Ann Helen Moen

Ikke hver dag er like fantastisk..

  • Publisert: 14.11.2012, 14:47
  • Kategori: Mathias og Oliver
  • I dag er ingen god dag. Jeg er så utrolig sliten og utkjørt. Det føles som om alle nerver i hele kroppen verker, og jeg har lyst å grine av utmattelse. Jeg kjenner jeg orker så utrolig lite, og øynene mine skriker etter søvn!

    I natt var det totalt opp ned på alt. Det begynte i går kveld da Mathias våknet forskrekket akkuratt da vi skulle legge oss. Prøvde iherdig å få han til å sovne igjen i egen seng, men da han ikke ga seg ga mammahjertet mitt etter og vi tok han inn i vår seng.
    Det tok ikke mange timene før Oliver bræler og flipper totalt ut når Per henter ham. Eneste som hjelper da er å ligge godt inntil mamma mens han holder rundt meg. Det er deilig å sove slik, men med 1 mann, 2 gutter og en gravid mamma i en 1.80 seng, blir det fort ubehagelig og trangt.

    Ikke stopper det der heller. Klokken var nærmere 5 i natt/dag tidlig, da Oliver rett å slett slo seg totalt vrang. Han lå å vrei seg i alle slags rettninger og slo til med et øreskjærende skrik. Gråt og gråt. Ingentig hjalp. Prøvde å trøste han, men det var absolutt ikke det han ville. Prøvde å kose han på ryggen, heller ikke det fungerte.
    Jeg tok han da med meg for å skifte bleie på han, se om han var sår eller noe, men det var heller ikke det. Heldigvis roet han seg litt. Satte oss i sofaen, ga han en yoghurt for å se om det gjerne var fordi han var sulten. Han gapte å spiste, så en sliten mamma håpte at vi kunne gå å legge oss igjen etterpå.

    Der tok jeg jammen feil. For Oliver hadde ingen planer om å legge seg igjen. Tok han inn på rommet, og der var det like mye leven som sist. Heldigvis var Mathias trøtt og sov seg igjennom raserianfallet til broremann. Per derimot syntes ikke det var særlig stas da han skulle opp om en liten time for å gå på jobb.

    Hele kroppen min kortslutta, og jeg orket ingenting. Jeg lot han få skrike litt fra seg før jeg med seier klarte å gi han smokken. Heller varte ikke det lenge, og Per prøvde å få ham til å roe seg. Tilslutt tok Per å hentet dyna hans, la han i enden av senga vår, og pakket han inn. Da tror jeg den lille kroppen hans sovnet av utmattelse.

    Slik sov han frem til rundt kvart på 8. Da var det bare å vekke broremann på en brutal måte med å sparke han i ansiktet! Snille unger. Heldigvis var det ikke særlig hardt og Mathias våkna bli som en sol!
    Mamma derimot ville ikke stå opp. Kroppen var ikke helt klar for en travel morgen. Så opp i tripp trapp stolen med hver deres liten ekse med rosiner.
    Så fikk mamma 20 min ekstra for å innhente seg til en hektisk morgen.

    Når jeg står opp går alt på rutine. Enn har ikke tid til å tenke over hvor sliten man egentlig er, fordi jeg ikke får tid til å sette meg ned å kjenne på følelsen. Det er når jeg først kommer på jobb, spiser frokost og får slappet litt av at jeg kjenner hvor tibg kroppen er. Hvordan vær en nerve skriker etter oppmerksomhet!

    Jeg klistrer på et smil og møter kundene tappert. Det går fint da, for da er jeg opptatt med noe. Noen som trenger meg, og jeg glemmer hvordan alt bare skriker etter mer søvn. Når det blir rolig derimot, og jeg har mulighet til å sette meg ned i noen minutter, da kjenner jeg tårene presser på og jeg vil bare gi opp!

    3 timer igjen, 2 timer igjen, og nå halvannen time igjen. Jeg skal klare å holde ut. Skal komme meg til bhg og hente guttene, lage middag, bade guttene og ikke minst leke med dem før det er en ny kveld, og guttene skal legges. Det er da, da har jeg tid til å bryte sammen i sofaen. Tid til å høre på kroppen min hva den har bruk for. Da har jeg endelig tid til å slappe av.

    Ikke at jeg gjør det. Jeg har ikke tid. Ikke tid fordi da skal bloggen, facebook, mailen og avisene sjekkes. Da får jeg plutselig et stort behov for å sette meg i dyp konsentrasjon over photoshop. Jeg tar meg ikke tid til å slappe av. Jeg sier til meg selv gang på gang at jeg må legge meg tidlig. Likevel drar jeg den til 11.00-12.00 før jeg drar den utslitte kroppen min til sengs.

    Jeg angrer like mye hver gang guttene våkner og vi er på den igjen. Liten plass, lite søvn.

    Det har skjedd flerne ganger. I dag derimot tar det kaka. Jeg kjenner det brenner i hele kroppen, og jeg er helt ærlig når jeg sier jeg har lyst å gråte.
    Noen dager er det tungt å være mamma. Tungt å være gravid. Å ikke minst være begge deler.

    I dag er det ekstra tungt. I dag vil jeg lytte til kroppen min. Må bare bli ferdig med å være mamma først. Eller ihvertfall mamma til våkne unger!

    Hva skjedde?

  • Publisert: 14.11.2012, 14:47
  • Kategori: Mathias og Oliver
  • 5 kommentarer
  • 5 kommentarer

    lilletrille13

    14.11.2012 kl.20:45

    Huff, du må ta deg tid til å høre på kroppen din.. Tenk på den nydelige lille i magen din :) Trenger ro den også :)

    Stor klem <3

    Mamma Moen

    14.11.2012 kl.21:42

    lilletrille13: Ja, så klart. Men en smule vanskelig når enn har to smårollinger som kjører eget løp ;D
    Åhh, kjenne meg sånn igjen!

    Me har og hatt någen sånne netter den siste tiden, og det e med et tappert smil om munnen eg går på skolen for å prøve å gjør litt arbeid i det minste.. Men herregud så tungt det e. Du e FLINKE Anni, så voldsomt flinke! <3

    Ser og tilbake på bildene fra når mine va små, tenk at de har våre SÅ små, og SÅ nye? Nå e de jo flotte gutter som både krybe, stabbe og prøve å få til ord. Eg e stolt av DEG og eg e stolt av meg sjøl. :D

    <3

    Jeanethe

    14.11.2012 kl.23:24

    Hei :) Nå er det lenge siden jeg har fått skrevet noe hos deg! :(

    Må bare si at jeg føler så med deg!! Sånne netter har vi også hatt flere av i det siste. Vi sover på samme rom som tvillingene i tillegg ,så når vi får slike netter hvor de plutselig begynner å gråte å ingenting hjelper bortsett fra å ligge inntil mamma er utrolig tøft! Vi har 1.50 seng, så to voksne og to små som helst vil.ligge på alle mulige stillinger blir det ikke mye søvn. Er ikke få ganger jeg sitter å dupper når vi leker hehe. Det er lov å gråte vennen :)

    Har gjort det selv når det er så lite søvn,jobb,husarbeid og to som krever sitt. Synes du dr kjempe flink! :) I går ble tvillingene mine 17 mnd, tiden flyr! God klem fra Tvillingmamma Jeanethe

    keowyn

    15.11.2012 kl.23:23

    Uff.. noen dager er og blir tunge! Håper dagen i dag var bedre! :)

    Skriv en ny kommentar

    hits