg kan ikke gi deg følelsen som jeg satt med da jeg la en nyfødt, gråtkvalt Oliver vedsiden av tvillingbroren sin igjen etter en time i solen (gulsot), og så hvor fort han roet seg. Hvordan Oliver holdt hånden til Mathias mens jeg ammet dem begge, eller hvor fort de fant roen når de lå helt tett oppi hverandre når de skulle sove.

    Kjære kommende/tvilende tvillingmamma! Det kommer til å gå fint!
    For de har hverandre. Vær så snill, ikke del en hel i to fordi du er redd.




    ​Ja, jeg har nok blitt revet med, og tatt denne debatten veldig personlig. Men hvordan skal jeg la være!? Noen kan kanskje til og med si at jeg har vært svært hard, men jeg tror ikke jeg kan få poengtert nok hva du velger bort!

    (Skrevet i går (torsdag 18.02.16) på min nåværende blogg: WildLittleCubs, men anser det så viktig tema at det må UT.)

  • Publisert: 19.02.2016, 17:07
  • Kategori: Tanker
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    tepausen

    19.02.2016 kl.20:11

    <3

    Skriv en ny kommentar

    hits