Ann Helen Moen

Mine tanker om fdsel

  • Publisert: 28.11.2012, 12:00
  • Kategori: Tanker
  • Det er mange som lurer p det samme sprsmlet; hva jeg tenker ang. fdsel.

    Jeg m rlig si at jeg gleder meg.

    Jeg ble sist gang frarvet retten til arbeide for f ut tvillingene p egen hnd. Tvilling 1 - Mathias l i seteleie da fdselen startet. Han hadde ogs festet seg, noe som gjorde at det var umulig prve snu han. Jeg hadde ftt beskjed allerede p ordinr ultralyd, at om han fremdeles l i seteleie ved fdsel, at de ville ta en evaluering om jeg kunne fde vaginalt.
    Da fdselen startet og jeg kom meg p sykehuset, kunne overlegen tydelig kjenne at han l festet med rumpa ned. Vi fikk beskjed om at jeg var satt opp til rngten tidlig neste morgen, for se om jeg hadde bredt nok bekken til kunne fde et setebarn. Fr vi viste ordet av det gikk vannet, og vi ble hastet ned p rngten. Ikke en god ting gjre med rier! Det var makabert vondt!
    Etter vi kom oss opp p rommet igjen, fikk jeg konstantert 3 cm, og epidrualen kunne settes. JIPPI! nei, der kommer overlegen springene inn med henda nesten veivene i vret for stoppe anestesisykepleieren som satt klar bak meg. Her skulle ingen epidural settes, men spinalbedvelse. Jeg hadde desverre ikke bredt nok bekken til fde et setebarn normalt. Det ville vre en for stor risiko for bde meg og barna. Mest sannsynlig hadde Tvilling 2 - Oliver glidd ned med hodet nr det var hans tur, men det hjalp ikke s mye.

    S da bar det over p operasjonsbordet, og spinalbedvelsen ble satt. Bare f minutter etterp var bde Mathias og Oliver fdt. To nydelige keisere! Jeg fikk sett dem fort begge to fr jeg ble trillet bort p observasjon, og guttene ble tatt ned p 3D for evaluering (ble fdt prematurt, 34 + 4).
    Tror det gikk nrmere halvannen time fr en stolt pappa og sykepleier kom trillende p guttene mine. Ettersom at jeg hadde ftt spinalbedvelse, mtte jeg ligge nede p obs. en stund fr jeg fikk komme opp p fdsel, og dermed kom heller guttene ned til meg nr de var klar.

    Jeg var s smart ta en sovetablett bare halvannet minutt fr vannet mitt gikk, noe som gjorde at jeg var en smule forfjamset og fnisete av meg. Dette hadde bare smlig begynt dabbe av nr guttene var komt ned, s jeg husker ikke serlig masse av hva som ble sagt eller gjort. Men noe jeg husker var at det var utrolig merkelig. Der l jeg plutselig uten mage, og med to gutter i armene. To nydelig gutter, men var de virkelig mine? Jeg husker jeg lurte p om de var sikker p at de ikke ga meg feil unger n, eller at mine fremdeles ikke l i magen. Det var rart g fra vre gravid til ligge bak et forheng mens noen viser deg en baby og sier det er din. Jeg klarte ikke helt forst at de virkelig var mine.
    Ikke misforst meg, morsflelsen var p plass med en gang, og jeg led ikke av noe fdselsdepresjoner, men det var forvirrende for meg.
    Jeg klarte ikke helt sl meg til ro med at det skulle vre s "enkelt". Bare f ungene sine servert i armene. N var jobben gjort, liksom.

    Hvor hadde jeg trdd til?
    Hvilken jobb gjorde jeg?
    Hvorfor fr jeg en s stor gave for en jobb jeg ikke gjorde?

    Jeg flte jeg ikke hadde jobbet for gaven. Jeg ble frarvet muligheten til jobbe og slite for f to nyfdte gutter klaska p brystet. Jeg ble frarvet den s srbare tiden rett etter de kom ut av den trygge livmoren min. Jeg ble frarvet rettigheten til vre den andre, om ikke frste, til holde ungene mine. Ikke en serlig kjekk flelse sitte med, tenke at fr meg, s var det gjerne titalls forskjellige personer som fikk holde og beundre guttene mine. Det er enda srt tenke p den dag i dag.

    Dere m ikke misfort hva jeg mener. Jeg er glad de ble tatt med keisersnitt, i forhold til hva som kunne skjedd om vi hadde prvd fdt vaginalt. Det kunne endt gale for bde Mathias og meg, og gjerne Oliver ogs. Jeg er glad den rette besluttningen ble tatt, og at de den dag i dag er to friske gutter.

    Det er bare at denne opplevelsen har ftt meg til forst hvor viktig det er for meg kunne fde vaginalt neste gang, alts n nr lillebror kommer. Jeg har snakket med min jordmor og jordmoren jeg fikk p ord.ul, og jeg fr fde vaginalt neste gang. S sant lillebror ikke bestemme seg for ta en "Mathias". Det er ingenting i veien for at om Felix legger seg med hode ned, at jeg skal f fde normalt. Jeg har mange tanker og ideer om hvordan min neste fdsel skal vre. Jeg husker at jeg var veldig usikker p hvordan jeg ville det sko foreg sist gang, men denne gangen er jeg bestemt p sette opp nsker om hvordan ting skal g. Er litt usikker p om jeg fr fde p fdeloftet her i Stavanger i og med at jeg en gang har tatt keisersnitt. skulle det vre mulig s vil jeg absolutt det. Jeg har lyst fde i badekar, ihvertfall bruke det som smertelindring. Jeg vil ha dempet belysning, minst mulig folk rundt meg, min kjre ved min side, og sist men ikke minst, jeg vil ta i mot selv.
    Om noe skulle gjre at disse kriteriene ikke kan oppflges, s tar vi ting litt som det kommer. Sikkerhet kommer frst, absolutt!

    Jeg vil bare si til de av dere som syntes at keisersnitt br vre valgfritt, at nei, jeg er ikke enig! Da tenker jeg absolutt ikke p smertene av et keisersnitt i etterkant, men for det beste for deg som er mor. Du blir frarvet den frste tiden med babyen din. Den fr du aldri tilbake. Du blir frarvet stoltheten av ha arbeidet for babyen din. Det s utrolig mange flelser og babyen frste ting du blir frarvet, som ikke er verdt det. Det er ikke en god flelse og sitte igjen med etterp. Heldigvis for meg, s har jeg muligheten til f oppleve f arbeide selv. Jobbe for mte mirakelet som har gjemt seg i magen. Det er gjerne urkvinnen i meg som snakker n, men jeg vil fde normalt. Jeg vil jobbe for det!

    Er jeg den eneste som fler det slik?

    Jeg forstr at folk lider av skikkelig fdselsangst, men tenk igjennom det. Vil du virkelig bli frarvet disse tingene fordi du er redd for at det skal gjre vondt, eller at du skal revne? Det vil gjre vondt! Det skal gjre vondt. Du skal ha et barn p gjennomsnittlig 3,5kg ut av et lite hull. Selflgelig vil det gjre vondt. sannsynligheten for at du vil revne eller bli klippet er relativt stor, men det gror igjen etterhvert. Du vil etterhvert klare sitte igjen. Du vil etterhvert klare g normalt. Du vil ogs etterhvert gjerne nske deg flerne barn, og du er villig til g igjennom det samme igjen.
    S vil du virkelig satse noe s dyrebart som den frste tiden med din nyfdte? Ikke la redselen ta overhnd, og skremme deg fra en opplevelse med den nyfdte som du kun fr en gang. Jeg fr oppleve den tiden med Felix, men jeg kan aldri f den tiden med Mathias og Oliver. for si det slik, det er helt jvlig etter et keisersnitt ogs, over lengre tid! S de av dere som er redd fpr at det skal gjre vndt under en fdsel, det er ikke serlig godt nr morfinen gr ut etter operasjonen. S er det sagt! haha.

    Det er ikke bare dette som gjr at jeg personlig ihvertfall, syntes det er best fde vaginalt. Det er s utrolig mange flerne fordeler for barnet, og mten den mter verden. Det er medisinske grunner til at et barn har best av bli fdt vaginalt. Alt i fra at fostervannet i lungene kommer best ut ved fdes vaginalt, da selve fdselen bidrar til "dra" vannet ut av lungene til barnet. Til at en vaginal fdsel er mye mindre traumatiserende for barnet. Blodgjennomstrmningen i navlestrengen fr jobbet seg ferdig (ferdigere ihvertfall) ved en vaginal fdsel, enn nr en m haste barnet ut av mors mage ved keisersnitt. Det er ogs store fordeler for mor. Det er mye mindre risikabelt fde enn g igjennom en hel operasjon. sist men ikke minst, arret! Det er ikke serlig fint g med et skjevt, stort arr p magen. Om du m sy etter en vaginal fdsel, s er det vell ingen som glor deg oppi hna nr du gr p stranden i bikini. Jeg personlig bryr meg ikke om mitt arr, det er heller ikke serlig synlig, men det er alikevell noe du fr uansett ved keisersnitt. Magen/Livmora trekker seg saktere inn ved keisersnitt fdsel enn normal vaginal. Det kan oppst komplikasjoner som at livmoren blir pvirket etter ett s stort snitt. Jeg har vrt superheldig! Lite arr, magen trakk seg fort inn igjen, og jeg hadde ingen komplikasjoner eller infeksjoner i arret i etterkant.
    Men jeg har i ettertid slitt mye med kraftige mensensmerter (skal ikke pst si at keisernsittet er ansvarlig for dette, men det rimer litt?!). Helt til hyre p arret hovner omrdet opp nr jeg har mensen og egglsning og jeg blir skikkelig m langs hele arret nr jeg har mensen/egglsning.

    Dere m ikke tro at et keisersnitt i seg selv bare er snipp, snipp s er du ferdig, her er en frisk unge! S her har du bde fysiske og psykiske "plager" med et keisersnitt. Hvordan jeg opplevde det, og hvorfor det er s viktig for meg kunne fde normalt n med lillebror. S hper jeg at jeg gjerne hjalp noen, og ikke skremte andre enda mer.

    S tilbake til svaret mitt; Jeg gleder meg til fde normalt!

    Mitt frste mte med Mathias og Oliver etter operasjonen (Nede p observasjonen)

    JEG VIL OGS PPEKE:
    Jeg er ingen ekspert p dette omrdet. Dette er mine erfaringer og tanker. Jeg vet at en vaginal fdsel kan vre feil valg for enkelte av en medisinsk rsak. Jeg har ikke tatt med i beregning verken totalruptur eller andre alvorlige fdelskomplikasjoner. Jeg forstr ogs at noen m ta keisersnitt av medisinske rsaker, som meg. N snakker jeg om personer som har en generell fdselsangst. At det i enkelte tilfeller er det beste gjre, skal jeg aldri tvile p. Jeg er ingen lege, og jeg snakker veldig generelt. Jeg er ogs for at folk som har vrt i fdsel i mange timer, har avfring i fostervannet og andre ting som tilsier at en normal fdsel vil vre skadelig br ta hastekeisersnitt. Jeg beklager om folk fler seg trkket p, eller har lyst hive i trynet p meg at ting ikke alltid er s "rosenrdt" og enkelt, at dette er personlige tanker om fdsler. Hvordan jeg ble pvirket av et keisersnitt. Hvilke flelser jeg satt igjen med etterp, og hvordan det pvirket meg til tenke n i dette svangerskapet. Jeg prver p ingen mte si at om du har fdselsangst vil ha keisersnitt, at du er ei pingle eller noe snn. Jeg vil bare sette lys p det som ofte blir glemt nr en tenker p fdsel. Nettopp den frste, dyrebare tiden du aldri fr igjen. Jeg vil bare at folk skal tenker etter hvor viktig den stunden er! Ikke ta den for gitt! (:

    Hva tenker du om fdsel?
    Har du fdt fr, og vil du g igjennom det en gang til?
    Har du tatt keisersnitt?
    Satt du ogs igjen med flelsen av bli frarvet noe dyrebart?

  • Publisert: 28.11.2012, 12:00
  • Kategori: Tanker
  • 12 kommentarer
  • 12 kommentarer

    Ida

    28.11.2012 kl.13:51

    Jeg hadde ogs kjempestort nske om fde vaginalt. Det fikk jeg ogs, men jeg skulle noen ganger nske det hadde blitt ks. Ja, man er drlig etterp, men det kan man vre etter vaginal fdsel ogs. Jeg fikk alvorlig svangerskapsforgiftning, og med en fdsel som varte nesten 24 timer, var jeg s drlig da ungene kom, at jeg ikke fikk vre sammen med dem. De kom i uke 36+0 og veide +-2,2 kg. Fikk sagt fort hei, og holde litt (etter at de ble tatt ut til barnelege for sjekk), fr de ble kjrt til nfi. Dagen etter fikk jeg dem inn p rommet i noen minutter og p kvelden ble jeg trillet bort til dem en liten tur. Jeg er sikker p at jeg ville kommet med raskere ved keisersnitt, da jeg ikke ville brukt opp alt jeg hadde av krefter p fdselen. Hadde skyhyt blodtrykk i flere dager etterp, og fikk svidt lov til vre utenfor rommet. Fikk ikke morsflelse med en gang, fordi jeg og kroppen var s utenfor at jeg hadde mer enn nok med meg selv.

    Jeg har lyst til fde igjen for f en opplevelse slik du beskriver, men er klar over at det ikke er garantert at det blir slik. Hper du ogs er klar over det:)At selv om du fr fde vaginalt, er det ikke sikkert det blir slik du tenker deg.

    Eline

    28.11.2012 kl.13:55

    Interessant hre det fra den synsvinkelen, det har jeg aldri tenkt p fr! Skal ha det i bakhodet nr jeg en dag kanskje skal ha barn :)

    tilyn

    28.11.2012 kl.15:41

    wow gratis, jeg nsker meg ogs tvilling :) jeg hpe jeg kan f det.

    Mamma Moen

    29.11.2012 kl.16:51

    tilyn: ;)

    Mamma Moen

    29.11.2012 kl.16:51

    Eline: (:

    Mamma Moen

    29.11.2012 kl.16:53

    Ida: Ja, s klart. Det var det jeg prvde f frem ogs, at jeg tok forbehold om medisinske rsaker som kunne gjre at en vaginal fdsel ikke er det beste. Jeg er fult klar over at jeg ikke er garantert en slik opplevelse, men om alt ligger tilrette for det, s vil jeg gi en innsats. Selv om en vaginal fdsel gjerne ikke ender i rosa elefanter og tryllestv, men jeg har ihvertfall gjort en innsats. Det for meg er viktig! (:

    Cathrine

    30.11.2012 kl.21:16

    Vel, jeg ville ha ks fordi jeg var redd for revne osv. men likevel valgte jeg fde vaginalt. Jeg hadde en lang og tff fdsel, som jordmdrene sa. Barnet mitt var nesten 4,5 kg, kom med hnden foran hodet og skuldrene roterte ikke den siste roteringa. Det endte opp som jeg var kjemperedd for, med at jeg revnet ganske bra. Nr han kom ut flte jeg absolutt ikke at jeg fikk noen premie for arbeidet. Sliten, uten svn p mange mange timer og jeg mistet i tillegg ganske mye blod s holdt p svime av hele tiden. Har ftt framfall i skjeden p grunn av tff fdsel. Det er noe jeg m slite med resten av livet som ikke heler seg selv. Kan opereres men som regel fr samtlige tilbakefall. Eventuell neste vaginal fdsel vil gjre det verre. Er vel ikke s rart om jeg nsker meg keisersnitt neste gang? Jeg tr i allefall ikke fde normalt igjen.

    Mamma Moen

    02.12.2012 kl.13:34

    Cathrine: Da er det ikke rart at du nske ks ved neste fdsel. jeg forstr deg kjempe godt. Det er alltid en negativ side med begge deler, og som jeg prvde poengtere i teksten ogs, s er jeg klar over at det kan g galt p mange mter. Alikevell s fler jeg som sitter med et ks bak meg at det er verdt satse. Jeg ville ogs bare komme frem med ting som en gjerne ikke hrer nr det kommer til ks. Nr folk snakker om det, s blir det fremstilt som om det er den letteste mten fde et barn p, og p mange mter s er det desverre ikke det. Jeg er ogs glad for at forrige fdsel ble ks, med tanke p hva en vaginal fdsel kunne bety for oss. Men flelsen jeg satt med etterp gjr at jeg brenner enda mer for en vaginal fdsel denne gangen. S det jeg i grunnen ville frem til var sette lys p hvor tungt, hardt og vondt det kan vre med et ks ogs, og risikoen som ogs ligger bak en s stor operasjon. Jeg ser jo at i ditt tilfelle s hadde ks vrt et bedre alternativ, og det er det jeg ville frem til ogs. At det finnes ganger hvor ks er bedre for bde barn og mor. Det er ingen tvil om at noen situasjoner tilsier ks. For meg, som jeg sikkert har nevnt 4 ganger, var det virktig sette lys p de "drlige" sidene med et ks ogs (: S hper jeg inderlig ikke at du tok det innlegget p feil mte. Noen burde ftt ks, og det forstr jeg kjempe godt! S hper jeg virkelig at ved en evnt. nestemann, at du fr den fdselen som er best for dere, og at du blir hrt (:

    Camilla

    02.12.2012 kl.19:47

    Flott innlegg, Ann Helen! Syns det er bra at du skriver om temaer som dette og forteller om din opplevelse. Har selv 60 dager igjen til min frste fdsel og er veldig spent p hvordan det blir. Er ikke spesielt nervs, mer spent. Under hele svangerskapet s har jeg bare hpet at jeg slipper keisersnitt nettopp pga disse grunnene du belyser her. Alts, selvflgelig s m man ta det som kommer og gjre hva som er best for mor og barn i akkurat den situasjonen der og da. Men hvis jeg hadde ftt valget s hadde jeg valgt vaginalt. N er det jo snn at jeg ikke aner hva jeg gr til (og godt er vel deg hehe) men er spent p oppleve hvordan kroppen selv skal jobbe seg gjennom dette. S n blir det spennende se hvordan det ender;)

    Mamma Moen

    03.12.2012 kl.20:02

    Camilla: Ikke sant. Er utrolig spent selv til se hva kroppen min klarer prestere nr den tid kommer! S bra at innlegget kom til nytte for folk, ingenting er bedre (:

    Cathrine

    03.12.2012 kl.21:07

    Neida tok det ikke feil:) Er posivite og negative ting ved begge, men selvsagt er det best p den naturlige mten om det gr bra:) Hper det gr bra for deg og det gjr det sikkert med s positiv innstilling som du har:) Jeg grudde meg ikke til fdselen i forkant, men kom ut av det med skrekken hehe.... Kroppen er jo laget for fde:)Skulle nske en naturlig fdsel til jeg ogs om jeg blir gravid igjen p grunn av alt det positive for barnets del, men tr ikke:(

    Renate

    08.12.2012 kl.21:39

    . Jeg er ogs gravid, og 33 uker p vei med mitt frste barn. Jeg er ikke av de som har fdselsangst. Tvert imot! Jeg gleder meg til fdselen og det oppleve noe slikt. Jeg er selvsagt veldig klar over at det kommer til bli det mest smertefulle i mitt liv s langt, men ogs det beste! S jeg kan ikke annet enn glede meg og hpe jeg kan fde normalt :) Det regner jeg ogs med at jeg kan :) (med mindre det skjer noe prekrt da selvsagt..) :) S skjnner veldig godt tankegangen din :)

    Skriv en ny kommentar

    hits