Ann Helen Moen

Sofia Moore, jeg er forelsket i deg!

  • Publisert: 27.06.2016, 09:43
  • Kategori: Sponset
  • //sponset

    Tenk at jeg skulle dytte deg inderst i skapet, og ikke ta deg ut på lenge.
    Det var ikke meningen, men da du kom på døra mi passet det ikke. Du passet ikke.
    Nå, etter snart 4 måneder i hardkjør kunne vi begge stolte tre ut av skapet.




    Nå begynner det er nærme seg 6 måneder siden jeg fikk en nydelig ballkjole fra Sofia Moore. Valget falt på en nydelig midnatts-blå ballkjole fra den klassiske kolleksjonen. Spent satt jeg i sofaen hjemme og ventet på den flotte St. Lucia kjolen som jeg hadde store planer om å bruke i min bonusmamma's bryllup som skulle stå i Mai i år. Jeg tror jeg satt litt for mye i sofaen og ventet for da kjolen kom var det veldig trist at den ikke passet. 

    Jeg la den fint inn i skapet og gikk all in for å kunne passe den til bryllupet. Så med hardtrening i gang var det bare å gi alt for at den endelig skulle passe til den store dagen. Treningen gikk supert, men i dette tilfellet kanskje litt for godt! Da dagen plutselig var her, og kjolen skulle på oppdaget jeg dessverre at puppene hadde forsvunnet med mye annet, og til min store forskrekkelse var nå drømme-kjolen blitt litt stor i utringningen. Jeg hadde selvfølgelig ikke prøvd kjolen på før dagen før, og fikk dermed ikke fikset den til dagen. Shame on me!

     

    Så nok en gang måtte jeg bare la min kjære Sofia Moore ballkjole ligge igjen i skapet, mens jeg tok på meg en annen for å feire dagen til natts ende. Heldigvis har jeg nå fått fikset den, om det bare er midlertidig, så kan den nå brukes, og hva passet ikke bedre enn å ta den på for å vise dere. Hvem blir ikke forelsket i en slik kjole sier bare jeg. Den sitter perfekt på kroppen uten å skjære ubehagelig inn noen plass. Den strammer på de rette plassene og til min store glede er den "padded" i brystene, noe som gjør at selv jeg med "mamma-pupper" kan slenge fra meg bhen og la jentene hvile godt i kjolen. 

    En annen ting som får meg til å få stjerner i øynene er at det godt og tykt stoff, så ingen ufrivilling nipple-slip eller vising av undertøy bakfra. Den klumper seg dermed heller ikke rart over gode valker eller annet, og selve snittet på akkurat denne kjolen er helt fanatstisk. Det er sydd profesjonelt, og alle folder i stoffet er lagt perfekt for å få den rette silhuetten. 

    Det er vell ikke vanskelig å forstå at jeg smiler bredt nå når kjolen ENDELIG passer!! Åh, for en glede! 

     

    Noe som også er veldig viktig når jeg velger å bestille slike ballkjoler på nett er at nettsiden virker profesjonell og at oppsettet på nettsiden gir meg lyst til å handle. De har så uendelig mange fine ballkjoler, og det var vanskelig å velge ut bare en som favoritt. De har ett kjempe godt oppsett for å se hvilken størrelse du skal bestille og vær utrolig nøyaktig når du måler, slik at du ikke ender opp som meg.
    Å for å gjøre ting enda bedre så kan du også bestille skreddersydd etter dine størrelser. Det er vell ikke bare meg som ikke er en standard størrelse på hele kroppen, og ingenting er som å endelig ha en skikkelig kjole som passer perfekt både over bryst og hofter! 

    Nå som bryllupssesongen er i full blomst, hva er vell bedre enn å kunne få en skreddersydd ballkjole til begivenheten. Nå får du ved bruk av min rabattkode -15% ved kjøp av en skreddersydd ballkjole hos Sofia Moore

    Rabattkoden er gyldig frem til den 31/8-2016!


     

    Min kjole kan du finne HER!

  • Publisert: 27.06.2016, 09:43
  • Kategori: Sponset
  • 2 kommentarer
  • Vi tok oss en liten mini-ferie.

  • Publisert: 06.06.2016, 21:11
  • Kategori: Hverdag
  • Hva er vel deiligere enn når sommerværet slår inn for fult og du tilfeldigvis har fire dager fri etter hverandre? 
    Nada, svada og ingenting. Hvertfall ikke når du plutselig kommer på at det sikkert er enda finere vær i Flekkefjord og at du kan pakke med deg både barn og voksne for å ta en liten mini-ferie. Vi er så heldige at barnas morfar har campingvogn nede i Flekkefjord, og siden feriedagene havner på ukedager så var campingvognen ledig. Så da kunne vi ikke annet enn å kaste oss rundt å komme oss av gårde. 

    Nå skal det sies at ting fort blir litt tungvindt for oss når vi skal pakke med oss alle barn og komme oss av gårde lenger enn 5 min kjøring. For vi er en familie på seks, med en helt vanlig Ford Mondeo med kun fem seter. Hvordan vi får ting til å gå rundt tenker du? 
    Jo, jeg bor med en slik spreking. Spreking tenker du vell vi allerede er med fire barn, men over gjennomsnittet sprek er han faktisk. Han er en slik spreking som sykler over alt. Over alt faktisk, for noe bilsertifikat har han faktisk ikke.

    Men det var ingen hinder at han måtte sette seg på sykkelen helt ned til Flekkefjord. Han gjorde det faktisk av fri vilje. Så noen timer før vi satte oss i bilen starten han å trø, og selv om vi var fremme først, var han overraskende rask med tanke på at han syklet den lange veien! Skikkelig flinking med andre ord. 
    Vi kom ned ganske sent, og det resulterte i sen middag og unger som ble lagt langt over leggetid! Men har man ferie, så har man ferie.

    Vi avslutet dagen med noe jeg vil påstå er den beste Margherita-pizzaen jeg har spist i Norge. Nede i Flekkefjord sentrum er den er svært sjarmerende liten pub helt nede med sjøen. Så mens vi ventet spent på Per bestilte vi mat.
    Etter en runde god mat, møtes vi ved campingvognen hvor både barn og mor la seg! Det skal sies at det var Per som syklet umenneskelige mange mil, men det var jeg som kjørte nærmere 2 timer med 4 barn.. Alene.. HELT ALENE! 

    haha. Neida, det gikk overraskende fint. Hvertfall til vi kom til Moi. Da var det som om noen putta penger på dem. Det er vell ikke helt utafor å si at jeg stengte ørene ett par ganger!? haha.

     

    I dag har vi faktisk ikke gjort så mye mer enn å sitte ute i sola og bare kost oss. Var en tur innom butikken, så vi har kost oss med både is og masse frisk frukt. Åhh, sola får frem godfølelsen. Guttene har små-badet litt, eller nå lyger jeg, det er mer vannkrig! Driver å fyller plastkopper med vann for å kaste på hverandre. Noe som gir en berg-og dalbane av følelser her. Noen ganger er det morsomt, andre ganger er det motsatt. HELT MOTSATT. Sånn verden-raser-sammen.
    Men vi overlever. Nå er det snart klart for god middag.

    Guttene gleder seg masse masse til å legge seg i dag, og når de er lovet at de skal få sove i telt i natt (rett utenfor) så kan en gjerne forstrå hvorfor. Men det skal også sies, at det blir nok sikkert nok en sen kveld på gutta-boys, for noe soving der inne har jeg lite tro på! 

    Ellers skal vi nyte tiden vi har her, og vurderer å ta turen ned til sørlandsbadet i morgen ettersom det er meldt litt lavere temperaturer og litt mer skyer i morgen. Blir nok supert for ungene å få badet fra seg litt. Det skal sies at hu mor gleder seg også litt!


     

    Følg oss på Snapchat: nelehnna
    Følg oss på Instagram: @mammamoen

  • Publisert: 06.06.2016, 21:11
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Jeg er stolt av å bo i denne kroppen

  • Publisert: 27.05.2016, 00:08
  • Kategori: Trening
  • Så var det gått enda nye 6 uker. 

    Da jeg skrev forrige blogginnlegg virket det som enden av visa var så ufattelig langt borte. Da jeg startet dette treningsprogrammet så jeg for meg hvor sent tiden kom til å gå. Jeg var jo så spent på hvordan det skulle gå. Ville jeg holde ut? Ville jeg se noe forandring? Ville jeg holde treningsguiden? 

    Ett lite øyeblikk så det mørkt ut da jeg begynte i jobb igjen, og ikke minst fingeren fikk seg en real omgang. På ett tidspunkt var jeg konstant sliten, og jeg orket ikke stort mer en arbeid og trening. Dagene endte med at jeg la meg i 21-tiden, og min kjære ble sittende igjen for seg selv i stuen. Ikke at han ble så veldig lei seg for at han kunne se og spille hva han ville, men vi mistet tid sammen som vi tidligere hadde. I tillegg så har jeg en ganske sporty kar som sykler mye, og som annen hver dag setter seg på sykkelsetet og blir bort i mange timer enkelte dager. 
    Heldigvis ble arbeidstidene mine bedre, og sakte men sikkert kom jeg inn i en grei rutine. Gjennom alt er jeg veldig glad for at jeg klarte å holde meg til treningen. Det var tider jeg bare ville drite i det, og andre dager hvor jeg ærlig skal si at det ble halvhjerta gjennomført. Men, det er bedre at det er gjort i 50% gass enn ikke gjort i det hele tatt. 

    Heldigvis ble ting bedre, og jeg hadde mer energi og overskudd til både barn og kjæreste. Det ble også lettere og trene, og faktisk yte mer en bare 50%. 



    Så før jeg viste ordet av det hadde jeg faktisk gjennomført min siste økt i det 12 uker lange treningsprogrammet til Sophie Gray. Det var veldig rart å være ferdig, men likevel var det spennende å se at jeg ikke bare hadde klart å gjennomføre det, men det viste seg også at det var en del forandring. Når du gir så mye for å forbedre helsen din, så er det uten tvil utrolig kjekt å se forskjell. Min hovedgrunn for å begynne og gjennomføre dette var for å bli sunnere, ta mer bevisste valg og ikke minst oppnå en sunn og sterk kropp. Hvilket tall som viste seg på vekten hadde aldri noe betydning, selv om jeg skal si at det var kjekt å se ett godt og gammelt (pre-pregnancy) tall lyse opp mot meg. For å understreke så har jeg ikke gått ned mange kiloene, men igjen, det var aldri poenget heller. Jeg ville se forandring i fysikk, utholdenhet, styrke, kosthold og centimeter. Det var viktigere for meg å se at det forsvant centimetere på de rette plassene enn at vekten viste ett tall jeg kun hadde hatt før graviditeten med Naomi. 

    Å det er så FORBANNA kjekt å se at det funker! 

    Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er så forbanna stolt over at jeg har vært så streng med meg selv når det kommer til treningen, og at jeg har gjennomført programmet når det skulle være ferdig. Også er jeg så sinnsykt stolt over hva min kropp kan. Ikke kan den bare lage og bære nydelige barn, men den kan gjøre dette. Jeg er så stolt av å bo i akkurat denne kroppen! 

    All ære til kroppen min for å være den forbanna gode maskinen den er, men også mye av æren skal gå til Sophie Gray for ett fantastisk treningsprogram som ikke koster skjorta, som ikke krever masse dyrt utstyr og som er gjennomførbart for en travel firebarnsmor i en litt krevende jobb!  

    FØR bilder finner dere i tidligere innlegg som du kan lese HER!

    Jeg tenker å komme tilbake med litt info om hvordan kostholdet har vært, og hvordan jeg har klart å motivere meg selv til å fortsette.
    FØLG MED! :)

  • Publisert: 27.05.2016, 00:08
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • Halvveis i treningsprogrammet - Slik ser kroppen ut nå

  • Publisert: 14.04.2016, 21:52
  • Kategori: Trening
  • For de av dere som har følger meg på Instagram har sikkert fått med dere bildene jeg delte i går. Det var inget annet enn kroppen dagen jeg begynte på treningsprogrammet, og kroppen i går. Da var jeg begynt på andre halvdel og jeg må si at forandringen er stor. 
    Ikke nødvendigvis -20kg og superkropp, men det ligger så mye mer bak. Kroppen min er 20 hakk sunnere, og det skal mye til for å ikke se at kroppen er forandret. 

    Jeg begynte reisen etter ett ønske om å bare kickstarte kroppen litt før jeg skulle ut i jobb igjen. Etter måneder på sofaen og en hverdag bestående av hva enn jeg måtte ønske på tallerkenen, innså jeg at det kanskje ville være litt greit å få beveget kroppen igjen. Vekten viste fremdeles ett par kilo over vekt før siste graviditet, men dette var ikke noe jeg hang meg opp i. Jeg begynte ikke å trene fordi jeg syntes jeg var tykk eller fordi jeg ikke var fornøyd med kroppen. Jeg var bare ikke lenger fornøyd med å være så slakk, usunn og ha for lite energi til å gjøre annet enn å slappe av hele dagene. 

    Ettersom at det er 6 munner å fø i denne familien, skal jeg ikke skryte på meg noe spesielt vid og god økonomi, så den eneste muligheten jeg hadde for å være aktiv ville være i min egen stue. Jeg vurderte første og starte med å bare saumfare youtube etter noen kanaler som hadde noen korte og gode økter, slik at jeg fikk trent mens Naomi hadde den lange hvilen sin. Med utrolig (utrolig!) dårlig kondis og anstrengelsesastma som sitter igjen fra ungdomsskolen, kunne jeg bare se langt etter en frisk løpetur etter ungene var i seng, eller å løpe opp og ned bakker med noe barnevogn. Her er det mer styrke som faller i smak, og det er greit å begynne med noe en kan mestre, enn å ville gi opp allerede første dagen. 

    Som jeg har nevnt i tidligere innlegg så falt valget på Sophie Gray's trenings-guide og aldri før har jeg vært så fornøyd med et treningsprogram. Her trengte jeg ikke noe ekstra utstyr utenom min egen kropp, og det var overkommelige øvelser som likevel utfordret kroppen. 

    I Sophie's trenings-guide stod det i begynnelsen at det ville være kjekt å ta bilder av kroppen underveis. Ikke bare ville det være kjekt å se forandringene, men også kunne gi en ekstra motivasjon fremover når du så at kroppen ble bedre trent. Så første dagen stilte jeg meg stolt opp foran kamera med selvutløser og smilte bredt. Jeg var usikker på hvor mye forandring det ville være, og var spent på om jeg ville se forandringen fort eller om det ville ta uker. 

    For å si det slik, jeg var ikke mye fornøyd når jeg så de første bildene etter jeg tok dem. Foran meg på skjermen så jeg ikke en overvektig ung kvinne, men en svært usunn en. Jeg skal ikke lyge, jeg har vært stolt av å si at denne kroppen hadde båret og født fire friske og fantastiske barn. Så når folk ga meg komplementer for kroppen tok jeg i mot med et halv-kleint smil om munnen. Jeg syntes det er viktig å være stolt av seg selv, uansett hvordan du ser ut. 

    Tonen var en annen når jeg så disse bildene. Jeg var alt annet en stolt. Denne flotte kroppen min som har båret frem fire perfekte barn falmet bort foran øynene mine og jeg var for blind til å se. Det som møtte meg var noe annet. 
    I dag ser jeg på denne kroppen med annet enn stolthet. Ikke fordi jeg så på meg selv som tykk, eller at den ikke hadde gjort jobben sin som rugemaskin, men fordi personen inni den kroppen ikke tok vare på den! Jeg tok den for gitt!

    Jeg ser på disse bildene av meg selv og vil unnskylde den for alt det usunne jeg dro den gjennom. Alt denne kroppen hadde gitt meg, og jeg tok den for inget annet enn et etui. 
    Denne kroppen har ikke bare gitt meg 4 fantastiske barn, men også gitt meg muligheten til å være aktiv, gå og løpe. Med og uten barna. Nå ser jeg på denne kroppen og er så glad for at jeg ikke lenger tar den for gitt!  Denne kroppen har gjerne båret de fire mest fantasiske ungene i verden, men den skal bære meg resten av livet, og den skal settes pris på! 
    Ja, selvfølgelig med sjokolade og kaker innimellom, men viktigst av alt skal den beveges på!

    Så du kan si at jeg satte kroppen i sjette gir og satte i gang. Ikke bare med trening, men også med å tenke på hva jeg pyttet i munnen. Snop og andre godsaker er forbeholdt helgen, og dagen skulle pakkes på med sunne og gode frukter og grønnsaker. Jeg starter ALLTID dagen med en smoothie, og plutselig så jeg alle muligheten i stedet for begrensningene som kom med sunt kosthold.

    Noen uker inn i treningen bestemte vi oss også for å prøve vegeterianer/veganer-livsstilen. Ungene spiser fremdeles vanlig pålegg og de får spise det de har og vil i barnehagen. Vi har bare tatt bort kjøttet i fra middagen eller lagt vanlig mat til dem, og uten kjøtt til oss. Så her hjemme har vi snudd sjokolade-livsstilen helt om og har funnet så mye glede i alt det gode som finnes der ute. 

    Dermed kan jeg nå se på gårsdagens bilder med et STORT smil om munnen. Ikke fordi jeg har gått ned 20 kilo (for det har jeg ikke), men fordi den kroppen som nå er avbildet er en sunn kropp. En kropp som blir beveget, spiser sunn mat, men også en kropp som vet å sette pris på lørdagen <3
    Denne kroppen er jeg stolt av, fordi den er fortjent og den er min. Jeg tar endelig vare på kroppen min igjen, etter nesten to år uten trening har jeg igjen satt i gang spakene og det er så uendelig deilig å bruke kroppen på en god måte igjen!



    JEG TRENER FORDI JEG ELSKER KROPPEN MIN, IKKE FORDI JEG HATER DEN! <3

  • Publisert: 14.04.2016, 21:52
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • Når du blir satt litt tilbake

  • Publisert: 05.04.2016, 11:44
  • Kategori: Trening


  • I går var jeg så uheldig å kutte meg ganske alvorlig på lillefingeren mens jeg var på jobb. 
    Vi holdt på med å gjøre klart til stenging, med å vaske alt utstyr. Uheldigvis imens jeg stod med oppvasken, så klarte jeg å spyle sjokolade sirup over hele veggen, og skulle bare vaske av veggen for å få det gjort med en gang. Jeg er opptatt av å få gjort mest mulig ting på en gang, slik at jeg blir fortere ferdig. Jeg liker å holde ett visst tempo igjennom min arbeidsdag, og i går var intet unntak. På den veggen jeg skulle vaske har vi slike tunge stål-hyller, hvor selve opphenget til hyllene er hule, slik at du kan justere hyllene etter ønsket høyde. Så mens jeg så flittig vasket meg bortover veggen har ikke tanken slått meg at jeg burde være mer forsiktig. Så før jeg viste ordet av det hadde jeg klart å kjøre lillefingeren opp i det hule opphenget. Jeg skal ærlig si at jeg ikke syntes det var så utrolig vondt, jeg tenkte at jeg muligens hadde trengt ett lite plaster fordi jeg hadde skrapet meg opp litt, men det viste seg fort å være en del verre enn ett overflate-skrubbsår. Det gikk ganske tydelig dypt inn mot benet og det silblødde. Jeg listet meg bort til hun ene og spurte pent om et litt stort plaster, men vi innså vell ganske fort at det muligens måtte sys. 

    Det hele var faktisk ganske komisk. Her kommer jeg etter bare en liten uke i ny jobb, og det hele ender med en liten "arbeidsulykke".
    Jeg dæver.
    Det er så min flaks å få til noe slik. Heldigvis så så det 100ganger verre ut en det var, men for sikkerhetsskyld satte jeg meg i bilen for å sjekke om det måtte sys. Det er jeg glad for at jeg gjorde for det endte med 4-5 sting. Ikke akkurat dødskult å sy, men det gikk fort for seg.

    Så hjem kom jeg i går kveld fem sting rikere. Så i dag blir nok opplæringen tilpasset slik at jeg slipper å bruke lillefingeren mest mulig. Det er rart hvor utrolig mye du bruker den lille fingeren der uten å være klar over det. Prøv å tegn på den øyenbryn uten å bruke den. 



    Så når jeg våknet i dag og innså at jeg hadde treningsdag på planen begynte jeg å tenke om jeg heller burde ta med treningsfri ett par dager, ihvertfall til fingen har fått roet seg litt ned. Den er faktisk nesten dobbel størrelse (okey, jeg overdriver litt, men den er tykk), og for å kunne beskrive det mest mulig, så er den i en konstant "Britisk te-fing"-vinkel. 
    Men så innså jeg at jeg skulle dra på meg treningsklærne og bare hive meg i det. Jeg kunne heller ta det rolig, og bytte ut de trinnene som ikke var forenelig med en "ødelagt" fing. Armhevinger gikk overraskende bra, men når det ble mye hopping og slik så tilpasset jeg det til andre trinn som ikke gjorde at fingen pulserte i takt med hjertet! haha. Så isteden for jumping-jacks gjorde jeg heller calf-rise, og byttet ut hele dead mans burpees med armhevinger med stopp. Altså armhevinger hvor du tar hendene av gulvet når du er nede på matten. Mye hopping og veiving med armene er ikke en god idé innså jeg kjapt. Å når jeg følte at fingeren pulserte litt ekstra, tok jeg det heller roligere og lot fingen "bestemme" tempoet. 

    Det er utrolig viktig å høre på kroppen. Enten det er hodet, hele kroppen eller bare en liten finger som verker. Jeg vil tross alt kunne bruke fingeren normalt etterpå, og vil helst ikke se at jeg må sy såret på nytt eller får infeksjon pga overbelastning! 



    Så ellers vil dagen forløpe som vanlig! Akkurat slik jeg liker det!

    Ha en fantastisk tirsdag videre <3 

  • Publisert: 05.04.2016, 11:44
  • Kategori: Trening
  • 3 kommentarer
  • hits