Ann Helen Moen

Hvor er det ekstra settet med armer jeg s srt trenger?

  • Publisert: 04.04.2013, 15:35
  • Kategori: Hverdag
  • Psken for meg har betydd slitte joggebukser, kaos, hret i dult og drlig samvittighet. Den siste uken har jeg virkelig ftt kjent p flelsen av vre trebarnsmamma. Hele psken har guttene hatt fri fra psken, noe som har betydd en sliten mamma. Jeg skal rlig innrmme at jeg p ett tidspunkt har tenkt at tre barn er TRE for mange.

    Mamma og de kom ned til Stavanger sist lrdag, og selv om barnehagen hadde pent den frste halve uken, valgte vi holde de hjemme. Dette for at de skulle f lov vre med mormor, besten og tante Julia s mye som mulig fr de tok turen hjem igjen til Gjvik. Den frste uken gikk kjempefint. Per jobbet sent noe som gjorde at han kunne st opp med guttene mens jeg tok meg av minstemann. Nr han da dro p jobb, kom som regel mamma hentet Mathias og Oliver. En dag var vi p Leo?s lekeland og koste oss, en annen dag tok mamma dem med p Solastranden. De rett slett storkoste seg med mamma og dem. Som regel leverte mamma dem ferdig foret og det var bare for meg hive dem i dusjen for s legge dem. Dermed var det ikke spesielt tungt vre alene. Per kom som regel hjem fra jobb en liten time etter guttene var i seng.

    Men s kom onsdagen, og mamma og gjengen reiste hjem tidlig p morgenen, som da gjorde at jeg fikk for frste gang kjenne p kroppen hvordan det er vre hjemme-mamma for en liten uskyldig knupp p 5 uker og 4 dager, og to utspekulerte, lure to-ringer. Frste dag med kaos og overflod av skyldflelse.

    Onsdagen som alle de andre pskedagene tok med seg nydelig vr og strlende sol. Det den glemte igjen fra grsdagen var snille unger og tlmodighet. Det var ikke gtt mange timene fr Oliver skrek etter banan. nr jeg sier skrek, s er det den dramatiske, ?det skjer bare p tv?-skrikingen hvor han hiver seg selv i gulvet, spenner i fra og slr alt og alle som kommer for nrt. Smokken hjelper ikke, mammatrst hjelper ikke, eneste som hjelper er gi ham den bananen. Men selv om psken har dratt med seg nydelig vr, tok den ikke med seg varmen og klimaet for kunne dyrke bananer i hagen. S med mindre det magisk vis hadde sttt et banantre p fremsiden av huset, var det ingen mte jeg kunne gi ham det han nsket. Dermed er det ikke stort strre gjre enn la ham sl det fra seg. I tillegg har dette en tendens til g i takt med lillebrors matskjema. Det er kjekkest f et raserianfall nr mamma sitter med en sulten Felix i armene.
    Tappert prver en snill Mathias g bort trste Oliver. Enten ved prve gi ham smokken, eller klappe ham fint p hodet/ryggen for vise at det g fint. Det ender som regel i en enda sintere Oliver, og en nylig sltt Mathias med trer rennnende ned kinnet. S da sitter jeg der med en utrolig sinna Oliver liggende p gulvet, en sulten lillebror i armene og en sret Mathias som helst vil opp p fanget til mamman sin.

    Da innser jeg at jeg i grunnen har 4 armer for lite. Hvor er armene som skal roe ned en illsint Oliver som kun nsker seg en liten banan? Hvor er armene som skal holde og stryke Mathias hvor han har vondt? De er rundt lillebror som ivrig suger p flaska. Den lille uskyldige knuppen som for 5 uker og 4 dager siden kom til verden lykkelig uvitende om kaoset som skulle oppst.

    Det hele endte i at jeg p en vakker solskinnsdag mtte ty til ?alt fikser seg og blir rolig n?-knappen. Rettere sagt ?The Lion King?. Ja, jeg mtte ty til barnevakten vr. Den drlige samvittigheten av ikke kunne strekke til kte i takt med tempoet p intro-sangen. Her sitter vi nrmest lst inne i leiligheten mens solen skinner og nrmest skriker etter oss. Det er da jeg er sjeleglad for at jeg har en fantastisk mann, og ikke er alene med tre sm. For med tre sm barn og kun to armen kommer jeg meg ingen vei. Det var en kamp jeg ikke orket kjempe. Her ute hvor vi bor er det ikke en lekeplass med umiddelbar nrhet. Ikke har vi hage eller et spesielt uteomrde. Vi bor p en potetgrd, og dermed ikke egnet for to viltre to-ringer p rmmen fra mamma, for det er ikke aktuelt hre p mamma nr hun sier at de ikke m g dit, for der er det farlig. med en tendens til springe i hver deres retning nr mamma kommer for ta dem, har jeg ikke mulighet til ta den sjansen.





    P enden av onsdagen sendte jeg en desperat melding til pappan til Mathias og Oliver, mens samvittigheten tok enda et stort jafs. Jeg hadde drlig samvittighet for at jeg ikke selv kunne tr til. Det var da ikke deres ?feil? at det kom en liten til inn i familien. Hvorfor skulle de ?straffes? for det. S jeg spurte om pappan ville ha dem noen timer. Slik at guttene kunne komme seg ut i det fine vret, og for en sliten mamma trekke pusten litt.

    Torsdagen kom og vi fikk plutselig besk av bde liten og stor. Jeg klarte ikke sende guttene avgrde nr vi fikk besk, s de koste seg masse med Play-Doh og fargelegging sammen med besket. Etter at de var dratt sov de et par timer fr vi pakket oss i bilen og beskte pappa. Da fikk vi kommet oss ut alle sammen og koste oss p lekeplassen og trampolinen. Det var deilig vite at de fikk brukt litt av energien de sikkert har bret p.

    Fredagen var svigerforeldrene mine helt supre og tok med guttene ut en tur. De hadde tatt med seg Mathias og Oliver p Gausel fritidsgrd i tillegg til en liten tur p Leo?s lekeland! Er s utrolig takknemlig for at de tok de med seg en liten tur ut. Helt overrasket over at de i det hele tatt orket. Jeg er ganske sikker p at jeg ikke hadde klart to eksklusjoner p EN dag med de to viltre guttene.
    Jeg tror ikke jeg kan sette ord p hvor takknemlig jeg er for all hjelpen jeg fr fra alle kanter. Jeg skal rlig innrmme at jeg er en smule stolt av meg og det trengtes litt overtalelse fra Per fr jeg gikk med p det. Med sprre andre om hjelp, innrmmer jeg at jeg ikke klarer det selv, og det er ydmykende og innrmme at tre barn akkurat n p dette tidspunktet er litt mye for meg hndtere helt perfekt alene enda.

    Du tenker gjerne at jeg skulle tenkt over dette fr jeg fikk en til. At jeg er egoistisk som velger sette enda et barn til verden nr jeg ikke en gang klarer ha dem alene, eller yte mitt beste som mamma til alle tre p en gang. Gjerne det er sant. Gjerne jeg har tatt meg vann over hode med tre barn, men selv om det hele er totalt overhvelmende og jeg p dette tidspunktet sliter med yte mitt beste for alle tre s elsker jeg dem over alt p jord. Ingenting betyr mer for meg enn mine barn, og de betyr alle sammen like mye for meg. N er vi alle sammen i en ?bli kjent?-periode. Jeg m bli kjent med lillebror, jeg m bli kjent med Mathias og Oliver som storebrdre og jeg m bli kjent med meg selv som trebarnsmamma. Guttene m bli kjent med lillebroren sin, bli kjent med hvordan det er dele mamma og Per, og ikke minst f kjenne p seg selv hvordan det er bli storebrdre. Oppi alt dette skal ogs lillebror bli kjent med livet utenfor magen, livet som lillebror og ikke minst seg selv. Vi er alle mann alle i en liten helomvending for yeblikket. Alle sitter med helt nye flelser vi m f styr p, og det betyr dermed at det vil bli mye raserianfall, mye grining, drlig samvittighet og flelsen av ikke strekke helt til..

    Helgen kom og det betydde fri for Per, og mye kjekt i vente for guttene. N hadde samvittigheten trt meg litt innenfra, og vi brukte dermed helgen for det fulle. P lrdagen tok vi guttene i vognene og gikk en god tur bort til en barnehage hvor guttene fikk springe fra seg i finvret. Med oss hadde vi pakket med oss matpakke og drikke, slik at vi fikk bli vrende en stund. Det var utrolig deilig, ikke bare for dem, men ogs for oss voksne. Lillebror sov stt i vogna si hele turen, og bare var en engel.

    P sndagen tok vi atter en gang p oss turskoene og gikk en lang tur rundt Srmarka. Sammen med oss gikk Cassandra, Tore, lille Teodor og Marcel. Guttene gikk mesteparten av turen selv, og jeg kunne ikke vrt stoltere. Vi gikk tur i over to timer, og de storkoste seg. N tok turen litt lengre tid fordi de skal se og ta p alt p veien. I tillegg var de s ste og skulle absolutt sette seg p alle benkene som kom p ruta vr. Der satte de seg begge to vedsiden av hverandre og dinglet med bena. Kjempe stt.
    De kan virkelig gjre mamman sin sinna og fortvila, men gleden de gir meg er s utrolig mye strre.


    Guttene p vei hjem fra turen rundt Srmarka

    Sndagskveld var onsdag-fredag forlengs glemt. Etter sndag kommer mandag, og fremdeles var vi i psken. Nok en dag mtte jeg tr til alene hjemme da Per var p jobb. P mandag derimot bet jeg tenna sammen, satte lillebror i breselen, kledde p guttaboys, og bestemte meg for komme oss ut en liten tur. Bare rett utforbi. Jeg tok frem trehjulssykklene, men fr jeg viste ordet av det var gutta langt av grde. Tok sin tid fr jeg klarte overtale dem til komme. Da de s syklene sine ble det andre boller derimot. De lyste fra re til re og storkoste seg .. i type 3 min fr de ble frustrerte over at de ikke klarte dra eller sykle med den. De er litt korte i bena enda, s de klarer ikke tr. S vi har festet en slik dra-trd i styret slik at vi kan dra dem etter oss. Dette hadde de absolutt ikke tlmodighet til den dagen, s det hele endte i enda et raserianfall for Oliver. S det hele endte med at vi mtte bare g inn. Men hei, jeg prvde ihvertfall. Resten av dagen brukte vi p leke, krangle, tegne, skrike, spise og le. En god dose berg-og dalbane. Haha. I dag kunne jeg ta det hele med en dose latter. Selv om det fremdeles er utrolig tungt ha alle sammen alene, flte jeg meg mer effektiv da jeg valgte mine kamper kjempe. Jeg lot meg ikke hisse opp av raserianfallene til Oliver, og brukte heller tid p kos. Prvde kjefte mye mindre, og rett slett bare slappe mer av.
    Tirsdag var det planleggingsdag i barnehagen (M liksom alltid ta den i lag med langfri! Som om ferien ikke var lang nok fra fr!! Haha). Igjen prvde jeg holde dem opptatte hele dagen. De fikk holde p med Play-Doh, maling og jeg gjorde litt ekstra ut av mltidene med trykke skiver ut i edderkopp-form og lignende. Dagene sammen alene med dem gr bedre, men jeg var veldig, veldig glad for at onsdagen snart var her og de kunne g i barnehagen igjen. det ikke bare for min del. De har s utrolig godt av g i barnehagen, og de stortrives virkelig. Ingenting er bedre enn nr de har det bra, og fr utfolde seg slik de vil.



    S for si det rett ut s har psken vrt helt kaos her hjemme. Jeg har i hjel-trdd to joggebusker, hret har aldri sett villere ut, s det har blitt satt opp i en hale, og sminken kunne vi bare glemme den siste uken. Huset har sttt halveis p hodet. Spisebordet er dekt i maling og blyantstreker, under tv-benk og sofa gjemmer det seg bde smuler og leker. De dagene jeg var alene var utmattende og overhvelmende, men det var verdt det. For p de dagene har jeg blitt klokere, og bedre kjent med meg selv som trebarnsmamma, bedre kjent med lillebror og Mathias og Oliver som storebrdre. Vi har blitt flerne erfaringer rikere.

    Det er menneskelig fle seg utilstrekkelig som mamma. Det er til og med lov f drlig samvittighet. Det er det som flger med nr barnet blir unnfanget. Fra den dagen du ser to streker p graviditetstesten blusser mange nye flelser opp, og andre flelser blir 10 ganger ?verre?. Nei, jeg angrer aldeles ikke p at jeg fikk verken tvillingene eller lillebror. Jeg ville ikke en gang ventet noen r. Jeg er i min beste alder n. Det er n jeg takler slike utfordringer som dette, og jeg elsker virkelig livet jeg har n. Ja, jeg kan enkelte ganger grte s frustrert jeg er, og virkelig fle at jeg ikke klarer fungere normalt. Men til slutt s sitter jeg her med tre nydelige barn som jeg elsker hyere enn himmelen. En helt fantastisk mann, familie og svigerfamilie. Tvillingene har en fantastisk pappa som elsker og forguder dem hyere enn hyest, og som hjelper til s mye han kan, jeg er s inderlig glad de har han til pappa.

    Meen, et stort men, jeg hper inderlig at jeg slipper en slik stressende ferie/hytid igjen. Slike dager tar totalt knekken p meg, og nr ungene er lagte er jeg helt kjttkake. S selv om den har vrt positiv, utfoldende-messig, s setter jeg pris p om det holder seg til en opplevelse av dette.

    En stk. sliten mamma

    Hvordan var din pske?
    Har du barn?

  • Publisert: 04.04.2013, 15:35
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    Anette

    04.04.2013 kl.18:46

    Wow!

    St p, du er flink! :)

    Silje

    04.04.2013 kl.19:17

    Kjre deg...alle gr igjennom dette s den samvittighten din m du legge vekk. Ja det er slitsomt vre nybagt mor mens man har sm fra fr. Men ikke "kick yourself down" med dslig mammahjerte. Du er kjempe flink og gjr en bra jobb. Flotte gutter har du. Nr S hentet guttene i dag spurte Oliver...Baby henne?? hehe... savner lillebror.

    Skriv en ny kommentar

    hits