Ann Helen Moen

Mathias & Oliver's første møte med lillebror

  • Publisert: 02.03.2013, 21:57
  • Kategori: Mathias og Oliver
  • Det er mange som igjennom svangerskapet har spurt meg om hvordan Mathias og Oliver har tatt nyheten om at det snart kommer en lillebror. 
    Det har vært vanskelig for oss å svare på nettopp dette da det er vanskelig å få et realt svar fra guttene. Vi har pratet masse om lillebror i magen, og prøvde å forberede dem så mye som mulig på at det skulle komme et lite tilskudd til familien. Verken Mathias eller Oliver så ut som om de helt forstod hva vi snakket om. Prøvde å si at baby Felix var i magen, mens vi pekte, men reaksjonen var ofte blank. Vi var også veldig tidlige med å slå opp sengen, og nysjerrige som guttene er, var denne super spennende. Dermed ble det en del tårer da de ikke forstod helt hvorfor de ikke fikk ligge oppi.
    Mathias og Oliver er en smule sent ute språklig, og en stor grunn til det er fordi de er tvillinger. Tvillinger har en tendens til å skape seg språk seg i mellom som de kun forstår. Dermed for deres del er det ikke særlig hastverk med å gjøre seg forstått på andre. Så for oss voksne har det vært en smule vanskelig å vite om de forstår hva vi sier når det kom til dette ukjente, babyen.

    Jeg er helt 100% sikker på at de viste noe var i gjerde. Mathias begynte i slutten av svangerskapet å skape seg veldig om natten. Noe som resulterte i at vi hver natt hadde en Mathias liggende i mellom oss. Han kunne legge seg fint, men etter noen timer var det full krig, og han ga seg ikke før han fikk komme inn til oss. Vi tolket det som om Mathias var klar over at noe nå var i forandring. Om han viste at han måtte utnytte sjansen nå før lillebror kom, eller om det var uvisst for ham vet vi ikke, men vi var sikker på at det var dette som utløste en veldig mammakjær liten Mathias. 

    De siste par ukene var jeg som de fleste av dere fikk med dere, ganske sliten og trøtt av å være gravid. Så vi har flerne dager sittet i sofaen og mast om at nå må babyen komme. Guttene klappet godt på magen min mens de sa "Kom, kom baby". Alikevel klarte vi ikke helt å se på dem om de forstod at det faktisk var en baby inni der. Så vi var dermed veeldig spent på hvordan de kom til å reagere når lillebror skulle mele sin ankomst. Ville de være som de er med alle andre babyer; kontaktsøkende. Eller ville de bli sjalu, og dermed ikke ville ha noe med ham å gjøre? 

    VI hadde ihvertfall ingenting å frykte!

    Dagen etter fødselen, søndag, fikk vi besøk av mammas gullklumper. Det var helt merkelig å se dem komme inn døra på barselhotellet. Plutselig var dem blitt tenåringer nesten. 
    Det var nesten skremmende hvor store de var blitt over dagen. Her reiste jeg på sykehuset fra to små, nusselige smågutter. Mamma's babyer. Til å få besøk av noe som føltes som komfirmanter.
    Tenk at de som har vært så små plutselig var blitt så store. De vokste virkelig inn i rollen som storebrødre, for små var de virkelig ikke lenger.  

    Da guttene kom inn var de mer opptatt av å undersøke hotellrommet. Var så mye spennende å se og ta på. Så det tok noen minutter før de i det hele tatt la merke til at det var en baby i rommet. 
    Da de endelig la merke til lille Felix var de begge slukt. Det var plutselig krig om hvem som skulle få ta på ham, og ikke minst hvem som skulle få holde ham først.
    Mathias var førstemann ut, og han ville virkelig ikke gi slipp på ham da det var Oliver's tur. De fikk holde ham en liten stund hver, men da morfar kom inn dørene var plutselig han og Amalie (min lillesøster) mye mer spennende.
     


    Er det rart jeg er stolt? Se på de flotte guttene mine <3 Aldri har jeg vært stoltere! 

    Vi opplevde en smule sjalusi allerede på sykehuset. Oliver ble en smule fornærma da han ble fratatt smokken, og da er det ingen andre enn mamma som kan trøste. Akkurat på det tidspunktet satt jeg å ammet, så jeg hadde ikke muligheten til å trøste ham. Da ble han en smule sur, og tok tak rundt lillebroren for å slytte han vekk fra mamman. Hen kom ikke så langt da jeg hadde godt tak rundt ham, men det stakk litt ekstra i mammahjertet. Jeg var nå litt opptatt med lillebror, og jeg kunne dermed ikke trøste min kjære, søte Oliver. Heldigvis trødde både Per, morfaren og mormoren inn for å trøste. Ikke helt det han hadde sett for seg, men det gikk seg til. Heldigvis for et mykt mammahjerte i barsel. hehe. 

    Nå når vi har komt oss hjem, og lillebror er blitt hele 2 uker (!!!!) har vi ikke opplevd særlig med sjalusi. Her hjemme er det full krig om hvem som skal få holde ham først, og hvor lenge. De er begge kjempe intressert i Felix, og er bare gode med ham. De klapper han forsiktig på hodet eller magen. De har begge fått matet han med flaske, og de er så stolte. Det første de roper når jeg kommer å henter dem i barnehagen er enten "Per" eller "Baby". Er så utrolig kjekt å se at de er så fascinert av lillebroren sin.
    Vi har enda små tilfeller hvor jeg holder på med Felix, mating, skifting, vugging og byssing, hvor de vil ha min oppmerksomhet. Da kan de fort bli litt sjalu, og helst bare vil rive han bort for å få den etterlengtet kosen de trenger av mamma. Heldigvis går det seg til, og jeg prøver å kose med dem så fort jeg er ferdig. Viktig at jeg ikke glemmer bort at de også trenger meg. 

    Så om Per har muligheten til å ta over for meg når de trenger meg mest, ja da bytter vi. Alt for guttene mine <3 Alle sammen!

    Har du flerne barn?
    Har det oppstått sjalusi hos dere? 

  • Publisert: 02.03.2013, 21:57
  • Kategori: Mathias og Oliver
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    Sandra Jeanette

    03.03.2013 kl.17:00

    Kanskje det er lettere for dem å skulle dele mammen sin med ennå en liten gutt med tanke på at de alltid har måtte dele på deg? :)

    camilla Olsen

    05.03.2013 kl.15:37

    Hei Ann Helen, Jeg må si at jeg er utrolig stolt av deg, å du virker som en utrolig god mor <3 lykke til med den nye å tvillingene :)

    Mamma Moen

    17.03.2013 kl.00:18

    camilla Olsen: Åh, tusen takk! Så utrolig kjekt å høre <3

    Skriv en ny kommentar

    hits